Slakteplass for kvalross. Samling/haug av bein, knokler og kranier av kvlross lagt opp mot en kolle ved strandfoten. Røysmur lagt opp som forstøtning rundt beinhaugen. En annen samlingsplass for hvalrossknokler er lagt opp i haug opp mot en knaus inne på gressletten bak stranden, rundt 40m SØ for beinsamlingen ved stranden. Bein ligger også spredt rundt både nord og nordøst for disse to konsetrasjonene.
Lokaliteten på Nordhamna ligger på en 50 meter bred og 25 m lang utstikkende klippe på 7-9 meter over havet. På denne klippen er det kjent tre russertufter med tilhørende kulturlag, tre graver, et jernkors med innhegning, anneksjonsskilt, selvskudd for isbjørn med lokkestokk og spor etter anneksjon og nyere norsk aktivitet (se id 92949, 116432 og 213777).
Lokaliteten er sterkt truet av erosjon og det ble derfor gjennomført en arkeologisk undersøkelse i 2015 for å sikre en grav som stod i ferd med å gå på havet, samt for å kartlegge lokaliteten som tidligere kun var overflatebefart.
Eldre russertuft antakelig 1700-tall består av to tufter (id. 92949-1 og 6) nord på klippen med kulturlag (id. 92949-7) på nord og vestside. En stolpe mellom tuftene indikerer sammenbygging eller nyere aktivitet (id. 92949-4). En liten del av kulturlaget ble gravd ut for å sikre det, ellers ble det gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense laget. Det ble gravd en smal sjakt inn i den ene tufta for å avgrense tuften mot erosjonskanten. Sjakten avdekket tregulv og ovnsfundament i sørvestre hjørne.
Yngre russertuft antakelig 1700-tall består av en avlang tuft med tre rom sør på utstikkeren (id. 92949-2 og 3) med kulturlag på nord og vestside (id. 92949-7). Det ble gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense kulturlaget og det ble tatt prøver fra et anneksjonsskilt i det østre rommet. I østre rom av tuften står det et stativ fra russisk anneksjonsmerke fra 1899 (id 92949-8).
Grav etter engelsk sjømann fra St. Sebastians forlis 1938 (id. 92949-5) ble identifisert i 2015.
For mer informasjon se rapport fra undersøkelsene i 2015 (ved Arild Vivås).
Graver. To graver. En kiste ligger åpen. I denne er det bare en hodeskalle igjen. 1m Ø for denne er det en gravhaug av løsmasse med fotkjede i naturstein . Ø 3m, ca 0,5m høy.
Midt i gloven og 2m N for et nedlagt lite massetak: Rund steinsetning. Består nå av 9 blokker, men har opprinnelig bestått av minst 12 stein, da det i NV er merker i bakken etter 2 oppbrudte steiner og i SV etter 1 oppbrudt stein. Av de gjenværende 9 steinene synes 2 å stå urørt, mens de øvrige er falt overende. Disse steinene er til dels sterkt overgrodd av torv og mose. Avstandene mellom steinene varierer fra 2-2,5m. De stående steinene er ca 0,6m høye og 0,5m brede, mens de veltede steinene varierer fra 1-1,5m i lengde og 0,5-0,75m i bredde. D 16m.
Gruveanlegg/kullgruve anlagt og drevet av stavangerselskapet I/S Bjørnøens Kullkompani (senere Bjørnøen as), i drift fra 1915 til 1925. Her var også værvarslingsstasjon (før 2. verdenskrig) og radiostasjon. Gruveanlegget besto av minst 12 hus. Det er kun fire gjenværende bygninger (i dårlig forfatning), med fjøs/stall som best bevart. Videre var det en liten jernbane med to lokomotiv og åtte vogner. Lokomotivene står i dag i tufta etter lokomotivstallen. Her var også kraftstasjon, smie og astronomisk stasjon. Bergmester Kjærnet skrev historisk rapport i 1993. Se også Rossnes rapport fra 1997.
Veitrasè (Lernerveien) og tuft. Veitrasèen er godt synlig over mesteparten av strekningen. Tuften er renset, det eneste som er igjen er en platting med noen glasskår. Dimensjoner ca 10x8m.
Kartfestet basert på beskrivelsen nedenfor, Olsens skisser fra 1997 og ortofoto. Det må antas at enkeltminnene kun er omtrentlig kartfestet.
Nummereringen på strukturene refererer til situasjonsplanen, fig 9 i reg rapport. Hvalfangststasjon 1: Tuft på brinken N for Kvalrosselva, ca 5x4m. På tuftas S side kan det observeres en tørrmur godt dekket av torvvollen. V-siden av tufta defineres av en klar voll. I NV-hjørnet er det en ansamling av oppdelte røde teglstein med noen kullfragmenter. Antagelig er dette rester etter ildsted. N-sida og NØ-hjørnet er diffust. En større regulær jernplate ligger delvis inn i tufta fra NV. Plata har en del hull i Ø-enden; funksjon ukjent. V av tuft 1 er det et planert område, ukjent funksjon. Ø av tuft 1 står det 2 grovt dimensjonerte påler av rundtømmer med en høyde på ca 1m. 2: Tuft på brinken S for og over anlegget. Tufta er dårlig markert. Ansamling av rød teglstein i SV-hjørnet 3: Tuft S for tuft 2. Denne tufta er også dårlig markert. Strukturens klareste trekk er en tørrmur på V-siden og i SV-hjørnet. Muren rager ca 20cm over bakkenivå. En del teglste9in på Ø-sida. Ingen klare veggvoller. Tuft 2 og 3 kan være elementer i samme struktur da disse er dårlig lesbare. I området rundt tuft 2 og 3 ligger det en del Hollandsk teglstein. 4: Dampkjele. Utvendige dimensjoner: Ø 2m, lengde 3,6m, samt en oppbygning av ca 1 m høy og Ø 0,6. Kjelen er hardt angrepet av gravrust og er gjennomhullet av beskytning. I SØ-kant av kjelen ligger det mengder av rød teglstein og en del kull, rett utenfor kjelens fyringskammer. S for dampkjelen er det anlagt en vei; deler av veilegemet er tørrmurt. Uklart om dette er en del Lernerveien. Ø for for dampkjelen ender denne i en platting av plank med fundament av bjelker. Plattingen kan være rester av flenseplanet, og er delvis skjult av jordutglidning. 5: spill som fremdeles står på en rampe av meget solid tømmer, men som er sklidd bort fra sin egentlige posisjon. Dampdrevet spill med kabillar i begge ender og trommel for wire/tau. Inskripsjon: Pusnæs ST & MEK VERKSTED Arendal Norge No 538 Samling av bjelker og jernskrap omgir spillet. Imidlertid er det klart at et annet spill (spill 6) har vært montert ved siden av. Men det ligger også andre maskindeler med ukjent funksjon ved spillet. I strandsonen ligger det i tillegg til spill 6, 3 akslinger. 7: Båtstø. Ø-veggen støttet av en mur i naturstein. Deler av muren glidd ut. 6 lunner i støa. 8: Stolperekke på N-siden av Kvalrosselva, antagelig med 10 stolper opprinnelig. Nå kan det observeres treverk i 7 av stolpehullene. De lengste restene rager ca 30cm over bakkenivå. Stolpene har vært dimensjonert som 4x4" box. 9: Fundament av 13 kantede naturstein som til sammen utgjør en nesten kvadratisk flate. Det er mulig at spillene har vært montert på en platting på dette fundamentet. 10. Gryte; ytre diameter 1,4m, høyde 0,6. Gryten har 4 ører, er noe ødelagt i kransen, men later ikke til å være gjennomrustet.
Tufter 4stk. K1: Tuft 2x4m Tyfta er den minst synlige på lokaliteten. Ansamling av knust rød tegl og trekull, samt noe naturstein og glasskår i N-enden. Veggvollen dårlig definert. K2: Tuft 6,5x3m. Store deler av gulvet fremdeles bevart. Brannspor. K3: Tuft 4,5x2,5. Kraftige veggvoller. Også her brannspor. K4: Tuft 8x3,5m. Store deler av gulvflaten bevart. Brannspor. I tillegg var det to ansamlinger med skrot. Konf. Situasjonsplan fra 1997. Se også kaianlegget i Russehamna (Longvika), id 92961 og gruve id 92968.
Hytte (Tyskerhytta). Tyskerhuset er oppført i reisverk, orientert SØ-NV med pulttak hellende mot NØ. Bare V delen av reisverkkonstruksjonen er bevart. Bunnsvillene lagt på tørrmur og delvis fuget i grunnmur/syllstein. Dimensjoner; SØ-NV 2000 SV-NØ 600. Bygningen ligger ca 15 fra strandbrinken i N. Strukturen har en del fine byggetekniske detaljer som som profilerte sperr i takskjegget, tappinger slisser og not, teltformet avslutning på gulvbjelkene som går igjennom bunnsvillen, fransk lås i laskene på toppsvillene, laksestjert for sammenbinding av bjelkene i bunnsvillen. Bygningen har doble vinduer med ramme som deler vinduene t i en stor rute og en mindre, øverste rute, samt hengsler ved rammen for vindusskodder.