Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass. (se beskrivelse under enkeltminnet).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Av de 14 prøvestikkene som ble tatt på Jarle øvre, ble det registrert to positive på den store flaten ca midt i undersøkelsesområdet (funnr. 42, 43). Flinten ble funnet fra ca 6 ¿ 30 cm dypt. Lokaliteten er avgrenset mot sør og vest av et negativt prøvestikk. Områdene her er svært fuktige, og tilsig av vann gjør at det raskt blir stående mye vann i prøvestikkene. De positive prøvestikkene er tatt i et område med tørrere masser, og det er enklere å grave. Lokaliteten er avgrenset mot nord ved negative prøvestikk samt at det er i enden av undersøkelsesområdet. Lokaliteten er avgrenset mot øst ved at terrenget faller kraftig. I dette området blir jordmassene veldig grunne, og berg blir synlig. Det er ikke tatt prøvestikk i de østligste delene av undersøkelsesområdet på grunn av at massene er så grunne og at tiden var for knapp. Lokaliteten antas å omfatte et areal på ca 780 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (se beskrivelse under enkeltminnet). Tilleggsregistrering av E6-prosjektet ved Kulturhistorisk museum. Funnene må ses i sammenheng med ID103223.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helt sør i undersøkelsesområdet ble det påvist en steinalderlokalitet på en stor, fin flate i terrenget i form av seks stykker flint i to prøvestikk (funnr. 36 og 37). Lokaliteten har fått betegnelsen 65B. Alle flintstykkene er tydelig slått. Det funnbærende laget er mellom 10 ¿ 30 cm dypt. Flaten er avgrenset mot nord og øst av at terrenget faller. I vest avgrenses den av en bergknaus og et negativt prøvestikk vest for denne. Det er dessuten lite jordmasser i området på og vest for denne bergknausen. Flaten strekker seg mot sør, og lokaliteten kan dekke hele eller bare deler av denne flaten. Store deler av flaten ligger utenfor undersøkelsesområdet og er derfor ikke undersøkt nærmere. Beliggenheten er klassisk for steinalderboplasser, med fin innseiling og noe beskyttelse fra sørvest. Midt i undersøkelsesområdet ble det registrert to positive prøvestikk på en flate mot vest (funnr. 34 og 35). Flaten er betegnet som 65A, og avgrenses mot nord, øst og sør av at terrenget faller. I vest avgrenses det av bergknausen som strekker seg nord/sør i området. Det ble også registrert et negativt prøvestikk ved denne bergknausen. Flere steder på flaten er jordmassene svært grunne. Det ble funnet to stykker med flint i to prøvestikk. Det ene er tydelig slått, mens det andre er vannrullet. I de lavereliggende delene av undersøkelsesområdet var jorden svært fuktig og vann ble raskt stående høyt i prøvestikkene. Prøvestikkene ble derfor konsentrert til flate områder høyere opp i terrenget mot vest. Flere av stedene viste det seg å være berg under grunne jordmasser. Lokaliteten som er inndelt i felt A og B, antas å omfatte et areal på ca 410 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstgrop, ulvestue.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordgravd grop med kraftig voll, der vollen mot SV ligger inntil eksisterende grøft langs E6. Yndre diameter 10,6 m, indre diameter 3,9 m, dybde 1,6 m. Oppmålt i henhold til T.B. Nakkeruds metode. Gropa er tidligere befart av Narmo og Martinussen uten at dette resulterte i funn av flere groper som del av et eventuelt fangstgropsystem. At gropa er enkeltliggende, samt at den ligger tett inntil eksisterende gårdsbebyggelse medfører at den tolkes som ei ulvestue.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (se beskrivelse under enkeltminnet).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I hele området der det skulle prøvestikkes var det grunn jord. Mange steder var det ikke annet enn torv rett på berget. Prøvestikkene ble derfor tatt der jordborr viste at det var litt tykkelse på jordmassen under torven. All masse ble vannsoldet i en bekk i nærheten. Det ble tatt tre positive prøvestikk, og tilsammen fire stykker med flint ble funnet (funnr. 44, 45 og 46). Alle stykkene er små. De er funnet mellom ca 30 ¿ 40 cm dypt. To av de positive prøvestikkene er tatt på grensen til undersøkelsesområdet, og funnene ser ut til å tilhøre en liten flate øst for den planlagte veien. Lokaliteten antas å omfatte et areal på ca 1600 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys. I det samme området ble det påvist helleristninger (se ID102630) og dyrkningsspor (se ID102653).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På det største åkerskjæret mot sør ble det funnet en røys (S-73) ved overflateregistrering. Det er mye trær og busker på åkerskjæret, og røysa er ikke synlig før man går helt opp på bergskjæret. Røysa ligger mot nordøst ved enden av skjæret. Berget forsvinner under røysa i sørvest, og kommer ikke til syne etter dette. Røysa er stor, ca 14 meter lang, og 10 meter bred. Steinene i røysa er tildels svært store, endel er så store som 1 meter lange. Midt på toppen av røysa er det en grop blant steinene, og dette kan muligens være en plyndringsgrop? Det er registrert røyser fra gården i forminneregisteret, men denne røysa har større mål enn disse og passer derfor ikke med de tidligere registrerte røysene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkingsspor i form av et mulig gammelt åkerlag. Tillegsregistreringer av E6-prosjektet Østfold ved Kulturhistorisk museum, 2004. I det samme området ble det registrert helleristninger (se ID102630)og en røys (se ID102652).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble totalt åpnet 12 sjakter i området (sjakt 6 ¿ 17), som ble lagt langs åkerskjærene og på flaten i øst. I flere av sjaktene ble flere bergskjær avdekket under matjorda. Undergrunnen i samtlige sjakter var leireholdig og vann ble stående i sjaktene etter regnvær. I sjaktene som ble åpnet på høyden mot sør av jordet, viste massen seg å være omrotet med påfylt gråblå leire. Dette leirelaget var svært dypt, og det ble ikke lagt flere enn to korte sjakter i området. Det ble påvist strukturer i to av sjaktene, begge sjaktene ligger på flaten mot E6 i øst. Strukturene er tolket som et mulig gammelt åkerlag (S-3) og en mulig gammel grøft (S-4). Det mulige åkerlaget (S-3) består av brunsvart og organisk masse og var svært likt åkerlagene fra lok. 58 Bustgård, på andre siden av E6. Jordborr viste at laget var ca 10 cm dypt. Grøften (S-4) bestod av gråbrun masse. Den går nordøst ¿ sørvest tvers over sjakten og er ujevn i kantene. Grøften er snittet og den viste seg å være 10 cm dyp, med buede kanter, og den var grunnest mot sør.
Rektangulær kullgrop med flate voller orientert N-S. Ytre diameter 6,0 m, indre diameter 3,0 m, dybde 0,4 m. Kull ble påvist med jordbor. Kullgropa ble påvist tilfeldig ved befaring av en samisk boplass lenger oppe i lia. Gropa er oppmålt med Tom Bloch-Nakkeruds metode.
Skålgropfelt.
2004: Feltet består av 6 skålgroper. Skålgropene ligger spredt ut over en ca. 12x15 m stor bergflate med svak helling mot Ø.
2017: Lokaliteten består av flere groper spredt utover et stort svaberg på V-siden av en stor åkerholme. Ø-siden av åkerholmen er dekket med trær og skrår ned mot Ø, V-siden er mer åpen med mye berg i dagen. Fire av de seks skålgropene ble gjenfunnet, men ut fra beskrivelsen fra 2004, er lokaliteten oppdelt i fire grupper med ristninger.
Gruppe A: 2-3 skålgroper på en slakt NNØ- og Ø-vendt flate N på svaberget.
Gruppe B: En skålgrop høyere opp på den samme, slakt NNØ-vendte flata som gruppe A.
Gruppe C: En skålgrop som ligger på en smalere utstikker SØ på svaberget, ca. 10 meter SSØ for gruppe B. Gropa er hugget på den øvre, slakere delen av en Ø-vendt flate.
Gruppe D: To skålgroper som ikke ble gjenfunnet. Gropene skal ligge på NØ-del av svaberget, trolig ut mot ytterkanten av berget, og kan være overgrodd av torv eller lav/mose.