Funn av 7 strukturer på et jorde hvorav 1 er definert som et stolpehull, 1 er definert som en mulig ildsted og 5 fremstår som strukturer med udefinerbar funksjon. Grunnforholdene i området består av et 0,3 - 0,4 m tykt pløyelag etterfulgt av fin rødlig sand med innslag av småstein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av en struktur med udefinerbar funksjon. Grunnforholdene i området består av et 0,3 - 0,4 m. tykt pløyelag etterfulgt av grå leire.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær struktur bestående av kullholdig masse og rester av ubrent trevirke. Diameter: 0,80 m. Koordinater: X 6673236 Y 567373
Område med 17 strukturer hvorav 5 er tolket som kokegroper el. ildsteder, 9 er tolket som kulturlagsrester samt tre strukturer med udefinerbar funksjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, ligger ca. 40 m nordøst for kant av eksisterende massetak/steinbrudd. Ligger på et flatere parti i vestvendt li. Markert grop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop. Markert grop, traktformet. Vollen markert mot sør, for øvrig mer utflytende. Noe stein i kantene. Påvist kull i gropa. Ikke påvist slagg i nærområdet. Indre diameter: ca. 4,4 m, dybde: ca. 0,8 m. Kullgropa ble utgravd av Innlandet fylkeskommune i juni 2021. Fjernet.
Beskrivelse fra lokalitet:
En enkelt kokegrop, C-14-datert til 785-421 f. Kr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulært i plan, med målene 120 x 115 cm. Fyllmassen bestod av mørk gråbrun, meget kull- og steinholdig sand iblandet noe humus. En del av steinene bar preg av å være brent. Største dybde 28 cm. Ukalibrert datering 2495 +/- 50 BP.
Undersøkelser
Registrert av Byantikvaren i Oslo mai 2005.
Referanser
Registreringsrapport, tilgjengelig hos Byantikvaren i Oslo.
Orientering
Planområdet ligger mellom Holmenkollveien i vest og Bjørnveien i øst. I nord avgrenses det av dels Henrik Backers vei, og dels bolighus med hager. I sør avgrenses det også av bolighus med hager.
Terrengbeskrivelse
Innenfor planområdet er det gjerder og flere bygninger og anlegg: ett klubbhus, privathus, tennisbaner og svømmebasseng. I sør er planområdet flatt, mens det i nord og vest heller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av 1 kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær grop uten markert voll. Gropa er lite synelig i terrenget. Dyrka mark i syd og veg i vest har skadet gropa noe. 0,20 m. tykt kulllag påvist. Lengde: 5,80 m Bredde: 5,40 m Dybde: 0,90 m
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin av stort borgtårn, reist i Håkon Håkonssons regjeringstid, evt. ca. 1234. Norges største tårngrunn, ca 360 m2. I Hirdskrå fra seinere 1200-tall omtales "Mjossar kastala" som statlig fengsel for Oppland.
Langs holmen går det en klipperygg med dype, parallelle grøfter. Nicolai Nicolaysen skriver i "Norske Fornlevninger" (1862-66) at grøftene synes for det meste å ha blitt skapt ved menneskehånd, dvs. at man har tatt ut bygningsstein til borgtårnet herfra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin av stor tårnbygning, utv. 18 x 20 m, kistemurenes tykkelse ca 3 m. Materiale hovedsakelig kalkstein. Murene bevarte i en høyde av 3-4 m, tilsv. tårnets kjelleretasje. Funn av kvaderstein til hjørner og vinduesinnfatninger. Kjelleretasjen med vinduesåpninger mot Ø og S. Fundamentrester etter trapp på Ø-siden indikerer port i Ø-sidens annen etasje. I V-veggen en avløpskanal, evt. for privet. Sperremurer tvers over øya tidligere registerert men er ikke synlig i dag.
Lengst i SV: Fornminne 1: Gammetuft (fjøs) 1880 - 1900, godt synlig, gresslette, rektangulær N-S 5 m, Ø-V 4 m. Vollhøyde 60 cm. 2 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Mur etter laebygning (reisverk trekket med ris), 1880 - 1900, godt synlig, rektangulær N-S 7 m, Ø-V 6 m. 5 m Ø for fornminne 2: Fornminne 3: Gammetuft (fjøs) 1880 - 1900, godt synlig, rektangulær, N-S 5 m, Ø-V 4 m. Vollhøyde 20 - 70 cm. 30 m N for fornminne 3 har det vært beboelsesgamme. Buesperregamme. Tuften er utslettet, dosert bort, sannsynligvis av forsvaret. Se film II, bilde 32. nedstøpt jernpåle midt på bilde tilhører forsvaret.
Løsfunn fremkommet ved arkeologisk registrering utført av Vestfold fylkeskommune i forbindelse med reguleringsplan for ny riksvei 306 mellom Kirkebakken og Våler grense. Under sjakting ble det gjort tre flintfunn innenfor et område med tre sjakter, kalt B, C og D. Området er ikke langt unna sandtaket der det ble gjort funn av en nøstvetøks på 60/70-tallet (C.56450), men det er ikke mulig å si om disse flintfunnene har noen sammenheng med øksen. Om funnene stammer fra sjaktene eller overflaten mellom sjaktene, fra pløyelaget eller bunnen av sjakten, hvor mange flintfunn fra hvilke sjakter eller hvor i sjaktene fremgår ikke av rapporten Grunnet ønske fra UKM, ble det bestemt at det skulle legges ytterligere en sjakt S for og parallelt med sjakt A på gbnr. 42/11. I sjakt A var det fra før registrert syv strukturer. Den nye sjakten ble kalt E. Denne ligger omlag 7 m S for sjakt A. Sjakten var omlag 102 m lang. Bunnen bestod av gulbrun sand. Mot Ø var sanden mørkere og inneholdt forholdsvis mye sten. S-over i sjakten lysnet sanden noe og det var mindre sten i undergrunnen. Det ble registrert til sammen 16 strukturer i sjakt E. Fire av disse er sannsynlige branngraver (E 7, 13, 14 og 16), og det er disse som først og fremst er registrert i Askeladden. Syv av strukturene er registrert som kokegroper (E 1, 3, 6, 8, 9, 11, og 12), og fire som stolpehull (E 2, 4, 10 og 15). Funnene katalogisert her stammer fra E1, kokegrop og E2 og E4, stolpehull. Funnene er gjort i dyrket mark/ hestebeite på et flatt jorde omkranset av skog i S og Ø. Terrenget skråner ned mot RV306 i V og med utsikt mot Borrevannet i N. Av andre kulturminner i området er et branngravfelt (Id.nr. 91720) som ligger ca. 160 m NØ for sandtaket. Ca. 350 m V for funnstedet ligger det en hulvei (Id.nr. 15384). Fra Sandegårdene har det også kommet inn en slepet tynnakket flintøks (C.18927) som ble funnet under pløying.