Rasteplass. Antagelig en moderne rasteplass. Ingen bygningsrester, men en del opphogd ved. En båtshake, galvanisert spiker, ledninger o.l. Muligens landmålere som har satt spor etter seg.
Varden har vært anlagt på en stor stein, ca. 1,5 meter høy, men har selv neppe vært høyere enn 0,5 meter. Består av hodestore stein dekket med lav og fugleskitt. Vanskelig å anta noen annen funksjon enn et seilingsmerke. Godt synlig fra sjøen til tross for sin størrelse.
Bygning, hytte. Hytta er satt opp i 1936 og siden restaurert av Polarinstituttet. Den er ført opp i bordkledning, kledd med papp på vegger og tak og belagt med lektre. Hytta har 2 dører og 2 vinduer og hoveddelen har skråtak. På nord- og østsiden går en svalgang med pulttak. Hovedhytta er isolert og har torvvoll på vest- og sydsiden. Hytta var noe forfalt da vi kom dit og bar preg av at sne hadde kommet inn i løpet av vinteren. Golvbordene var dårlig og ovnen ødelagt. Vi klarte imidlertid å reparere ovnen provisorisk, men den må skiftes ganske snart. Røykrøret var knekt og ovnen gjennomrustet. RAPPORT FRA RUNDTUREN 26.08.2000. Hytta har vært i bruk i en kort periode i vår i forbindelse med isbjørnfilming. Hytta i bra stand og det har vært foretatt vårrengjøring av den. Oppvarming av hytta har gjort den godt og fått ut mye fukt. Vedovnen er opprustet og dårlig og ble ikke brukt av Jason under hans opphold. Ovnspipa på taket har ramlet ned og røret går nå i flukt med taket. Skiftet papp på veggen ved døra og satt i stand vinduslemmen ved døra.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Boplass. I prøvestikk ble det funnet trekull, koksteinsbiter og steinartefakter. Funnområdet er mer enn 100 m2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass. Det funnførende området er på mer enn 100 m2. H.o.h. ca. 50 m.
Kartfestet utifra flyfoto og illustrasjonjer fra registreringen i 1999.
E13-007 Tuft A (beliggende på en liten slette med mosevegetasjon, ca. 40 m fra sjøen med utsikt mot sjøen i N): Tufter (russetufter), korsfundamenter, graver og røyser Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i slitt, men ikke i total oppløsning. - ?ryddig? område med få rester etter tømmer/andre materialer. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 18 m² med spor etter en gangbane i midten (NØ-SV) og spor etter brisker på hver side. Det er rester etter en stor steinovn (røykovn) i østre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen i boligdelen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Teglsteinsrester i en haug på ovnsfundamentet. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 14 m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Syllstokken i ytterveggen i forgangen (mot sjøsiden) har rester av en fals i overkant; noe som tyder på at det kan ha vært skjelterkontruksjon i denne delen av bygningen, eventuelt på denne ene veggen. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8 m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via ?gårdsrommet? i midten. Badstuen har rester etter plankegulv og en stor steinovn/røykovn (grue/badstuovn med varmesprengt stein) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). For øvrig er det spor etter et rektangulært rom som ligger langs badstuens østvegg. Det er ingen tydelige spor av forbindelse mellom dette og badstuen. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft som er sagd, kombinert sagd/hugd, eller med skråhugg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank. Ved tuften er det også noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner.
Tuft B (ligger ca. 60 m SV av tuft A, på et lite høydedrag som dannes av en klippe med rullesteinsur, sikt mot sjøen i tre retninger (NØ-SV): Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i sterk oppløsning (ytterligere tråkk vil raskt ødelegge tuften). - området er fullt av utraste stokker og trevirke i oppløsning. - tømmer fra hytten ligger slengt over et større område ned mot strandbrinken. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 36 m² med tydelig markering av en gangbane i midten (NØ-SV) og lave brisker på hver side. Det er rester etter en stor teglsteinsovn (røykovn) i nordre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Forvitrede teglsteinsrester i en haug over ovnsfundamentet. Rester av brisker langs begge veggene innenfor døråpningen (og ovnen i NV-hjørnet). De er konstruert av to parallelle bjelker langs midtgangen, understøttet av stolper. Konstruksjonen bærer de perpendikulært kant i kant lagte plankene i brisken. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 30m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Mot NØ er det bare rester etter en lav steinmur uten lesbare spor etter tømmervegg. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via et forrom (tydelig spor etter et forrom mot NV med inngang fra NV). Det kan ha vært et rom til mot SØ med inngang fra SØ, men det er vanskelig å konstatere om det har vært forbindelse mellom rommene. Badstuen har rester etter en stor steinovn (røykovn) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). Rester av plankegulv i badstuen; gruen/badstuovnen en røys av varmesprengt stein. På grunn av det skrånende terrenget mot nord, er badstuen bygd opp på en steinfylling for å flukte horisontalt med resten av bygningen. Steinene er sannsynligvis tatt et par meter NV av huset; der det nå er en større grop. Langs Ø-veggen av huset er bakken ryddet for større stein som er lagt til side. Videre er det utenfor huset er det noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft (overhogg) som er sagd, kombinert sagd/hogd, eller med skråhogg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank.
Det er til sammen 5 korsfundamenter på lokaliteten ? alle har rester etter korsfot/korsstammens endestykke: et korsfundament med to gravrøyser ligger 20 m SØ av tuft B, 4 andre ligger ca. 20 m V for tuft B. Ved det midterste fundamentet er det mot S bygd opp en slags støttemur med en høyde på rundt 130 cm (muligens et påbegynt fundament?). På NØ-siden er det en grav med eksponert trekiste (lengde 185 cm, bredde i V-ende 55 cm, bredde i Ø-ende 40 cm). I uren SV av de 4 korsfundamentene ligger deler av et russekors: ?korshatten? og to korsarmer (den øverste, lille tverrarmen og den store ? 220 cm). På framsiden av begge korsarmer er det innskåret en sirkel i hver ende. Overflatene er erodert og eventuelle inskripsjoner kan ikke tydes. En mengde løsfunn på lokaliteten, særlig oppe ved tuft B, der det ligger en skipsplanke, beinrester, deler av redskap i tre, rester av bearbeidet trevirke og keramikkskår ? den tradisjonelle keramikken med rødbrun overflate og leirgrå kjerne, samt fragment av krukke/krus med blågrå glasur. Særmerket for isbjørnskallene er at snutepartiet er hogd av, slik at bare jekslene sitter igjen på kraniet. Et reinsdyrgevir ligger i uren SV av anlegget. Et sirkulært lag med treflis Ø for tuft B er sannsynligvis spor etter stedet der vedhogst og bearbeiding av trevirke foregikk. Andre aktivitetsområder rundt bygningene kan også observeres: fra tuft B går det en sti ned mot tuft A, og en sti er ryddet gjennom uren fra tuft B ned til stranden i SV. Øverst i uren NØ for tufteanlegget er det en steinrøys på det høyeste punktet av brinken. Røysen kan derfor også observeres fra sjøen østfra. I uren mellom røysen på toppen og stranden i V, er det midtveis to mindre røyser som ligger på linje med den øverste. Røysene har sannsynligvis tjent som seilingsmerker/overettmerker. Når en seiler inn i Tofamnhamna fra SV og går inn mellom Bommen og Sperra, vil den øverste røysen ligge på siktlinje med korsfundamentene ved tuftene. Tilstand: Mye av trevirket i tuften er råttent og sprøtt. En god del løsfunn ligger eksponert på bakken rundt tuftene, spesielt den øverste ? tuft B.
Befart på tokt sommeren 2020 - tuften var delvis synlig men dårlig markert. Ble funnet ved hjelp av GPS - tegn til ytterveggene samt noen biter av glass/metal strødd omkring - Trygve Røysland.
Chermsideøya. Funksjon: Kulturminne. GPS posisjon: 80 grader 29,539 min Nord, 20 grader 02,697 min Ø Ovn: 28.08.97 Funnet rester etter bistasjon til Sivertsenekspedisjonen.
Svakt synlig veggmarkering av lav gruskant ca. 2,0 m x 2,0 m kantet av stein mot V. Bygget inn mot en bergvegg.
Bygget i 1908 av Johan Sivertsen, leder Johan Ursin, Olaf Korneliusen og Oscar Olsen. Utreder tannlege Ursin Holm, Harstad. Materialene kom opp med seilskute "Gjøa".
Bygninger, vitenskap/ekspedisjoner. Kulturminne I:Tysk meteorologisk stasjon fra 2. verdenskrig -"Station Haudegen". Hovedbygning 1120 NS - 603 ØV. Mønehøyde 252 - veggliv 242. Reisverksbygning i prefabrikerte elementer kledd med papp-plater utv. og innvend. Kulturminne II:Uthus i reisverk med rom for badstu (lengst i ø) og rom for framstilling av ballonggass et par m N for hovedhuset. Pulttak skrånende mot N. Kulturminne III:Nødradiostasjon på toppen av fjellhammeren over hovedstasjonen. Oppført i reisverk med pulttak skrånende mot V. Hjørnestolper med påspikrete horisontale bord kledd med metallplater (utbretta tønner). Radiorommet i S-del ( 150 m langt). Lengde 268, høyde forkant 144, bakkant 95. Dørhøyde S-dør 88, N-dør 110. Lengdemål døråpninger fra S:83, 129 203, 255 ( fortløpende mål ). Kulturminne IV:Depot - under kampestein i ura under Beistkollen ca. 1 km SØ for hovedstasjonen. Innehold bl.a. våpen og turutstyr for retrett (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne V:Depot - oppr. beskyttet av en 400 x 400 x 18 tørrmurt steinvegg. På strandterasse ca. 500 m NØ for utvidelse av elveutløp i Badleybukta, Wahlenberg-fjorden (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VI:Depot på odden, vestre voll foran laguna i Innvika, Duvefjorden. Depotet fjernet, bare en rekved stokk med inskripsjon ""Handegen"" ligger igjen (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VII:Varde på fjellrygg N av Ringgåsdalen med etterlatt beskjed fra stasjonsfolkene, samt 1 flaske rom (kartblad F3 Duvefjorden). Kulturminne VIII:Depot på toppen av holme i munningen av Dokken, Duvefjorden (kartblad F3 Duvefjorden). Bare et par hermetikkbokser igjen. Kulturminne IX:Varde i N-enden av Båtkvelvet - V-siden av Rijpfjorden (500 m N for trigonometrisk punkt). Funn av en flaske med melding fra ekspedisjonslederen Wilhelm Dege. Dege fant på samme sted et skrin med melding fra Nordenskiöld 1861 (kartblad E3 Norden- skiöldbukta). "RAPPORT FRA RUNDTUREN 1998 Rijpfjorden - 23.8 Wordiebukta Haudegen værstasjon. Det er kjent stoff at stasjonen er i dårlig forfatning. Dette kunne bekreftes ved befaringen. Vegger og tak har store huller, inventar og løse gjenstander flyter utover og oppløses. Huntonittplater er brukt til veggene, og disse oppløses. I hht Kulturminneplanen er anlegget tiltenkt en død i skjønnhet?. Båten som ligger i stranden er velbevart. Det ble funnet en håndgranat i fjæra, som ble fotografert og lagt tilbake.
Mur. Kulturminnet ligger 30 meter vest for liten bukt. Det består av en tørrmur oppført i naturstein. Langveggen er 3 meter, og kortveggen er 1,5 meter, og de møtes i tilnermet 90 graders vinkel. Muren er åpen mot nord med utsikt mot Negerpynten. Laveste høyde på muren er 0,8 meter, høyeste punkt er 1,1 meter. Bredden på muren (steinrekken) varierer mellom 0,4 og 0,7 meter. Den grove steinen som er benyttet i konstruksjonen er delvis begrodd med lav på overflaten. Umiddelbar tolkning er lè mur. Skyteskjul er mindre sansynlig pga. plassering og orientering. Det ligger noen fragmenter forkullede trebiter "inne" mot senter av muren, samt noen rester etter tømmer/plank (ved?) rundt omkring.
Gravrøys. Noe diffus røys, men sikker. Den måler 2 meter i lengderetning, som er øst / vest orientert. Bredden er 1,2 meter og noe utrast. På begge langsidene av gravrøysen stikker det berg opp av dagen slik at røysen liksom ligger i en liten slukt. Gravrøysen er 0,4 meter høy, og er plassert på det høyeste punktet på odden. En ærfugl har sitt rede midt i røysen.