Hyttetufta er rektangulær med grusvoller på V,S og Ø-siden. Grusvollene er fra 1,5 m til 2,0 m brede og høyden går fra ca. 0,65 m innerst mot hytteveggen og ut til Ø. Vollen er laget av den grusen som finnes på stedet og er ubevokst.Tuftas innvendige mål er ca. 3,0 m i NØ-SV og ca. 2,5 m NV-SØ. Det er stolper i de fire hjørnene, diam. ca. 20 cm. I SV og NØ er de jevne med bakken. I SØ står stolpen ca. 20 cm over veggbordene og i NV ca.20 cm over bakken. Hjørnestolpene har to spor i rett vinkel på hverandre som de liggende veggplankene står inn i. I tuftas NØ-hjørne står det fire stolper, ca. 17 cm i diam. og 20-30 cm over bakken, i en firkant på ca. 1,0 X 1,0 m. Inn-vendig, på tuftas Ø- S- og V-vegg er to omfar veggbord synlige, det nederste kun delvis. Veggplankene var høvlet, hadde not og fjær og sto inn i sporene på hjørnestolpene. Veggplankene var ca.2,60 m lange, 25-30 cm brede og 5 cm tykke.(Se egen tegning). Tufta har ingen markert N-vegg. Området N for tufta, i en lengde av ca. 2,30 m, er noe høyere enn området omkring, ujevnt og med spredte småstolper og bordbiter. Ingen konstruk-sjoner trer klart fram. På terrassen, mot elva ca. 8 m rett V for tufta, er restene av et båtoppsett. Her ligger 5 bord, ca. 10 cm brede og fra 1,10-1,20 m lange, med innbyrdes avstand fra 1,40-1,60 m. De er høvlede og sagde. Båtoppsettet peker mot elva.
Usikker kartfesting - punktfestet utifra beskrivelser.
Tuft. Tufta er kvadratisk med ca. 3 m lange veggvoller. Veggvollene er ca. 50 cm brede og lave, men klart synlige. Veggvollene består av torv og stein, fra grus- til knyttneve-størrelse. Tuftas diagonaler går NS og ØV. SØ for tufta i en avstand av ca.75 m, fra veggvollen og med innbyrdes avstand 1,5 og 2,0 m,står tre treplugger 2 X 3 cm og ca. 10 cm høye. En tilsvarende står 25 cm utenfor NV-veggvollen. Det er vegetasjon inne i tufta.
Vraket ligger dypt i strandgrusen, på styrbordside med bunnen i været og parallelt med sjøkanten og akterstevnen mot NØ. Vrakets lengde er 12,60 m og de eneste synlige deler av vraket var rorfestet i akterstavnen og spantenes nedre, midtre del, der kjølen festes. Kjølen var borte, men i ca. hvert 2. spant stakk det ut jernstenger ca. 42 cm lang og ca. 2 cm i diam., antakelig kjølfester. Spantene var ca. 25 cm brede og ca. 20 cm tykke. Den innbyrdes avstand mellom de ca. 14 spantene var ca. 1,0 m. En del av en bordgang var ca. 24 cm bred og 5 cm tykk. Akterstevnen var jernbeslått med Oye for å henge roret i. Vinkel kjøl/akterstevn 90x. Det var både tre- og jernnagler i vraket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bygninger, fangststasjon/hovedstasjon. C8-010 Fangststasjonen består av flere bygninger: «Eldstehytten», «Gammelhytten» og «Nyhuset», samt utedo, sjøbod og badstu. Kjøttstativ står nede ved strandkanten. I. «Eldstehytten» er oppført i reisverk med vertikale, pløyde bord. Gjenværende hovedrom ca 2 x 2 m, ytterveggene kledd med tjærepapp (opprinnelig tekket med never og torv). Torven er nå seget sammen og danner en 1,5 m høy voll rundt veggene. Pulttak med helning mot Ø, tekket med never og torv (konf. oppmålingstegning 1987 v/ Gisle Løkken og Gustav Rossnes). II. «Gammelhytten» er oppført i reisverk med utfylling av uhøvlete kassebord spikret på inn- og utsiden av bygningskonstruksjonen - tjærepappkledning utvendig, pappkledt innvendig. Oppført i flere byggetrinn, med NV-delen ca 4 x 4 m som den eldste. Denne delen er oppdelt i sovekammer og oppholdsrom med kjøkkenkrok. Vedbod/utstyrslager og proviantrom er senere påbygd. Sadeltak med møneretning Ø-V. Fangstmann Soleim hevet taket under sin tid i hytten, slik at den nå har to pulttak. Torvvoll lagt opp rundt veggene for isolasjon (konf. beskrivelse, plan og snitt i Norlén 1993). III. «Nyhuset» – konf. beskrivelse, plan og snitt i Norlén 1993. IV. Sjøbod. Bygning i reisverkskonstruksjon på stolper, 0,5 m over bakken. Rektangulær grunnplan med lengderetning Ø-V. V-delen er opprinnelig, med senere påbygg i Ø, slik at det dannes en usymmetrisk gavl mot N-S gående møne. Bordkledning av tilfeldige materialer. Tjærepapp på taket. V. Utedo. Oppført av rekved i ulike dimensjoner; bla. et kassebord fra SSS og et lodjebord med to par treplugger satt i hullene for vidjesyingen. Isolert med aviser, bla. Tidens Tegn fra 1. mai 1935. Tilstand Konf. tilstandsrapport 27.04.98 v/ Kolbein Dahle, Arkiv, SMS. Vernetiltak Sikring og istandsetting av de to eldste hyttene er under planlegging.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reisverk med pulttak, og tilbygg med pulttak. Hytta er oppført i reisverk med vertikale, pløyde bord. Hytta er innvendig 2,5 m x 3,0 m, ytterveggene kledd med tjærepapp (opprinnelig tekket med never og torv). Torven er nå seget sammen og danner en 1,5 m høy voll rundt veggene. Pulttak med helning mot Ø, tekket med never og torv. Tilbygg på 2,5 m x 2,0 m, pulttak ca. 2,0 m, ytterdør.
Bygget i 1908 av Nils Pedersen og Johan Nilsen for Claus Andersen og Storstad, Tromsø. Noen av materialene kom fra Hyttevatnan, revet det samme år. Ekspedisjonsfartøy seilkutter "Saturn". I 1936 pusset Arthur Oxaas opp hytta fordi han hadde sin forlovede med. Bygd inn i vernebygning av SMS 1998.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Følgende er bistasjoner til Kapp Wijk (Oxaas-perioden): Kapp Smith ID 93089, Kapp Værn /Blomesletta ID 93271, Hagahytta ID 93096, Skansbukta ID 93066, Småhuset/Fløielenga ID 93106, Tåkefjellhytta ID 93049-1, Blomebukta II ID 93266
Annekssjonsskilt. Kulturminne I: Annekssjonsskilt. Med rester etter steinsetting og nedfalt skilt. Skiltets påle er 2,30 m. Skiltets størrelse er 63x46 cm. Ingen synlig inskripsjon Rester etter 3 plankebiter ligger ved siden av steinsettingen. Steinsettingen består av store steiner lagt i ring.
Teltringer. K1: Teltring rektangulære 4m NV-SØ, 3,5 NØ-SV. Teltringen består av 4 (ca 40x25cm) store steiner i hvert hjørne og 11 mindre steiner lagt i ring innenfor disse. Steinene er til dels overgrodde enkelte steder. Mosebevokst som terrenget ellers. K2. Teltring som ligger 14m NNV for K1. Rund, består av mindre stein lagt i ring (ca 12 stk.) Liten påle i jorda SV-del, 4m i diam. Mosebevokst som terregnget ellers. K3: Teltring som ligger 2m NNØ for K2. Rund, 4m i diam. Består av små stein lagt i ring to og to sammen (14stk). I teltringens NØ-del finnes en liten ubevokst ring av småstein, som skiller seg ut fra terrenget ellers, steinene rundt teltringen er noe overgrodd, spesielt i N og Ø. Der er terrenget også myrlendt. En meter SØ for K2 ligger 4 steiner lagt i en firkant ca. 1x1,5m.
Bygning, fangststasjon/bistasjon. C8-014 Rektangulær grunnplan med lengderetning N-S. Reisverk med panel av vertikale bord. Assymmetrisk sadeltak med møneretning Ø-V. Ca 1 m bred og 0,4 m høy torvvoll lagt opp rundt veggene. Utvendig kledd med tjærepapp påslått lister over skjøtene. Fra 1983 registrering (Rossnes): Inskripsjon "1913" på høyre side av dørkarm (ytterdør). Tilstand Hytten vedlikeholdes av Harald Soleim på Kapp Wijk som har lagt på ny taktro. Vernetiltak Ingen.
Bistasjon til Kapp Wijk ID 93086 (Oxaas-perioden).
Kartfestet etter beskrivelser fra utgraving i 1998 og 2001. (Ca. 500 m NV for dagens fangststasjon på Kapp Wijk, og like Ø for en bekk.) I følge bildene fra utgravingen i 1998 ser denne lokasjonen ut til å stemme, men satelittbildene gir et dårlig grunnlag. Kartfestingen er antageligvis noe unøyaktig.
Tufter, 2 stk, russisk fangststasjon C8-005 Tuft 1. Ligger lengst i Ø. Rektangulær tuft, tydelig markert i terrenget. 8 m NNV-SSØ, 4,5 m NNØ-SSV. Trekonstruksjonen godt synlig. I Sør en laftet del med rester av teglsteinsovn i NØ-hjørnet. Nordre del av tuften i sleppveggskonstruksjon med rester av 4 hjørnestolper med vertikale plankespor. Hjørnestolpene ca 25 cm diameter, ca 50 cm høye. Torvvoll (inntil 40 cm bred) lagt inntil veggene, bortsett fra parti i NV-del. Ved ovnen i laftedelen er det en mulig rest av sengebrisk i form av en 140 cm lang bjelke med gjennomtappete treplugger. Nedfelt stolpe (rest) ca 1 m V for torvvoll i S-del av tuften. Fra registrering 1998. En del av taket har falt ned og ligger i tuftens N-del. Sjøen har vasket bort kulturlaget på sjøsiden siden førstegangsregistrering i 1983, slik at mer av vegglivet og hjørnekonstruksjonen er synlig. Boligdelen er oppført i grovt tilhogde planker laftet i en variant av sinkelaft med laftehoder; en type som kalles «svalestjert». Tuft II ligger 4,5 m V for tuft I. Kun et laftet hjørne var synlig ved registrering i 1983; bestående av grovdimensjonerte bjelker med bredde 33 cm og tykkelse 6 cm. Lafting i en slags sinkelaft med tilspisset laftehode på overligger, lafteskår på underligger - 2,45 m Ø-V, 3,4 m N-S. Rester etter grove stolper nedfelt i bakken 0,6 m V for bjelkeveggen (vegglivet). Iflg Harald Soleim ble tuft II. vasket fram av sjøen under en storm i 1982. Tilstand Tuftene ligger utsatt til for abrasjon. Mye av kulturlagene nærmest sjøen har blitt vasket bort siden førstegangsregistrering i 1983, og i tuft II. er halvparten av strukturen blitt frilagt. Hele lokaliteten overskylles ved grov sjø. Vernetiltak Utgraving.
Beskrivelse fra lokalitet:
Midt på åkerholmen og på dens høyeste punkt stikker et bergskjær i dagen. På N-siden av dette: Helleristningsfelt som består av 11 skålgroper, som alle er plassert på toppen av bergskjærets rygg. S for skålgropene er det påkjørt en del avfall og berget har tydelige brannspor. Slik at det kan finnes flere skålgroper her. D 1-5cm, dybde 0,5-1,5cm.
Kontrollregistrert 20.10 2015, tilstand: Bergflaten er ganske overgrodd av mose og lav, samt delvis dekket av jordklumper og annet avfall fra avfallsdyngen som ligger rett SV for feltet. Det var vanskelig å finne skålgropene igjen, men med litt prikking av mose og løsmasser ble alle 11 skålgropene funnet igjen. Berget som er rombeporfyr, er delvis ganske forvitret og rødaktig i fargen.
Skålgropene er forskjellig i størrelsen, fra 1-10 cm i diameter og 0,5- 2,5 cm i dybde. Skålgropefeltet viser mot N-NNV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Midt på åkerholmen og på dens høyeste punkt stikker et bergskjær i dagen. På N-siden av dette: Helleristningsfelt som består av 11 skålgroper, som alle er plassert på toppen av bergskjærets rygg. S for skålgropene er det påkjørt en del avfall og berget har tydelige brannspor. Slik at det kan finnes flere skålgroper her. D 1-5cm, dybde 0,5-1,5cm.
tatus i 2015: Bergflaten er ganske overgrodd av mose og lav, samt delvis dekket av jordklumper og annet avfall fra avfallsdyngen som ligger rett SV for feltet. Det var vanskelig å finne skålgropene igjen, men med litt prikking av mose og løsmasser ble alle 11 skålgropene funnet igjen. Berget som er rombeporfyr, er delvis ganske forvitret og rødaktig i fargen.
Skålgropene er forskjellig i størrelsen, fra 1-10 cm i diameter og 0,5- 2,5 cm i dybde. Skålgropefeltet viser mot N-NNV.
Tuft. Gammetuft, tilnærmet rekt., tydelig i terrenget, godt markert. 3,8 m N-S/4,2 m Ø-V. Tufta består av høy markert ull med rekt. forsenkning ca 1 x 2 m. I utgangspartiet i S er rester etter materialer, dørkarm med not og fjær. Dybde 0,5 m. Vollens ytre høyde inntil 0,8 m. Grøft går langs tufta på yttersida. Kulturbetinget vegetasjon i området ved lokaliteten, spes. 2 sirkelrunde partier med reg. forandring på begge sider NV av gammen. Ca 10 m N for gammen rester etter påle, ca. 2 m fra strandbrinken. Muligens påle ved selvskudd. 15 m SØ for gammen finnes et fangstinnretning? (foto).