Hytteruin. Funksjon: Kulturminne. Ovn: RAPPORT FRA RUNDTUREN 22.08.2000: Hytta preges pr. i dag av sterkt forfall. Det ligger etterlatenskaper frahytta og dens brukstid overalt i området rundt hytta. Hytta ble ikke beskrevet men fotodokumentert.
Fangsthytte, ruin, BST. Fangsthytte, delvis sammenrast. En vegg står fortsatt. Grusvoll langs yttervegg. Sengebrisk og ovnsrest inni. Spennende ruin med mye løse gjenstander omkring:Trevirke, økseskaft, grønne og brune flasker, knokler av isbjørn og noe hvalross, partonhylser, kuler (Andersen - Tromsø), skår av fajanse, hermetikkbokser, medisinflasker, med mer. RAPPORT FRA RUNDTUREN 2000: Hytta er i dag fullstendig sammenrast, grunnplanet er på ca. 2,3 x 4,0m og området rundt hytta er fullt av knuste glasskar fra ruter og flasker. I hele området rundt hytta ligger knokler, både spredt og i konsentrasjoner. Ny geometri tatt med gps i juli 2012 fra helikopter over lokaliteten (Sandodden).
Tuft, russisk fangststasjon. Tuft, ca 6x6m, 1 omfar laft ligger igjen. Ca 1m bred grusvoll omkring. Gulvplank synes å ligge igjen under grusen i tufta. Ildsted (1x15,m) med treramme fylt med rød mustein i NØ-hjørnet. Omkring en del trevirke, spredte bein (noe muligens menneskebein) S og V for tufta. Del av hodeskalle ligger ca 50 m NV for tufta. En del hvalbein i nærområdet. Tufta ligger ut mot strandbrinken, men synes ikke umiddelbart truet av erosjon. Her en en bred strand utenfor, og smulere farvann på innsiden. Ved tufta ligger en av de karakteristiske mastekonstruksjonene som er benyttet på russiske arkeologisake utgravninger. RAPPORT FRA RUNDTUREN 22.08.2000 Tufta ble ikke beskrevet men fotodokumentert.
Gravfelt. 3 lave steinrøyser. Den 1, N-ligste ligger ca. 15 m S for varden. Den er tilnærmet sirkelformet diam. 1,5 m og består av stein fra 10-20 cm som ligger i en ujevn sirkel og noen flere i Ø-delen av sirkelen. Ca. 40 m SSV for Varden ligger de to andre røysene ca. 6 m fra hverandre. Den V-ligste 2, er tilnærmet rund, diam. ca. 1,8 m. Den består av steiner fra 10-50 cm i et enkelt lag. Ca. midt i røysa står stubben av en trestolpe ca. 65 cm høy, 15 cm i diam. Den tredje røysa, 3, ligner den foregående, men mangler stubben og er litt mindre i diam., ca. 1,5 m. Steinene til røysa må være brakt til toppen fra fjæra eller et annet sted godt unna.
Basisregistrering: Lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotkjede, vesentlig i ØSØ-S. Bygd av stein iblandet jord. Trolig er stein det vesentlige byggematerialet. I midtpartiet krater, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med gress og einer. Omkranset av furuer. D 15m, h 0,75m. 8m S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Antydning til fotkjede enkelte steder. Bygd av jord og stein, mest stein. Haugen har et lite søkk i toppen. Bevoksning som 1. D 14m, h 1,5m. Lengst SSV på bergkollen: 3. Rundrøys. Klart markert. Bygd hovedsakelig av stein. En del stein synes fjernet fra S- og V-siden. Røysa består av et par lag stein. Bevokst med gress og einer. D 12m, h 0,4m, noe høyere på Ø-siden.
Kontrollregistrering 22.09.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering. Hele bergkollen hvor gravfeltet ligger er tett gjenvokst av vegetasjon og gjør observasjoner vanskelig. Nr. 3 er helt gjengrodd og geometrien kan derfor være litt unøyaktig.
Basisregistrering: På høydedragets S-del og høyeste del av dette: Rundhaug. Uklart markert. Bygd av jord og stein. Svakt søkk i midtpartiet. Haugen er noe utkastet og stein ligger spredt rundt omkring. Bevokst med gress, en klynge eiketrær på midten. D 13m. Kant i kant med haugen skal det ifølge Sverre Skalleberg ligge en mindre haug. Denne kunne imidlertid ikke finnes igjen, mulig p.g.a. tett vegetasjon.
Kontrollregistrering 22.09.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering.
Kontrollregistrering 02.12.2014 av Christer Tonning (VFK) og Steinar Kristensen (KHM) i forbindelse med bakkeverifikasjon av deteksjoner gjort med Cultsearcher på Fjernmålingsprosjektet, ny geometri og tilstand.
Kokeri (fundament/ildsted for spekk- koking). Kokeriet ligger på erosjonsrestens N-Ø-ende som også er det høyeste partiet. Kokeriet er et rektangel på ca. 5m (Ø-V)x3m(N-S). Det går fra ca. midt på erosjonsresten (i bredde) og mot Ø i skråningen. Kokeriet består av en rekke stein som ligger i en rad med varierende avstand. Steinene er svartbrente og midt i kokeriet er det en samling svartbrent stein og noen gule tegelstein. Steinen må være brakt til erosjonsresten. På erosjonsrestens S-ende ligger det hvalbein.
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Det er spor etter kokeri tre steder på erosjons-resten. 1) Ca. 10 m fra N-enden på Ø-siden er det et område med spor etter ild. 2) Ca. midt på erosjonsresten på Ø-siden er det spor etter ild og en samling stein større enn den størrelsen som er naturlig der. 3) Ca. 10 m fra S-enden er det et kokeri delvis i tørrmur av stein som er tilført. Mot V er det en mur i opptik 75cm høyde og også her er det spor etter bruk av ild. S for dette kokeriet er det en skråning ned til et litt lavere parti av erosjonsresten og i skråningen er det også tilført stein og gul murstein. Utgraving foretatt i 1993. Se rapporter
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Kokeriet er en tilnærmet rund flate 4, 4 m ØV og 5, 5 m NS bestående av stein fra 10-20 cm tverrmål og med tett vegetasjon. I rundingen er det også kullrester og svartbrent stein. Fra kokeriet og mot SØ går et parti med vegetasjon.
Kokerier (fundament/ildsted for spekkoking) De to kokeriene ligger på en oppbygning av grus. Opp-bygningen er oval i lengderetning ØV, lengde ca. 13 m, bredden midt på ca. 5 m. Oppbygningen er oppimot 75 cm på det høyeste og skråner meget slakt mot V,N og Ø, i S en brattere kant ca. 50 cm høy. De to kokeriene er ovale steinvoller med en fordypning inni. De ligger parallelle i rett vinkel på oppbygningens lengderetning med åpning mot sjøen i N. Avstanden mellom dem målt utenfor ytterveggene er ca. 2 m. Steinvollene er 40-45 cm brede og opptil 50 cm på det høyeste. Kokeriene er ca. 1 m brede innvendig. Det V-lige er ca. 3,30 m og det Ø-lige ca. 2,80, innvendige mål. Konturene er uklare og målene må sees utfra dette. Inni og foran den V-lige er det vegetasjon. Den søndre halvdel av oppbygningen er også bevokst. Inntil midten på oppbygningens bakside kommer et tørt bekkefar med noe vegetasjon i. Det er ca. 30 cm bredt og like dypt på det dypeste. RAPPORT FRA RUNDTUR 1998 Hvalfangstanlegg Kort befaring på stedet. Området er registrert av Tromsø museum. De russiske anleggene like ved er utgravd av Jasinski m.fl. Usikker på hva som er registrert på stedet. På lokaliteten finnes det tydelige vollstrukturer, liknende dem som er observert på hvalfangstanlegg på Renardodden, Midterhuken og Lægerneset. Dette er muliugens teltfundamanter.