Beskrivelse fra registrering i 1980: ANLEGG - spekk-koking. "En dobbel ovn samt følgende tufter med naturstein vegger:en liten rund, en stor firkant med døråpning og en åpen side, en stor firkant med åpen side og liten døråpning med en mindre firkant bygget inntil bak med åpning på andre siden fra den første, en liten firkant bygget inntil fjellet. Mose inni som utenfor alle. Dobbelovn. Forhøyning på minst 1 m med 2 runde kokerifundamenter kantet med stein. Grus på toppen. En gangvei av mindre stein (""brolagt"") og kantet med større stein på en side går rett opp til bak den nordligste ovn, 1,20 m bred. Diameter på ovn nesten 2 m. Ingen tegn til størknet spekk. Liten rund tuft 2,50 m diameter, åpning 0,80 m Stor firkant tuft 3,50 m bred og 9,40 m lang. Åpning 0,65 m bred. Muren 0,75 m høy og 0,70 m bred ved døråpning. Stor dobbel tuft. Veggene 1 m bred, ett hjørne 1 m høy Se ellers skissen. Liten firkant tuft 2 x 2,90 m. Veggene 0,5 m høy og 0,60 - 0,70 m bred. Et stort gammelt hvalbein på stranden". RAPPORT FRA RUNDTUR 1996 Zieglerøya - 15.8 Hvalfangstanlegg R-X-NR 0419 besøkt. Alt vel. Beskrivelse av anlegget fra Edgeøyarapporten 2001: Tidligere registrert av Barr1980 (RXN 419). Anlegget består av fem bygninger/strukturer. Alle har beliggenhet på strandfeltet i en liten bukt som vender nordøstover. Fastpunkt for alle enheter er stor pyramidalformet stein, beliggende bak spekkovn.
Beskrivelse fra registreringene i 1980: TUFT - utkikkspost hvalfangst? Helt rund og oppmurt på samme måte som de forrige (E11-006). Likner på bunnen av et tårn - fylt med stein inni som kanskje har ramlet innover. Ikke åpen som de forrige. 0,75 m høy og 2,20 diameter. Beskrivelsene fra registreringene i 2001: Det er i alt registrert åtte tørrmurte fundamenter i lokal bergart (to av disse er registrert 1980, de 6 øvrige er årets registreringer). Disse ser ut som plattinger med gjennomsnittlig størrelse på ca. 1,5X2 meter og er lokalisert til hovedsakelig sørlige del av Ziegler. Høyden varierer, men flere av disse er over 60 cm. høye. Et fellestrekk for samtlige av kammerne er at naturlig del av klippevegg inngår som del av konstruksjonen (bakvegg og / eller sidevegg). Flere av kamrene har noe nedrast stein liggende i og ved konstruksjonen, men det er ikke synlige rester etter andre bygningsmaterialer. Det er fra tidligere registrert to slike kamre ( Barr 1980 reg nr. E11-006 og 008). Til å begynne med antok vi at det kanskje er snakk om utkikksposter slik Susan Barr foreslår (de nordligst beliggende), men etter at vi har definert ytterligere 6 objekter med noenlunde TUFT - hvalfangst ?. Liknende steininnhegning som E11-005. Utkiktspost for hvalfangst ?like morfologiske trekk må vi fravike denne hypotesen. Generelt dreier dette seg nok om en form for forrådskamre, men fra hvilken periode?
Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - hvalfangst ?.Orientert NØ/SV med åpning vekk fra sjøen. 3 sider med steinvegger, høyest på SV siden - 0,80 m. Det er ramlet litt ut, men har hatt en bredde på ca 0, 80 m. Innvendig bredde 2, 70 m. Tuften inni er høyere enn bakken rundt. Innvendig lengde 3,60 m med et slags utskudd 1,20 m i tillegg. Midt inne i tuften kan være en liten forhøyning i forhold til resten. 4 m bak tuften (mot SV) er en rund oppbygning av stein i høyde av 0,40 m og 1 m diameter. (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjonen til Karl J. Bengtsens ekspedisjon 1904. Stasjonen ligger på Zieglerøyas SØ-side og er tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som hvalfangststasjon (R-X-N 416). Bengtsen skriver i sin selvbiografi at han bygget hovedstasjon på Zieglers sørvestside. Han nevner også at stasjonen ligger i en bukt/vik han kaller for «Kilen» eller «Keilen». Dette må tolkes som en kil, altså passasje og innhav/lagune. Det finnes kun en kil på hele Zieglerøya og den ligger her i sørvest, akkurat hvor tufta er lokalisert, så dette må være Bengtsens hovedstasjon. Av stasjonen står det i dag igjen bare grunnmuren og vollen etter ytterveggene. Disse har vært oppført i tørrmur av lokal, kantet blokkstein. Veggen i sørvest har tre skift og måler 90 cm i høyde. Veggene i øst og vest er sterkt sammenrast og i nord er det vanskelig å påvise rester etter grunnmur. Dette kan bety at denne gavlveggen har vært reist i plank helt ned til bakken. Tuften måler 5 x 5 m utvendig og ca 2,5 m innvendig. Veggtykkelsen er ca 60-70 cm og ser ut til å ha vært utført i dobbelt dekke med isolasjon. Bygningen har bislag i nordvestre hjørne. Dette måler 2,8 x 3,1 meter og er synlig som en rekke steiner i rektangel. Inngangsparti er sannsynligvis i bislagets østside. Inne i tuften, kloss inntil veggen for bislaget, er det synlig en forhøyning der heller stikker opp i dagen. Denne måler 1,8 x1,8 m og er trolig rester etter fundament for ildsted. Etterlatenskaper som knyttes til norsk fangst er spredt utover området; patronhylser, glass, deler av smijernsovn, lær, trebiter, knokler og jernskrap.
Det er tre konstruksjoner som ser ut til å tilhøre ID 92887 og som har følgende posisjoner. Tuft ytre mål 3.30mx4,00m, indre mål 2,00mx2,20m. 1.20m høy.8600371N - 679405Ø. Tuft, noen meter nord for forrige, ytre mål 4.00mx3.70m. 1.10m høy. 8600377N - 679407Ø.Steinsetting. Kan se ut som ly for utkikk vestover. 8600363N - 679383Ø.
Strukturene ble første gang registrert i 1980 (S. Barr og T. Aas): TUFT - hvalfangst? 2 sirkelformede innhegninger bygget opp av naturstein i fra området. Mosebevokst inne som utenfor. I: Veggene 1,70 m høy og 0,60 m bred, av stein. Innvendig diameter 2,40 m, lengde 2,50 m til åpningen. Åpningen er 1 m bred og 0,80m lengde på "bislaget". II: 2,40 m fra struktur I en liknende struktur. Større faste knauser i terrenget er benyttet både i denne og I - danner bakveggen i denne. Samme dimensjoner som struktur I. III: 5,60 m østover er en riss av stein som kan være tuften etter en bygning. 8 x 4 m, enkeltvise stein litt nedsunket i bakken. Samme høyde innenfor som utenfor. Revefelle og selvskudd like ved. Se under kulturhistorisk kontekst for diskusjon som følge av registreringene som ble gjennomført i 2001.
Tufta ble registrert i 1980 som mulig russetuft: TUFT - russisk ? Tuften er orientert N/S. Massive torvvegger på 3 sider med åpning mot nord. Veggene 1 m tykke og har nå ramlet litt ned. Innvendig bredde på tuften 3,45 m, lengde 5 m. Mye mer gress vokser over tuften enn utenfor. Den er lett å se i landskapet fordi den står høyt. Torven er trolig tatt fra like rundt tuften fordi det virker nå lavere på utsiden enn inni og ellers omkring. Høyden på vollene er omkring 1 m, men varierende. Lite andre rester å se i nærheten. (Lamont - Yachting in the Arctic Seas - fant et russehus på Zieglerøya - se Arctic Pilot. Det ble lett her og ved E11-003 etter spor etter russekors som står på Lamonts bilde, men uten å finne noe. Denne tuften kunne stemme godt med Lamonts tegning av en liten stue med flere kors ellers). Tufta ble befart under registreringene på Edgeøya i 2001 med følgende beskrivelse: Norsk overvintringsfangst. Antakeligvis hovedstasjonen til Beisarens ekspedisjon på Ziegler i 1901. Tidligere registrert av Susan Barr i 1980 (RXN 414) som russetuft. Av hovedstasjonen er i dag kun massive jordvoller tilbake. Disse har en høyde på opptil 1 m over omkringliggende terreng. Bygningen er orientert N-S og gavlvegg i nord mangler voll. Dette kan indikere at deler av stasjonen var oppført i plank, bl.a hele nordgavlen og øverste del av huset, mens nederste halvdel av bygningen var dekket med torv. Selve torvvollene er påfallende massive med en tykkelse på i snitt 120 cm. Skikkelig god torv er benyttet i konstruksjonen. Kan de ha tatt denne med seg fra fastlandet? Uansett, det vokser ordentlig gress og blomster på vollene i dag som ikke finnes ellers i den naturlige flora der stasjonen ligger. Innvendig måler huset 3,3 x 5 m(noe usikkert da nordveggen har rast inn i tuften). Utvendig måler tuften 6,3 x 6m. Langs østvollen ligger en del trevirke/stokker med merke etter brann, det er mulig disse hører til opprinnelig bygg.
Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - russisk ? "Orientert SØ/NV. Tuften er delt i 2, den øverste del (NV) er 4,20 m lang innvendig, den sørøstlige er 3 m lang. En lav steinrad skiller delene. Den sørøstlige vollen er 2 rad med stein med jord (torv) mellom, 0,60 m bred, nå 0,20 m høy. Det ser ut som om hele det sørøstlige ""rom"" har hatt slike voller, mens det nordvestlige har hatt tykke torvvoller. Innvendig bredde 2,90 m på den sørøstlige og 4 m på den nordvestlige. De tykke torvvoller er sklidd ut, men er 1,50 - 2 m brede og nå ikke særlig høyere enn terrenget omkring. En 0,05 m høydeforskjell på bakken ved skilleveggen (innvendig mellom de 2 deler). Foran tuften (SØ) mot sjøen ligger mye gamle dyrebein. Et bra selvskudd lå like ved". (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjon til Beisarens ekspedisjon 1906-07 på Zieglerøyas sørside (De hadde også en stasjon på Negerpynten dette året). Tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som russetuft (R-X-N 415). Hovedstasjonen ligger ved det sørlige innløpet til passet mellom Ziegler og Delitschøya. Posisjon på fixpunktet er en flat helle midt i hustuften: N770 22`787` Ø220 24`781` (fig nr.5). Av huset står pr. i dag kun deler av grunnmur og forhøyde voller igjen. Huset har vært orientert i Ø-V retning, den østlige veggen er vendt mot sjøsiden. Den østlige delen av huset fremstår forøvrig som en steinsatt grunnmur der inner- og yttervegg danner «kasse» for isolering. Denne består vesentlig av grus og torv. Det virker som den vestlige delen av huset ligger på et forhøyet platå, og veggvollene er her kun synlig som mosebevokste voller. Det er mulig denne delen har tjent som et slags bislag. Det østlige, lavereliggende platå er smalere og måler 3,7 m i bredde, mens den vestlige måler 6,5 m i bredde. Innvendig mål på østlig rom er 2,9 x 2,8 m. Hele tuften måler ytterkant / ytterkant ca. 10 meter, men selve fundamentet til huset måler ca. 8 meter. Det kan virke som om inngangspartiet i huset ligger i SV hjørne. Alternativt i sørveggen mot skillet til veggen i østrommet, men dette kan også være et hellelagt fundament for ovnen. Av løse gjenstander rundt og i huset er det funnet skosåler, glasskår, blikkspann, tuten til kaffekjele og trebiter. På stranden nedenfor(øst) huset ligger det et steinsatt ildsted og det virker som om det er ryddet stø til lettbåt. En del knokler fra hvalross ligger også slengt rundt tuften. NB - SELVSKUDDET NEVNES IKKE I 2001!
Rester av en bygning, fangststasjon fra norsk overvintring. Veggvoller av torv som er ca. 0,6 meter bred og som måler ca. 4X5 meter i diameter. Det er ingen synlige rester av noen oppmurt ovn eller forsterking av underlaget for en ovn. I og rundt tufta ligger rester av plankebiter, noen spiker, glass, jernfragmenter, låsbeslag og hvalknokler.
Drevgrav. L 10m. Osmund Olsrud opplyste at han hadde kunnskapen om drevgraven hadde han fra sin far som fortalte at det var bestefaren som brukte den. Det skjedde blant annet ved at drevgraven ble kledd med never før bruk.
Russetuft med bolig og lagerdel. I boligdelen ovnsrester, rød tegl, i sørvestlige hjørnet. Ett omfar av laftet tømmer synlig. Diameter 3X3 meter. Lagerdelen er i den sedvanlige sleppveggkonstruksjonen. Lagerdelen måler 2,5 meter i bredden og 4,0 meter i lengden (mao større enn boligdelen). Rød teglstein spredt rundt omkring i terrenget rundt tufta.