Ho er laga av kuppelstein som er synleg over det heile. Kantstein er synleg særlig mot Ø. Temmelig flat med lavt innsøkk. Stein frå røysa har vore brukt til å bygge sauefjøs ute på holmen.
Steinringen er laga av stor kuppelstein (50-120cm). Sirkelen er 6-8m i diameter, og har tre store steinar i midten (Hollingsæter, 1994). Steinkretsen ved det gamle prestegårdsnaustet er nevnt av mange og tolket på de forskjelligste vis. Kretsen er 12,5m NS og 10m ØV. Inne i ringen er en liten forsenkning i terrenget med enkelte steiner i midten. En av disse er avlang og er av F. Gaustad oppfattet som en bauta (Gaustad, innberetning 18.10.1976). Nord for gropen ligger flere jordfaste steiner, det gjør det også vest for den. Flere er overvokst og noen god tolkning av funksjon og alder er det vanskelig å komme med (Geir Noddeland Dyrnæs, 1997/98).
Røysa er ca 9 m i diameter, og heilt flat. Ho vart sannsynlegvis fjerna i samband med overflatedyrking av jorda. Det er heller ingen som kan hugse korleis ho såg ut. Det var Magne Hollingen, son til eigaren som viste meg røysa. Ho er mest ikkje synleg i dag.
Sirkel på ca 6m i diameter. Uvisst kva dette er. Eg har snakka med eigaren på bruket, og han meinte og trudde at det hadde stått ei vindmølle der ein gong i tida. Det kjem heller ikkje klart fram kva dette er i Nils Parelius sine skildringar. Området der steinsirkelen ligg er graskledd beitemark som ikkje er dyrka. Steinsirkelen er lav og liknar i mine augo ikkje på ei gravrøys samanlikna med dei røysene eg har sett tidlegare, men det kan ikkje utelukkast at det er ei røys.
Røysene er idag ikkje så lett synlege pga planting av gran i området. Den eine er likevel godt synleg og har en diameter på ca 30 m og ei tydeleg grop i midten.