Fangsthytte, hovedstasjon ("Gammelhytta" eller "Danielbu").
Orientert SV-NØ. Lengde:640 cm, bredde 285 cm. Lengde boligdel i SV 305 cm. Pulttak hellende mot SØ, høyde foran:240 cm, bak 185 cm Oppført i reisverk med påler av kantstilte, vertikale bord. Innvendig i boligdel, smalt staffpanel. Boligdelen er isolert med mose mellom panelinga, samt et tynnere moselag mellom ytterpanel og nevertekkinga på veggene. Boligdelen har vært torvilt, samt torv og grus pa hele taket. Taktorva i forgangsdelen har et mellomrom på ca 5 cm mellom hvert bord. En stor skiferhelle er satt inn som brannmur mot veggen mellom boligrommet og forgangen.
Bygd i 1908 av Fredrik Antonsen og Simon Ingebrigtsen. Utruster, Storstad og Claus Andersen, Tromsø. Ført opp med M/K "Saturn". Bygget av materialer fra hytta som ble satt opp under forrige års overvintring i Sveltihjel. Satt i stand i 1911 for J.C. Fochsen og Daniel Nøis av Daniel Nøis, Håkon Aronsen og Peter Klausen av brukbare materialer fra Nisjahuset fra Peder Nilsen Fjurfjords ekspedisjon 1900-01. Anton Anfinsen, Martin P. Nøis, Hilmar Nøis og Martin Klausen deltok i byggingen. De forskjellige kilder opererer med forskjellige navn på hytta. Også utvidet vinteren 1912 med material fra Sveltihjel fordi H. Nøis, M. Pettersen og M. Klausen kom flyttende fra Tåkefjellet. Vedlikeholdt og flyttet lengre inn på brinken i 2001 av Sysselmannen på Svalbard. Flyttet i 2001 opp på en høyere strandterrasse av Sysselmannen.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Ny plassering stemmer ikke pga. gammelt flyfoto.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft russisk +. Voll av tilskåret torv, ca. 8 1/2 m ØV, ca. 50 cm høy på midten, med forsenkning for golvbjelke. Det er bare S-veggen som er igjen, resten er utrast pga. stranderosjon. Det var et tønnelokk i tre i torva. Også funnet 5 keramikk-biter (3 uglasert), samt ildflint. Beskrivelse 2012: Tufta skal ha ligget ca 140 m vest for hovedhuset på Fredheim. Hele russetufta er gått tapt (var borte før 2001) på grunn av erosjon. Det ligger igjen noen røde teglsteiner, gjenbrukt i det som ser ut som ildsteder, som kan antyde at tufta har ligget i nærheten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester av en russetuft. Tufta forsvant før 2001 pga erosjon.
Bygning nr.5 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 7,5X4,75 meter og er orientert i Ø-V retning. Reisverk med stående bordkledning og valmet tak som er tekket med tjærepapp. Vinduene har gitter laget av bunnrammen på en seng, men ingen rammer og glass er hele. Sentralt i bygget står det et oppmurt ildsted av gul teglstein, og veggene er pusset innvendig på flettverk. Bygget er i generellt god forfatning, men jordsig fra fjellet mot byggets sørvegg vil begrense dets levetid. En del puss har fallt av veggene innvendig, og taket er begynt å sige. Ellers er det å bemerke at bygget har innlagt strøm og må kanskje defineres som stedets radiostasjon?
Bygning nr.6 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 4,5X3 meter og er orientert i Ø-V retning. Bygget støpt i forskalet betong, men lekter i 2X4" gir indikasjon på at bygget kanskje har hatt kledning ? Taket er flatt og skråner mot NØ, det er tekket med papp og lekter. Bygget har en dør og en vindusåpning, men verken døren eller vinduet sitter i bygget. Bygget har jordgulv, og inneholder ikke noe annet enn en pumpe med anslutninger (rør) som er kappet utenfor veggen. Det er uvisst hva dette pumpehuset har pumpet - kanskje vann ut av gruvesjaktene ?
Ruin 24 (for detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) 4,9X2,85 meter og er orientert i Ø-V retning. Det er vanskelig å fastslå hva denne konstruksjonen har tjent til - det kan være snakk om et gjerde, eller vegger i et skur. To trevegger er synlig, innhegningen er satt opp i tømmer med bordkledning og østveggen er fallt ned.
Bygning nr.1 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 31,5X18,5 meter og er orientert i NV-SØ retning. Bygget har tre fulle etasjer, og står på et pæleverk/fundament i armert betong. Etasjeskillene er delt med armerte betongdragere mellom dekkene, og taket er forskalet og støpt i armert betong. Ellers er hele bygningen for øvrig murt opp av betongblokk. Underetasjen har sansynligvis fungert som en servicestasjon for gruvearbeidere og utstyr der lykter og batterier ble ladet opp med mer. 1. Etasje ligger delvis i bakkeplan (skrånende terreng) og rommer utelukkende garderobeskap og sanitære installasjoner som dusjer og muligens sauna. Her er det hvite fliser på alle vegger og fliselagt gulv. Loftsetasjen er ikke utnyttet, men rester etter luftekanaler og avtrekk indikerer at det har vært installert tekniske anlegg her oppe. Nesten samtlige av vinduene er spikret igjen, men de er av doble koblede type. Bygget er i generellt god stand, men en del avflaket puss gjør seg gjeldende. Taket mangler tekking, og det er en mengde hull i betongen.
Bygning nr.2 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 18,3X16 meter, men bygget er satt opp i en vinkel så dette målet er maximumsmål - orientert NV-SØ. Bygget har to etasjer + 1/2 loftetasje. I konstruksjonen er det benyttet naturstein og mørtel, fortrinnsvis i den underste etasjen, og murblokk over. Strukturellt sett er tilstanden på alle veggene god, bortsett fra en del avskallet puss. 2/3 av veggen i NØ er regelrett borte, og man kan se rett inn i delet mellom 1. Og 2. Etasje. De aller fleste vinduene er spikret igjen, men det er mulig å se at de har vært doble og sprossede. Et særegent trekk i interiøret er 2. Rom på venstre hånd i 2. Etasje. Rommet minner mistenkelig om en celle med jerbeslått dør med luke i og gitter for vinduet. Det finnes to av disse dørene og dørbladene har vært utstyrt med meget kraftige låsemekanismer - den ene har to låser. I følge Starkov var dette bygningen gruvestyret holdt til. Taket er tekket med falsede blikkplater, men flere av disse er fallt av.
Bygning nr.3 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 27X10,8 meter og er orientert i NØ-SV retning. Bygget har to etasjer + 1/2 loftsetasje og krypekjeller. Fasaden er oppført i puss på flettverk - festet i hhv. naturstein med mørtel og betongblokk. I sokkeletasjen er det først og fremst benyttet naturstein, men her har også pussen flaket av i store deler. Bygget er i generellt god forfatning, men en del sprekker i pussen samt en større strukturell sprekk i gavlveggen mot nord er synlig. De fleste vinduer i bygget er spikret igjen, men de er av sprosset type og taket er tekket med falsede blikkplater. 1. Etasje i bygningen er trolig verksted og muligens smie / lager. 2. Etasje inneholder 11 rom, de fleste av disse ser ut som kontorer. Taket er tekket med falsede blikkplater.
Lengst i N på åkerholmen: 1. Rundhaug. Uklart markert. Bygd av jord og stein. Påførten del rydningsstein. Urørt? Bevokst med løvtrær, løvkratt og gress. D 12m, h 1m. 22m S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Søkk i toppen. Bevokst med ei furu, løvtrær og gress. D 15m, h 1,75m. Kant i kant med og V for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Søkk i toppen. Bevokst med løvtrær, løvkratt og gress. Ei furu står på haugen. D 14m, h 1,2m. 2m S for 3: 4. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Avflatet i toppen. Påført en del rydningsstein. Bevokst med løvtrær, furuer, løvbusker og gress. D 24m, h 1,5m. Steinlegningene nevnt i Tjølling bygdebok, Bind I s 530, kunne ikke gjenfinnes.
Bygning nr.4 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 61,5X14 meter og er orientert i NØ-SV retning. Bygget har to etasjer + loft, og hviler på fundament i betong. Fasaden er puss over betong og murblokk, mens det innvendig er puss på flettverk. Bygget har en imponerende størrelse, og er med sin hvite fasade et blikkfang fra sjøen. Det har tre utspring med inngangsparti i fasaden som vender mot sjøen, og pussen har falske felter risset inn slik at fasaden ser ut til å være frblendet med flis - ev. bygget av store blokker. Taket er valmet og tekket med falsede blikkplater, det later til å være i bra stand. Alle vinduer er sprosset, men de fleste har lemmer spikret for. Innvendig har både 1. Og 2. Etasje en mengde rom på hver side av en langsgående korridor, bygget er fint utsmykket med gipsrosetter, fine gelendre og dører. Den NØ delen av 2. Etasje er benyttet som barnehage, her er det fremdeles mye rester etter veggmalerier i korridor og på et av rommene. Foruten toalett og sanitære rom består inndelingen stort sett av boligseksjoner.