Fangsthytte, bistasjon. Bygning i reisverk med pulttak hellende mot NNØ. Kledd med tjærepapp. Innvendig vertikalt faspanel. Taktro av kantlagte bord i lengderetningen. Forgang i V-del med inngangsdør på S-fasade. Vinbu på S-fasade. I beboelsesrommet er det ovn i NV-hjørne og køyer langs Ø-veggen. Dimensjoner i cm: 448 ØV/230 NS Høyde S-fasade:225 Høyde N-fasade:188 Vindushøyde:under karm 113, over karm 152 Dørhøde:under karm 23, over karm 170. Strekkmål S-fasade fra V mot Ø med dør- og vindusåpning:110, 145, 271, 345, 448.
Bygd i 1938 av Eivin Nøis og en til for Hilmar Nøis. Brant ned 30.april 1988.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Fangsthytte hovedstasjon. Oppført i reisverk med påspikra kantstilte bord. Pulttak hellende mot Ø. Opprinnelig kledd med tjærepapp bygget opp omkring hytta. Høyde S-vegg:135 cm. Høyde N-vegg:229.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ute i dyrket mark på et N-S-gående bergskjær: Helleristningsfelt bestående av 5 skipsfigurer og 12 skålgroper.
beskrivelser fra Vestfold Oldsaker Oldtrisminner s 458-459:
Gjennom en avisnotis fikk Universitetets oldsaksamling i 1933 rede på at det på Rauan i Tjølling var oppdaget helleristninger fra bronsealderen. Forholdene på stedet ble derfor nærmere undersøkt av dr. philos. Gutorm Gjessing, av hvis innberetning av 14. des. 1933 hitsettes følgende:
»Ristningene viste sig å ligge på Jacob S. Rauans gård (gnr. 20, brnr. 1, 4–7 og 9). Ca. 100 m (110 m) nordvest for våningshuset, ute på et stort jorde, er en liten bergkolle, så lav at den nesten helt var skjult av jord. Over berget har det før ligget en stor rydningsrøis. Etter hvert har jorden seget av berget, og man oppdaget da helleristninger. Berget skråner her i ganske svak helling mot vest.
Nordligst er en liten båt med skålformet grop like ovenfor stevnen. Båten er 80 cm lang. Ca. 80 cm bortenfor denne er en ny båt 46 cm lang. Den ene stevnen går her loddrett opp, den andre heller utover og er i enden sterkt utsvunget. Over denne båten er det 6 groper, i to grupper på tre. Like over og noe foran den siste går en lang skuringsstripe. På to steder ser det her ut som om skuringsstripen svinger opp som stevnen på en båt. Skuringsstripen må da eventuelt ha dannet skroget. Det hele synes imidlertid temmelig usikkert, og det er ikke verdt å regne for sikkert med den.
Til høire for den sistnevnte sikre båten er berget svært urent med mange sprekker o.l. i et stykke av ca. 1 meter. Bortenfor dette feltet er igjen 2 båter, den ene over den andre. Ovenfor den øverste er fire groper. Gjennom den nederste av disse går en linje, som på den ene side forbindes med en av mannskapsstrekene og på den andre med en av stevnlinjene. Foran (eller bak) denne stevnen er en grop. — Nedenfor denne er endelig en tredje båt, ganske liten og enkel. Disse siste båtene har lengdene henholdsvis 47 og 37 cm.
Bergarten er åpenbart meget hard, men er sterkt grovkorning, slik at det ofte kan være vanskelig å se om en linje er hugget eller ikke.«
Beskrivelse fra Enkeltminne:
02.07.1980: Ved registreringen var helleristningen ikke tilgjengelig p.g.a. tilsådd mark. Beskrivelsen bygger derfor vesentlig på G. Gjessing's innberetning. Ute i dyrket mark på et N-S-gående bergskjær, helleristningsfelt bestående av 5 skipsfigurer og 12 skålgroper.
02.05.2012: Ved kontrollregistreringen ble 2 skipsfigurer og 8 skålgroper gjenfunnet på bergskjæret. Det var skarpt sollys under registreringen, og det er mulig at flere figurer kan gjenfinnes f.eks. ved skråbelysning.
01.12.2025: Kontrollregistrert og dokumentert av K.Fimreite v/Vestfold fylkeskommune. Alle figurene og skålgropene ble gjenfunnet. Mose og lav ble forsiktig fjernet fra berg med trepinner og myk kost. Deretter ble berget behandlet med 30 prosent utvannet etanol. Etter vegetasjon var fjernet ble berget skannet med håndholdt skanner. Skanning og prosessering av tilhørende data ble utført av Magne Samdal v/Kulturhistorisk museum. I tillegg ble det tatt fotogrammetri av feltet.
Fangsthytte bistasjon. Lengde 255 cm bredde 185 cm høyde 190 cm foran høyae 180 cm bak Spikret sammen av bord m/not & fjær på syllstokk. Vertikalt stilte bord. Pulttak skrånende mot Ø. Kledd med tjærepapp.
Fangsthytte bistasjon. Panelbord med not og fjær spikret på syllstokk. Pulttak hellende mot V. Opprinnelig kledd med tjærepapp. Høyde foran 189 cm Høyde bak 172 cm
Blåst på havet en gang mellom 2005 - 2010 under istandsetting. I følge tidligere beskrivelser skal dette ha blitt observert under strandryddingstoktet, 23.07.2011. Det ligger en rapport ang. dette toktet hos Sysselmannen på Svalbard, men der står det ingenting om denne hytten.
Fangsthytte, bistasjon (ruin). Lengde ca. 3, 5 m Bredde 2 m Reisverkskonstruksjon. Horisontale planker m/not & fjær spikret på 10 veggstolper på syll. Sadeltak (sammenrast) orientert Ø-V parallelt med stranda. Grusvoll støttet opp av rekvedstokker lagt rundt veggene. Bare deler av veggene står igjen. RAPPORT FRA RUNDTUREN 1993 22/8 Tåka var lettet, pent vær og god sikt. Småbåt inspeksjon i Lomfjorden etter frokost (EMØ, HJA og RHI), start i Faksevågen og innover langs vestsida til botn av Lomfjorden, deretter østsida ut til Polarsyssel. En liten fangsthytte (ca. 1,7x1,2 m) står på elvevifta ut for dalen nedenfor Dvergbreen. Hytta hadde tak og vegger, men var uten dør og vinduer (åpen). Gammel ovn lå inne i hytta. Utvendig var hytta sikret med grus og stein i røys til ca. 3/4 oppover veggene. Restene av ei hytte står på stranda ut for elvevifta nedenfor Frostbreen. En tømmerhytte har stått ytterst (3x4 m), gulvet av en nyere hytte bygget innenfor (2x3 m) står igjen. Ca. 2 km utover på vestsida fra botn av Lomfjorden står ei hytte (ca. 2x3 m) som er forfallen, men enda oppreist. Noe lengre inne ble sporene etter en russisk teltleir funnet (russisk hermetikk m.v. funnet like ved). På Rekvedstranda står ei hytta lik den innerst i Lomfjorden, også ganske forfallen. Vi lette etter planten Parrya nudicaulis innerst i Lomfjorden. I det aktuelle området vokser det tuer av fjellsmelle, trolig er tidligere observasjon en forveksling med denne. Inspeksjonen avsluttet til lunsj kl. 12.00.
-
Bygd i 1924 av Karl Eliassen, Sven Olsson og Anton Eilertsen. Reparert 1928-29 av brørdrene Alfred og Einar Svendsen fra Neverfjord. De kom opp med sin båt M/K "Olav" som ble satt på land på Hingstesletta nord for Faksevågen.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Fangsthytte, bistasjon. Oppført av oppstabiete rekvedstokker holdt sammen i hjørnene av vertikale planker & hjørnestokker. Pulttak hellende mot Ø. Oppmurt steinvoll med innlagte rekvedstokker nesten opp til takhøyde. Høyde forkant:150 Dørbredde:48
Røysa er tilnærmest rund, 3,30m NNV-SSØ og 2,90m VNV-ØSØ, og består av 1-2 lag stein. Røysa er litt utkastet, består av ca. 50 stein og høyden er ca. 0,35m. I NV-delen er det et felt på ca. 1 x 1m med litt vegetasjon. Steineneer i størrelse 0,20-0,50m.
På S-halvdel av bergryggen: Rundrøys. Klart markert. Består av lav- og mosebevokste blokker opp til 0,6m i d. Noe utkastet i midten. D 7m, h 0,6m. På Spiksetberget finnes flere røyser, ofte med reist helle i midten, disse markerer deler. En kan ikke utelukke at de opprinnelig kan ha vært gravrøyser. Videre er det på Spiksetberget flere steder frostsprengt og forvitret stein, som kan ligne gravrøyser uten at det lar seg avgjøre med sikkerhet. De enenste sikre gravrøysene er dem som er registrert med nr 4224 F04 R01 og R02 hhv på 82/4 og 82/3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røyser (bardunfester for telt). K1: Røysa er rund, 2,45m i NNV-SSØ og 3,30 i ØNØ-VSV, og består av 2-3 lag stein i høyden. Den er litt utrast i kantene og har sand mellom steinene. Høyde ca. 0,55 m. Steinene er i størrelse 0,20-0,50 m. K2: Røysa er rund og har et lag stein, høyde ca O, 20 m. Diam. er 1,13 m. Røyse er litt utrast i kantene og har stein i størrelsen 0,10-0,30m. K3: Røysa er rektangulær, 3,10m NNØ-SSV og 1,0m ØSØ-VNV, har et lag stein i ca 0,40 m høyde og synes urørt. I røysa ligger en halvrund stokk 2,90m lang og 0,25 m bred. 1,40 m fra SSV enden er det en jernkrok. Steinene er i størrelse 0,10 - 0,40 m. K4: Røysa er rektangulær, 2,45 m Ø-V og 1 m N-S, har 1-2 lag stein i høyde ca 0,55 m og er urørt. Steinene er av størrelse 0,10-0,40 m. Nede i røysa sees noe treverk. K5: Røysa er rund, diam 1,25m, høyde o,45 m. Den har 2-3 lag stein, ca 30 stk i størrelse 0,10-0,40 m og synes urørt. Midt i røysa står det en 0,45 m lang og 0,05-0,10 cm tykk trestokk med jern kjerne og spiss. Fra røysas NV side i retning NV-SØ og i en lengde av 3,10 m ligger en stripe rust 0,10-0,40 m bred. K6: Røysa er tilnærmet rektangulær, 2, 90 m NS og ca 1,20m Ø-V. Røysa er omrotet, har et lag stein, høyde 0,20m, steinstørrelse 0,10-0,50m. I røysa ligger en trestokk 2 m lang i retning N-S, bredde 0,17 m og med en jernkrok ca 0,85 m fra N-enden. I kroken er det festet en strekkfisk og en wire. K7: Røysa er tilnærmet rektangulær, 2,0 m NNØ-SSV og 0,95 m VNV-ØSØ, er 0,45 m høy og har 30 stein i størrelsen 0,20-0,40 m. 1 røysa ligger en halvrund stokk ca 0,12 m tykk, lengde 1,45 m i retning NNØ-SSV og 0,25m bred. Ca 0,65 m fra SSV-enden er det en jernkrok. K8: Røysa er tilnærmet rektangulær, noe omrotet, 2 m NV-SØ, 1 m NØ-SV ca 25 stein i et lag, høyde 0,40m. Steinen er av størrelse 0,15-0,40 m, noe større i SØ enden mens det i NV-enden er noe utkastet grus. I røysa ligger en trestokk 1,37 m i retning NV-SØ og 0,30 m bred. Fra SØ-enden ev trestokken er det en sprekk i lengde 1 m og i enden av sprekken står en jernkrok. K9: Røysa er rund og har et lag stein, høyde ca O, 20 m. Diam. er 1,13 m. Røyse er litt utrast i kantene og har stein i størrelsen 0,10-0,30m. K10: Røysa er trekantet, urørt, 0,30 m høy og består av ca 15 stein fra 0,10m til 0,50m. Størrelsen i omkrets er 1,55 m NNØ-SSV, 1,50 m NV-SØ og 1,50 ØV. Lengden ØNØ-VSV er 1,42m. I røysa ligger en halvrund trestokk i retning ØNØ-VSV, lengde 1,15 m bredde 0,20m. 0,55 m fra VSV enden er det en jernkrok, og i SV hjørnet av røysa er det en større stein. K11: Røysa er tilnærmet rektangulær, noe omrotet, 2 m NV-SØ, 1 m NØ-SV ca 25 stein i et lag, høyde 0,40m. Steinen er av størrelse 0,15-0,40 m, noe større i SØ enden mens det i NV-enden er noe utkastet grus. I røysa ligger en trestokk 1,37 m i retning NV-SØ og 0,30 m bred. Fra SØ-enden ev trestokken er det en sprekk i lengde 1 m og i enden av sprekken står en jernkrok. K12: Røysa er rund, 2,90 m NNØ-SSV og 2,30 m VNV-ØSØ, området i midten og ca 0,35 m høy. 1-2 lag stein i størrelsen 0,15-0,40m. K13: Røysa er tilnærmet oval, 2,30 m NNØ-SSV og 1,80 m NNV-SSØ, et lag med stein i størrelse Ø,15 -0,50 m, høyde 0,35 m. Røysa synes urørt. K14: Røysa er tilnærmet rund, diam 2,20m, med et lag på ca 30 steiner i størrelse 0,10-0,50 m høyde 0,25m. Midt i røysa er det en fordypning ca 0,50 m i diam. Kommentar til registreringene: RAPPORT FRA RUNDTUR 1996 Krossøya - 25.8 Korset er i god stand. Her finnes en rekke røyser i nærheten av korset. De nærmeste røysene er steintyngde over nedgravde stokker med jernkrok, tydeligvis bardunfester. I området mellom disse er det påfallende flatt og steinfritt, trolig spor etter teltkonstruksjon. Foreliggende registrering gir liten forståelse for dette, i og med at røysene er registrert som enkeltobjekter. Ingen av røysene her synes å være graver. Stranden på NØ siden av øya befart. Her ligger spredte hvalross og hvalknokler, mulige slakteplasser. Ellers ingen kulturspor observert. Notat 96/00710 - 6.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys med bardunfeste