Hustuft. Ligger på flatere parti i sørvesthellende li. Tufta fyller nesten hele flata. Markerte voller med synlig stein, særlig i sørvestre kortende hvor 2-3 omfar av steinmur er synlig i ytterkant, rett innenfor vegskjæring. Nordøstre kortvegg er også tydelig markert. Flatt gulv. Tufta er orientert med lengderetningen SV-NØ. Ytre lengde: 10,7 m, ytre bredde: 6,5 m, indre lengde: 7,7 m, indre bredde: 3,4 m. Dybde: 0,3 m i sørvest, 0,5 m i nordøst. Flere store bjørker vokser inni. Stikk med jordbor viste tydelig podsollag flere steder inni tufta. Mye stein ligger under torva inne i tufta, mulig hellelegging. i sørvestre del, midt i tufta står flere bjørker på samling av stein. Ca. 2 m NØ for denne, mot sørøstre langvegg er det konsentrert kull i et parti på om lag 2 x 2 m. For øvrig noe kull også i sørvest-enden av tufta. Utenfor sørøstre langvegg er et flatt parti som kan være utendørs arbeidsområde, eller nok et rom i tufta, se skisse. Her ble det gjort et funn av metallgjenstand, mulig del av nøkkel, etter søking med metalldetektor. Funnet ble gjort rett under torva. Se foto av funn i befaringsrapport.
Hustuft. Størrelse: SV-NØ: 11 m ytre lengde, 8,5 m indre lengde. SØ-NV: 7 m ytre bredde, 4,5 m indre bredde. Kvadratisk form med rette vegger. Veggene er tydelig markerte, torv med stein synlig. Sørøstre vegg er tydeligst markert med en overtorvet voll ca. 1-1,5 m bred og 0,5 m høy. Inni tufta er en ryddet, jevn flate, midt i tufta er golvet høyere, mulig rest av indre tverrvegg. Inne i tufta ble det påvist en slaggklump, etter utslag med metallsøker. Ligger rett under torva, 1,5 m fra vestre langvegg, ca. 3 m fra søndre kortvegg.
Den overfløymde buplassen vert påvist med 4 positive av totalt 9 prøvestikk i 2001. Den vart avgrensa med 10 stikk i 2003, derav 3 positive. Postitive prøvestikk: G1, G2, G3, Ø1, Ø2, Ø3. Funna er vassrulla flintavslag utan kulturlagstilknytning. Hovudtyngda ligg samla rundt G1, G2, G3, R3, Ø1 i nordre del av distribusjonsområdet, rett sør av bebyggelsen på Hestneset. Det er også her vi har nokre funn av importflint og i enkelte prøvestikk her meiner ein det er noko trekol på overgang myr- undergrunn som kanskje kan knyte desse til ein dyrkningshorisont. Distribusjonen sørover avtek, men redeponering av overføymd materiale har truleg gjort funnspreiinga vidare enn opprinneleg lokalisering. Tilhøve til tapesvoll i NV er ikkje avklara, vegen har her forstyrra og det er lagt opp store massemengder.
Steinalderbuplass påvist men ikkje avgrensa ved 4 prøvestikk PS1-4, der PS 1 og PS4 truleg representerer ytterkant. påvist areal ca 200kvm. Funna ligg i hovudsak i nedre del av lag 2. Lag 1 og øvre del av lag 2 representerer dyrkningsakrivitet. Avgrensa dyrkningspåverknad.
Røysrest der kun den nordre delen står igjen som en skalk. Tverrmålet Ø-V er ca 10-11m. Konturene i marka viser at røysa har vært ei rundrøys. Den bevarte skalken har en høyde på ca 70-100cm. Røysresten er overgrodd med gras og det vokser noen busker og mindre lauvtrær over den. Noen steiner er synlige. Gravminnet er bygget av hovedsaklig ca 30cm stor rundkamp. Noen større steiner på omkring 1m ligger i kanten og noe utenfor. Området er noe rotete og det ligger en del stein like øst for røysresten. Her kan det ligge både rydningstein og rester fra selve gravrøysa. En ca 30 x 40cm stor kvitt kvartsittstein ligger i østre kant av røysa.
Fornminne 1: Gravrøys, diameter ca 12 m, høyde ca 0,6 m. Klart markert. Røysa er overgrodd med mose, lyng og kjerr. Bygd av rundkamp. I midten er et krater, dybde ca 1 m. Fornminne 2-4: Gravrøyser, mindre enn røys 1. Disse er ikke blitt lokalisert.
Det er berre tatt 4 prøvestikk. To av desse er positive (PS2 og 4). Desse ligg på same høgd ovanfor brønn/rås frå hytte til brønn. 2 negative stikk er tatt henholdsvis ved rås (PS3) og i flatas søraustre del (PS1). Lokaliteten er avgrensa berre mot sør og dels mot aust.
Fornminnet er påvist i heile undersøkingsområdet. Undersøkingsområdet er delt i to, grunna planforhold. Begge ligg på dei vide flatane på Osnes, det minste sør for det større ligg innmot Solaberget. Fornminna utgjer etter all sannsynlighet eit samanhengande fornminneområde inkludert dei ikkje registrerte areala imellom. Tilsaman 223 strukturar funne ved registrering i form av flateavdekking i tilsaman 19 sjakter derav 18 positive. Dei 19 sjaktene, tilsaman 1,5 mål (dekar), er fordelt på 12,3 mål stort areal. Den negative sjakta inneheld spor etter gamle-tunet på Osnes. I dei andre sjaktene er det funne automatisk freda kulturminne (faste fornminne) i form av 180 stolpehol (derav 27 usikre), 42 kokegroper, 6 eldstadar, 4 grøfter, ardspor og forhistoriske kulturlag. Kokegropene vart funne i området nærast Solaberget i 3 sjakter. Ardspor, med og utan tilknytning til kulturlag som skil seg frå matjorda, finst over store deler av undersøkingsområdet. Nærast eksisterande gravplass er det funne tjukke kulturlag med ardspor heilt nede på 1,7m under dagnes markoverflate (sjakt 14). I botnnivåa her vart funne asbestkeramikk, slagg, brent leire og brente beinfragment. Flygesand har beskytta desse laga. Det er sendt dateringsprøver frå lag 6 og 3. I dette området nærast sjøen er kulturlaga best bevart. Det finst elles stykkevis bevart i andre deler av registreringsområdet (NA for spor etter gardfar nemnt under, Ottagarden). Aust for desse gamle åkerlaga (nærare vegen) finn ein grøfter som kan stamme etter garfar, steingardar og innhegningar som har vorte fjerna. I den NA-delen av undersøkingsområdet aukar talet på stolpehull og eldstader. Stolpehola representerer fleire hus, der sjaktene gir berre smakebitar. Mest avdekt vart huset i sjakt 17 (tolkningsforslag inneber eit treskipa hus med 7 grinder og boga vegger). Tilleggsregistrering: Se innberetning om arkeologisk registrering ved Osnes kirkegård, nedlegging av kloakkrør samt registrering langs område regulert til fortau. v/Anne Herstad 2008. Funn av 2 kokegroper, 17 stolpehull, 25 staurhull, 2 nedgravninger, ardspor og eldre dyrkningslag. I tillegg ble det gjort løsfunn i sjaktmassene av en skiferpilspiss med tverrdekor, 5 brente flintbiter, 2 flint- og ett kvartsavslag.
I forbindelse med utviding av vegen for gangveg, vart det i 2011 gjort ytterligare registreringar langs vegen ut mot Verftområde. Det vart då gjort funn av kokegroper og dyrkingsspor (Nytun 2011)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fylkeskommunen gjennomførte arkeologiske registreringer i november 2003 ifb reguleringsplan for Varteig Kirke og kirkegård. Ved registreringen ble det funnet en mulig flatmarksgrav. Anlegget kan ses som en tydelig avgrenset spissoval nedgraving, om lag 2 meter lang og 0,8 meter bred, og har en orientering til SV-NØ. Langs kanten av anlegget går det en mørk humusholdig trekullstripe. Ved forsøk på å grave litt dypere i anlegget, ser det ut som om det humusholdige laget fortsetter nedover og innover mot sentrum av anlegget. Midtre del av anlegget er forstyrret av en kryssende dreneringsgrøft. Det ble tatt ut en trekullprøve fra anleggets nordre del. Prøven ble datert ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU (lab.ref.: TUa-4902), og gav en datering til 4315+/-45 før nåtid, BC 2920-2885 (vedlegg 10). Prøven indikerer dermed at anlegget er fra midtre del av yngre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2003: Ved registreringen ble det funnet en mulig flatmarksgrav. Anlegget kan ses som en tydelig avgrenset spissoval nedgraving, om lag 2 meter lang og 0,8 meter bred, og har en orientering til SV-NØ. Langs kanten av anlegget går det en mørk humusholdig trekullstripe. Ved forsøk på å grave litt dypere i anlegget, ser det ut som om det humusholdige laget fortsetter nedover og innover mot sentrum av anlegget. Midtre del av anlegget er forstyrret av en kryssende dreneringsgrøft. Det ble tatt ut en trekullprøve fra anleggets nordre del. Prøven ble datert ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU (lab.ref.: TUa-4902), og gav en datering til 4315+/-45 før nåtid, BC 2920-2885 (vedlegg 10). Prøven indikerer dermed at anlegget er fra midtre del av yngre steinalder.