Beskrivelse fra lokalitet:
Gamalt vegfar. Godt synleg i lendet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegfar som ligg i vestre kant av Lotevatn. Vegen har fleire far og mest markert er ridevegen frå midten av 1800-talet. Eldre holvegar skjer i kant med denne. Vegstrekninga er vel 360 meter lang, der vel 200 meter er rimeleg uforstyrra.
Kontrollregistrert 28.10.2019 v Hedmark fylkeskommune: Avkreftet som kullgrop. Det er en grop som er gravd i nyere tid -ikke fredet.
Opprinnelig Beskrivelse fra lokalitet:
En kullgrop beliggende ut mot kanten av bratt bakke ned mot bekk/elvedal. Ca 435 meter N/NØ for Bekken (gnr 411/1). Ca. 100 meter øst for fylkesvei D1. Ca 260 meter Ø/SØ for gammelt grustak på gnr 432/1.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet rund kullgrop. Gropa er ca 4 meter i diameter og 1 meter dyp. Gropa har avrundede kanter, trolig som resultat av den intense skogdriften i området. Det er antydning til voll i SV og NØ, men disse ser ut som om de er rester av røtter/rotvelt som tilfeldigvis er ved kanten av gropa.
Deler av planområdet ble gått over til fots. I området i skråningen nord for parkeringsplassen helt sør i planområdet (vestre del av C1, overgang til friområde) ble det lett etter kulturspor i diverse rotvelt. Det ble tatt et prøvestikk. Under to av rotveltene ble det funnet flintavslag. (4 stk. og 1 stk.). I traktorveien på overgangen mellom C2 og C5 ble det også funnet flintfragment (4 stk.). På det høyeste partiet helt øst i planområdet, dvs. hovedsaklig innenfor C3, rester av tufter. Lok. 1a: ligger under et stort rotvelt. Rotveltet har gjort at det ligger mindre steiner helt nakent i dagen. Fem stk. flint ble funnet mellom steinene innenfor et område på ca. 50x50 cm. Det lå en del mindre pimpstein under rotveltet. Rotveltet ligger ca. 25 m S for bekken. Lok. 1b: Mindre rotvelt liggende 8-9 m S for Lok 1a. Her ble det funnet 1 flintfragment. Lok. 1a og 1b kan representere en og samme sammenhengende flintlokalitet. Kartfestingen av lokaliteten(e) er noe usikker på grunn av vanskelige orienteringsforhold. Lok. 2: Fire flintavslag funnet i utvasket masse i veibanen til den gamle traktorveien som går ned til sjøen. Stedet ligger ca. 180 m opp fra sjøen. (60 m Ø for N-S gående gjerde), ca. 20 m N for bekken, ca 50 m NØ for Lok. 1a. Kartfestingen av lokaliteten kan være noe unøyaktig. Om flintfunna fra lokalitetene: Uregelmessige avslag som indikerer bipolar kjerneteknikk. Tufter: I østre del av planområdet, hovedsaklig innenfor C3, ligger rester av flere tufter. En av bygningene har vært stående inntil for kort tid siden. Flere av murene er støpte. De fleste tuftene er trolig av nyere dato. Noen av forsenkningene kan representere eldre bebyggelse. Området bør undersøkes nærmere. Tuftene er ikke målt opp. Konklusjon: Området inneholder flere flintlokaliteter (2-3 stk) og flere tufter. Det er også opplysninger om tufter og mulige funn fra området/nærområdet. Området må undersøkes nærmere dersom utbyggingsplanene står ved lag. Kartfestingen av flintlokalitetene kan være noe unøyaktig.
Ligger i åpen blandingsskog, i skråning mot øst. 2 meter NØ for to små skjul/boder, rett vest for gjerdet til festenr.91. Korrekt kartfestet på eldre registrering.
Kartfestingen i askeladden er omtrentlig basert på beskrivelsen. 12.03.2015
Røysa måler 7-8 m i diameter. Røysa er 0,5-0,8 m høy. Røysa har et utkast i midten. utkastet har en diameter på oppmot 2 m og er 0,7 m dypt. Mulig kammer i sørøst. Røysa er bygget av strandstein m.m. Stein i hodestørrelse og litt større. Røysa er nesten helt dekket av lyng. Røysa ligger på nakent berg.
Steinalderlokaliteten avgrenset mot aust av ei bratt fjellveg, mot vest av ei slakk stigning og mot NØ av et myrområde. Mot SV sees den gamle strandvollen nederst i åkeren som danner den naturlige grense i den retningen. Lengre mot SV ses det gamle sjøområdet, hvor det idag er gressåker. området ligger lunt til i terrenget.
Løsfunn: Pilespiss, spydspiss av skifer med tang og mothaker. Slipt, tilslipt egg på begge sider (tve-egget). Funnet under torvstikking av Øyvind Hansen ca 1920.
Middelaldersk kjøpsted, kaupang, hyppig omtalt i de tidligmiddelalderske sagaene fra 1000-tallet av. Borgund-kaupangen er bl.a omtalt i Snorre Sturlassons kongesagaer, Ágrip, Sverres saga, Bøglungasaga og Håkon Håkonssons saga. Arkeologiske undersøkelser har avdekket bosetningsspor med boligtomter med bygninger av forskjellige funksjoner, samt gatestrukturer og brygger. Bosetningen går tilbake til vikingtidens slutt, midt på 1000-tallet, og hadde på 1200-tallet bymessig karakter, med bl.a. tre kirker, hvorav Peterskirken fortsatt står.
Middelaldersk kjøpsted, kaupang, hyppig omtalt i de tidligmiddelalderske sagaene fra 1000-tallet av. Borgund-kaupangen er bl.a omtalt i Snorre Sturlassons kongesagaer, Ágrip, Sverres saga, Bøglungasaga og Håkon Håkonssons saga. Arkeologiske undersøkelser har avdekket bosetningsspor med boligtomter med bygninger av forskjellige funksjoner, samt gatestrukturer og brygger. Bosetningen går tilbake til vikingtidens slutt, midt på 1000-tallet, og hadde på 1200-tallet bymessig karakter, med bl.a. tre kirker, hvorav Peterskirken fortsatt står.