Kullgrop nr 1 ligger lengst vest. Den er tydelig og klart markert. Det vokser høyt gress i området ettersom skogen en ryddet, så den kan være vasnkelig å se om sommeren. Det ble påvist trekull med jordbor. Gropa er oval, orientert Nv - SØ. Ytre lengde 8,6 m, indre lengde 6 m, ytre bredde 7 m, indre bredde 5 m, dybde 0,7 m. Kullgrop nr to ligger ca 25 m øst for grop nr 1. Kullgropa er oval og tydelig markert, med voll rundt hele. Gropa er relativt smal i bunn. Det ble påvist trekull med jordbor i bunn av gropa. Ytre diameter 6,8 m, indre diameter 4,6 m, dybde 1 m. Det ligger en trestammer på vollen i NØ.
Rundhaug, klart markert. S-kant avskåret av dyrket mark. N-kant også avskåret. Her blomsterbed. Ellers virker haugen urørt. Bevokst med gress. På toppen noen mindre kirsebærtrær. Mål: N-S 5m, Ø-V 8m, som tilsvarer haugens opprinnelig d. H ca 1m. På haugen har stått en notbu for laksefisket i elva. Bua var felles for alle brukere på Møll ytre. Det var flere av disse buene langs elva, alle felleseie for de respektive brukere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop beliggende i svakt hellende vestvendt li.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 4 m.Indre mål: 1,80.Bunnform: Oval, trolig opprinnelig sirkul¿r, mål Ø-V, 2,20 m, mål N-S 1,50 m. Kullgropen har tydelige voller, mest markert mot søndre halvdel. Trekull påvist ca. 0,20 m under overflaten.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. Ved registreringen i 2005 fremgår følgende beskrivelse: "Jernvinneanlegg bestående av en slagghaug (nr 1) og to kullgroper (nr 2 og 3). Den ene kullgropa (nr 2) ligger inntil veg og delvis gjenfylt. Den andre kullgropa ligger innenfor gjerdet til et område som er tilrettelagt som friluftskirke, "Kyrkjesletta", se ID 62883.". Ved registreringen i 1987 ble det påvist ytterligere to kullgroper, jf. planskissen Narmo 1996:217 lokalitet 28.
"På et Ø-V-gående høydedrag: Rundhaug, dårlig markert. Synes å ha vært bygget av jord og stein. En del stein i dagen. Nesten utpløyd.D ca 5m, h 0,3m. Ca 20m lenger V og lavere i terrenget: Forhøyning som kan være en utpløyd gravhaug. Ca 30m lenger S, litt oppe på en knaus: Forhøyning som tegner seg tydelig i terrenget, men som er ujevnt markert. Virker avkuttet i NNV og NØ.Tvm ca 4m.Antakelig naturdannelse."
Under en arkeologiskregistrering for ny E39 i 2017, ble høyden som lå inne i askeladden maskinelt sjaktet av Joakim Wintervoll. Høyden viste seg å være naturlig berg med partier av forvitret berg. Høydene rundt ble også undersøkt, men det var ikke mulig å finne igjen noe som passet den originale beskrivelsen. Kulturminnet regnet dermed som tapt eller ikke mulig å gjenfinne og statusen ble endret.
Fornminne : Fornminnet er en tuft av stallotype. Tydelig men lav voll, svakt nedsenket Ytre mål 6 x 5 m, orientering NV-SØ. Formen er tilnærmet rund, vollen er opp til 1 m bred og 0,10 m høy. Intet sysligt ildsted men merkes med stikk med kniven. Vollen er skrå på yttersiden, men bratt avskåret inne i tuften.
Her lå tidligere 3 hauger. Bare den enes plassering kunne påvises nøyaktig. Den var klart markert, rund og bygget av fin sand. D ca 12m, h ca 2m. Haugen ble fjernet ca 1962 av veivesenet. Ingen funn ble da gjort. Haugen skal ha vært en av tre hauger som hadde ligget etter hverandre langs høyderyggen, 1 stor og 2 mindre. Den påviste haug skal visstnok være en av de mindre. I den store haugen skal det være funnet en gullbetalingsring under potetopptaking i forrige århundre (1861?). Følgende er tilføyd av Torfinn N. Hageland: Den store haugen hette Lundehaugen. Lundehaugen hadde så bratte sider at en mann hadde vanskelig for å komme opp på den. Det var i 1859 Lundehaugen blei utgravd, og det kom for dagen ei tidligere plyndra steinkiste der det lå en glatt gullring av simpelt arbeid.