Slakteplass for hvalross. Samling av bein fra hvalross, liggende spredt i et omr[de opp mot 50m fra stranden, og med rundt 100m lengde. Merkelig nok ble det ikke observert noen av de sedvanlige snutekuttede kranier. Ellers ingen strukturer observert.
Grav (dobbel) pluss kors. K1: Grava er tilnærmet rektangulær med avrundete hjørner, 3,70 m i retning NNV-SSØ, br. 3,0 m ØNØ-VSV. Høyden varierer fra 50 til 80 cm. Ytterkantene skrår fra 50 cm innerst til gressbakkens nivå i 1,øpet av 1,0 m. Grava er dekket av grus. I Ø ende ser man hjørnet av trekisten og ca midt på gravens SSØ ende en avbrukket planke, ant. korset som har stått midt på trekistens kort ende. Rundt den brukne planken og utover gravens SSØ ende ligger 15 stein, størrelse ca 15 - 20 cm i diam. Langs gravens øvre kant stikker det frem i grusen stein, antagelig er det rundt kisten en mur av stein. Oppe på graven er det 3-4 områder med mose. På V delen av gravens overside er det en nedgraving paralelt med gravens lengderetning. Nedgravingen er ca 1,40 m lang, 50 cm bred på det bredeste og ned til 25 cm dyp. K2: 25 m V for grava på en bergknaus står en treplanke full lengde 1,15 m, lengde over berget 1,0 m. Planken er 15 cm bred og 4,3 cm tykk. Den står i en 90 cm dyp og i øvre åpning 50 cm bred bergsprekk som er fylt med stein for å holde planken. Planken er brukket i øverenden. Ved denne planken lå en del av et kors. Det var tverrtreet og den delen av korsets planke fra ned kant av tverrtreet og helt opp. Planken var brukket under tverrtreet. Korsdelen var 76 cm lang, tverrtreet 1,15 m lang. Planken det var laget av var 15 cm bred og ca 4 cm tykk. På toppen av korsplanken og på begge ender av 7. Vi la korsdelen på dobbeltgrava med teksten ned og veiet ned av en stein. Tverrtreet var det tilskåret rundinger med diam ca. 15 cm. Overgangen mellom rundingene og tverrtreet/ korsplanken var 6-8 cm. Tverrtreet var festet i korsplanken med 2 jernspikrer. Under tverrtreet stikker en 9 cm bred og 11 cm lang del av korsplanhen på høyresiden sett forfra. På tverrsiden står følgende tekst: HER HVILER O.NILSEN F. TROMSØ LARS ANDERSEN F. BALSFJORD.
To tufter. Begge tuftene er firkantete med V-siden delvis nedgravd i grusskråningen. Avstanden mellom den N-ligste og S-ligste tufta er ca. 6,0m Den N-ligste tufta tufta er i V gravd ned i en lengde av 2,40m9 avstanden til en tørrmur i Ø er 2,50 m. Muren er ca 2,20 m lang, opptil 0,55 m høy og ca 0,45 m bred. I S er muren rast ut. Steinene er fra Ø,10 m til 0,50 m store. N for muren ligger noen tilspissede staver ca 0,70 m lange. Den S-ligste tufta, er ikke så mye nedgravd som den N-lige, men er nedgravd i en lengde av ca 2,0 m. Ellers er det ingen markante konstruksjonsdetaljer, men det ligger ca 30 stein i størrelse 0,20-0,40 m i området og disse er ikke naturlige på stedet. Med god vilje kan man se en linje av noen av disse steinene ca 1,80 Ø for nedgravningen. Det ligger 5-6 rekvedstokker i tufta.
Begge tuftene er firekantet med Ø-siden gravd ned, opptil 0,35 m, i grusskråningen. Også på V-siden av tuftene er det gravd litt for å planere. Den N-lige tufta er 2,90 m N-S og 2,IO m Ø-V og har fire rekvedstokk i konstruksjonen med en femte under den V-lige langveggen. Innvendig er tufta planert/fylt ut. Det er ca I,80 m til den S-lige tufta som er 2,90 m N-S og 2,60m Ø-V. V-kanten er to rekvedstokker mens det i Ø er tømmer ca 0,35 bred, 0,50 høy og 2,IO m lang. Det ligger noen større steiner inne i begge tuftene.
Tufta er firkantet og har på tre sider vegvoller av tørket leire. De to parallelle veggene går i retning NV-SØ, den Ø-lige 4,60 m og den V-lige 4,75 m, tverrveggen i SØ er ca 5,0m lang. Alle mål utvendige av veggvollene. Den fjerde siden, mot NV, har ingen veggvoll, men begge side veggene fortsetter NV-over etter leirvollens slutt i form av rekvedstokker, den Ø-lige 3,50 m den V-lige I,95m. Veggvollene av tørket leire er fra 1,0-1,20m brede på bakken, og går opp i en høyde på 0,25-0,30 m. På innsiden av veggvollen er treverk synlig på noen steder. Innvendig i tufta er det langs veggene et opptil 0,50 m bredt felt med gress. Ellers er det innvendige av tufta grus som fortsetter gjennom åpningen NV-over. På de andre sidene er det gres og mose. Det ligger flis og trerester i og omkring tufta og litt jern, glass og lærbiter.
Oppført i 1923 av Meyer Olsen-ekspedisjonen med M/K "Ørnes" som lå i opplag over vinteren på østsiden av Floraodden. (Kilde: Fangshytter på Svalbard 1794-2015)
Røys med trekors. Røysa er rund, 4,30 m NNØ-SSV og 4,20 m NV SØ og 0,86 m høy på de høyeste, der korset står. Steinen er i størrelse 0,20-0,50 m. Korsrota er rund med diam. 0,52 m der den kommer opp av røysa. Avstanden fra røysas S-ligste kant og rett N til korsrota er 1,70m, fra V-ligste kant og rett Ø 1,86m, fra N-ligste kant og rett S 2,0m, og fra Ø-ligste kant og rett V 2,0 m. Ca 1,40 m over grusflaten og ca 0,40m over røysas topp smalner korsrota bratt av og fortsetter med et firkantet tverrsnitt med sider på Ø,16 m i korsrotas N-del. Ø-siden av korsstokken er avrundet. Korsets fulle høyde er 4,0 m og tverrtrerene står i retning N-S. Høyden fra røysas topp til lange tverrtre er 2,70 m. Det lange tverrtreet stikk 0,75 m ut på hver side av korsstokken og 0,16 m høyt og 0,18 m tykt. Det korte tverrtreet står 0,16m høyere en det lange og stikker 0,17 m ut på hver side av korsstokken. Det korte tverrtreet er 0,16 m høyt og 0,10 m tykt. Over det korte tverrtreet fortsetter korsstokken 0,20m. Et spor viser at korset har hatt et tredje, skrått, tverrtre mellom røysa og det lange tverrtreet. Sporets øvre kant er i N 1,28m og i S 1,35m nedenfor det lange tverr- treet. Sporet er 0,20 m bredt og 0,045 m dypt. Korsstokkens midtparti rundt det skrå sporet, er vinderodert. På det korte tverrtreet står INRI med kyrilliske bokstaver, og på det lange tverrtreet står det flere kyrilliske bokstaver. Ellers på korset er det også skrifttegn, noen fra besøkende i dette århundre. Korset er merket med et fredningsskilt. Om lag 3 m sør for korset ligger en liten røys, Røysa er rund og har et lag stein, høyde ca 0,20 m. Diameter er 1,13 m. Røysa er litt utrast i kantene og har stein i størrelsen 0,1-0,3 m.
Tuft. Av tufta er i dag bevart kun grunnkonstruksjonen og rester av gulvplankener. Tufta er kvadratisk med sider på ca 11 m. Veggene ligger i retning NNØ-SSV og VNV-ØSØ. I S-hjørnet er det et nogenlunde helt tregulv (dobbelt) ca 5 x 5 m. I N-hjørnet av tufta er det et felt pa ca 4 x 4 m som er mosegrodd, og utfor dette hjørnet er det også noe vegetasjon. V-delen av grunnkonstruksjonen er grusvoll utvendig med stående plank innover. Grusvollen er ca 0,80 m bred ved bakken og skråner jevnt inn mot plankene der den er ca 0,35 m høy. Plankene står nå ca 0,40 m høyt og er 0,025 m tykke og 0,10-0,20 cm brede. Det ligger mye plankfliser og deler av løsøre i og omkring tufta. I V hjørnet, mot SV er det en mulig døråpninG.
Trestokk (stående i røys) (Russekors?). Trestokken er 1,80m høy fra røysas overkant 0,22 m. Trestokken spisses jevn mot toppen av vinderosjon. Litt over røysas overkant har tre stokken flat side, mot NNN. Trestokken sto i en sprekk i knausen som er fylt av ei røys som fundament. Bredde på sprekka er ca 1.70 m og høyde på røysa ca 0,80 cm.
Tuft, russisk. Tufta er rektanguær, lengste sider i retning ØSØ-NNV på 2,90m, kortsider retning SSØ-NNV på 2,40m. På tre sider, untatt mot sjøen i Ø er det gressvoller inntil veggene på utsiden. Gressvollene er ca I,40 m bred ved bakken og skråner innover til en høyde på ca 30 cm ved veggens utside. I SØ-hjørnet er det en vegg som går ca I,45 m mot N. Innfor denne er det fire stolper i firkant som kan sees i bakken. De danner en firkant på I,55 m x I,45 m og her er det tegelstein. I tufta kan sees nederste stokkelag i V, N og Ø. I og rundt tufta ligger det mye treverk fra flis opptil stokker, antagelig deler av bygning, innbo og annen virksomhet. Det er N for og inni tufta mere vegetasjon enn i området der tufta ligger. Vegg målene er indre mål.