Claimskillt i vinkeljern med pånaglet plate hvor tallet 1900 inngår som en del av to russiske bokstaver. Skiltet er plantet midt i en norsk revefelle av lemtype, den kan være litt vanskelig å få øye på pga. all steinen som er stablet rundt foten på skiltet.
1 - Spekkovn - Mosebevokst oval forhøyning et par m SØ for tuften, ca 9 m NØ-SV, 13,5 m NV-SØ. Haugens topp er avflatet og når 1 m over det omkringliggende terreng. I overflaten som er temmelig ujevn, kan det observeres spekkbetong og en del røde og enkelte gule teglsten - de fleste sterkt fragmenterte. Rød teglstein: l 24 cm, b 11,3 cm, t 4,3 cm. Gul teglstein: l ?, b 8,5 cm, t 4,0 cm. Strukturen er sannsynlig restene av en dobbel spekkovn.
2. Tuft, russetuft ? R7, R8.: Rest av russetuft med nederste omfar bevart. I det indre av tuften kan det observeres en del store, røde teglstein med mål l 27 cm, b 13 cm, t 6 cm. Grovhogde gulvplank ligger langs midten av tuftens lengderetning. Posisjon UTM 33X 0473158 8684292
Vernetiltak Feltpartiet fjernet bålrester ved strandkanten i nærheten av russetuften. Materialer (plank og teglsten) som var tatt ut av tuften, ble lagt tilbake med samme plassering som vist på oppmålingstegning fra 1993. Dessuten ble det fjernet stein fra div. teltringer. Inngjerding kan være aktuelt. Tuftestrukturen ligger eksponert da den ikke ble tildekket etter den arkeologiske undersøkelsen. En del av tømmeret i tuften begynner å bli skjørt.? Eventuelle verne- og formidlingstiltak bør vurderes for hele lokaliteten under ett.
En mulig spekkovn R2, ligger i posisjon UTM 33X 0473252 8684149, ca 200 m SSØ for tuft og spekkovn; ved strandvollen ca 20 m fra flomål.
Russetuft (utgravd, fjerna). Her skal ha vært ei russetuft som Starkov grov i 1982 (se rapport). Denne tufta, eller restene av denne, har det ikke vært mulig å gjenfinne. Vi antar at den er totalt bortgravd eller at sandflukt/drivtømmer/elveerosjon har fjerna restene av tufta (se L. Roll 1994 der det sies at tufta allerede i 1982 var på vei utover raskanten).
Kartfestet på vestsiden av slettungbekken, etter beskrivelse. Unøyaktig plassering.
BYGNING - hytte, gruvedrift. "Reisverk med pappkledning, 4 x 5 m. Dør og vindu mot vest, ingen rute. En solid grusvoll. Taket skrår mot øst. Bordgulv med benker rundt alle vegger. Rør gjennom hull i taket men ingen ovn. Ett lite hull ellers i taket. En del russeskrift på veggen. På veggen vis a vis døren står skrevet i svart ""Omraadet fra Elvemundingen Til Evekrydset Tilhører a/s Stavanger Spitsbergen Norway"". På yttersiden av døren skrevet i svart står ""Omraadet Tilhører a/s Stavanger Spitsbergen Okkuperet av H.Damm den 5. juli 1912 Fornyet Hvert Aar Den 13. august 1919 O.Pedersen, J.Johanessen, S.Eliassen H.Nilsen"". " NB!! Beskrivelsen er korrekt, men alle himmelretninger er gale (Stormbringer 2000). Mål: 4x3.40m, grusvoll på inntill 1 m høyde på tre sider, unntak dør/vindusiden møt øst.Høyde ved dør 2.50 m, dør mangler.(PKR 2008)
Beskrivelse fra lokalitet:
Anneksjonsskilt. Jernplate (20 x 35) fastklinket på påle (vinkeljern) satt ned i marka. Totalhøyde 155 cm. Inskripsjon med gjennomhulling: F H 1910 Skiltet er fra direktør Fredrik Hiorts okkupasjoner fra 1908. Tillegg 2014: Registrert av det Det russiske vitenskapsakademiets Arkeologiske institutt i 2014. Okkupasjonsmerke laget av en jernstang med L-formet tverrsnitt. 1,5 m høy. Det ligger en rektangulær tavle på bakken ved siden av jernstangen. Mål på tavlen er: 32 x 25 cm og den er 4-5 mm tykk. I tavlens midtre del er det tre hull som samsvarer med klinknaglene på jernstangen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anneksjonsskilt F H 1910.
Lokalitet med steinrøys med trebåke og selvskuddskasse for isbjørn. LIgger ca. 40 m fra havet og 150 m fra elv. Selvskuddskassen ligger ca. 42 m SV for røysa.
Selvskuddskassen er sannsynligvis en av 5-6 selvskuddskasser knyttet til Isfjord radio og besetningen der.
Lengst NV, ved restene av stor løe er flere mindre åkre, for det meste på oversiden, men også på nedsiden av vegen. Den store åkeren ligger ca 100-150 m SØ for løa, på nedsiden av vegen. Høye åkerreiner. På oversiden av vegen ligger et par rydningsrøyser, men marken N for vegen her er ulendt med berg i dagen. Vegen har skåret gjennom flere åkre SØ for den store åkeren. Markerte reiner på nedsiden av vegen. Ved nederkant av vegen, på toppen av den store åkeren ligger 2 mulige tufteterrasser: 1) Lengst V og rett overfor den ene røysa ved vegen en terrasse - avsluttet med markert fall i SØ og tydelig oppmurt S-hjørne. Kant ut mot bratt fall i SØ 5 m fra hjørnet, videre mot NV er det tett einerkratt som skjuler kanten. NØ langvegg delvis tildekket med stein fra vegkanten. Terrassen heller mot SV. Særlig i NV-delen er det mye stein inntil vegen, danner tufteliknende formasjon. Maks. lengde ca 20 m. 2) 15-20 m i SØ, en bredere, men mindre markert terrasse på nedsiden av vegen. Avslutning i NV uklar, muligens ved gran/einerkratt. Ingen tydelig tuft, men SV-veggen antas å ha ligget på kanten mot hellende åker. Antatt lengde 11 m, avslutning ved jordfast stein i SØ. Hekne har også vært bebodd i nyere tid.
Båtbyggeri, pramverft. "Båtbyggeri med flere slipper og byggeplasser for laste- prammer. Anlegget strekker seg over flere hundre kvadratmeter, med verkstedsbygning/smie med oppholdsrom, gangspill, opphalings-slipper med forankringer, opphalingssleder, bøyer og vrak av to prammer under reparasjon eller bygging. Bygningen:Grunnflate 6,45 x 4,85m. Pulttak. Bygningen er konstruert i reisverk, kledt med stående panel av bakhon. I søndre del av bygningen er det delt av et rom på ca. 4 x 3m med inngang fra hovedrommet, dette er isolert med kull mellom ytre kledning og innvendig panel. Hovedrommet er innredet med arbeidsbenk langs vestveggen og spor etter en større ovn eller esse midt i rommet. Se skisse. Anlegget forøvrig: Det er rester etter tre separate forankrings-systemer som korresponderer med tre byggeplasser for fartøyer nordvest for bygningen. Forankringene består av nedgravde stokker lagt ned i grøfter opptil 150m fra stranden. Foran disse er det gravet ned laftekasser med store, jernbeslåtte påler i midten. I et tilfelle er også denne pålen igjen forankret i to baken-forstående påler ved hjelp av doble wirer som er strammet med såkalt""spansk vinne"". Se skisse. Forankringene er brukt til å holde gangspill til opphaling av fartøyene, eventuelt også uthaling. Byggeplassene ligger ved siden av hverandre ned mot fjæra, ca 20-30m opp fra stranden, og markerer seg ved tykke flislag etter produksjonen. Tre byggeplasser ligger nord for bygningen, en ligger mellom bygningen og stranden, og en ligger nesten borte ved elveløpet, sørøst for bygningen. her er det også store mengder sagflis i bakken som kan tyde på at det også har ligget et mindre sagbruk i tilknytning til anlegget. Ved sistnevnte byggeplass ligger restene av en lastepram under bygging. Ute i selve elvedeltaet ligger nok et pramvrak, ca 4m bredt og 10-12m langt. NB! Dette anlegget er feilregistrert av Susan Barr i 1981 (B9-062) som kvitfisk/hvalfangst anlegg. Etter Dag Nævestad sin omregistrering i 1986 gjorde Gustav Rossnes en befaring og kom opp med et tredje alternativ: Rester etter anlegg for prøvedrift på kull. Det er nå på tide å sette et punktum for denne diskusjonen med å fastslå at Nævestads tolkning er riktig!! Det er imidlertid også riktig at det har funnet sted prøveboring/drift i området, men det ene behøver nødvendigvis ikke utelukke det andre!! Det finnes rester etter tre prammer under bygging i området. Samtlige av disse er planket med doble skrog, og spikret med søm fra lokal smie. Denne smia er omtalt i Nævestads rapport, men la meg tilføre at smia også er full av ferdighamrede skipsspiker av nøyaktig samme type som er brukt i skrogene. (Stormbringer 2000).
Borerigg, rest av den , med flere borehull. "Borehull m/betongsokler og to nedgravde, firkantete tre- kar, et på hver side av borehullet; antakerlig til kjøle- vann. Bensinfat, borerør og borekjerner (cores) fra bore- riggen ligger rundt anlegget. "
Tidligere kartfestet i havet vest for Spitsbergen. Flyttet til Kapp Laila basert på beskrivelser. Unøyaktig kartfesting.
USIKKER KARTFESTING. Kartfestet basert på tidligere beskrivelser.
Slede for opphaling/utsetting av fartøyer. Rektangulær slede av grovt tømmer, 6,7 x 4,12m. Underst to paralelle sledestokker med avrundede ender. Spor for fire tverrliggere i disse. Over tverrliggere ny stokk, også med utsparinger for tverrstokkene. Over tverrstokkene er det festet skråstøtter for anlegg mot skroget. Skråstøttene er festet med tømmerhaker. Tverrstokk, sledestokk og overligger er festet sammen med en rund, gjennomgående bolt i hver sammenføyning. Det er ikke spor etter slipp på stedet. Opphalingssleden er trolig drevet dit fra bårbyggeriet lenger inne på vestsiden av Colesbukta.