Tuft, norsk? Hytte (tuft) norsk ? Orientert ØNØ-VSV. L x B= (325 x 220) cm. En del steinsettinger i ytterkant av tufta, spesielt mot NØ og NNV. En del av golvplankene er synlige i SØ. I NØ løper en steinsatt vei/terrasse ned mot Linnèlva. Mose, stein og noe glass i tufta. Tufta ser ut til å være nedbrent. Noen mauserpatroner fra 1941-42 i tufta.
"Hytte av bindingsverk med pulttak. Orientert NV-SØ. Har 2 hovedrom som er tilnærma kvadratisk: Innvendig: NV-rom: Har 4 køyer på NV-veggen. Ovn i SV-hjørnet. Vindu ut mot Grønfjorden i ØNØ. Har ellers innventar som skap, hyller og benk. Stående panel (6,8 x 1,5) cm. Papp på vegg og tak. Linoleum på gulvet. SØ-rom: Vindu mot Grønfjorden i ØNØ. Liggende kledning av tre typer panel. To typer pløyd staffpanel. Vegg (11,2 x 2,2) cm og tak (9 x 1,5) cm, og pløyd bord uten profilering vegg (11,5 x 2,2) cm. Gulvet består av pløyd bord (12 x 2) cm. Rommet har hatt ovn midt på SV-veggen. Utvendig: Liggende panel av pløyd staffpanel med de samme som dem innvendige staffpanelene. Pulttak som har hatt pappkledning. Dør på S-enden av SV-vegg og på S-vegg. Tilbygg for ved/koll i SØ. Et overbygg med ""terrasse"" av plank finnes i NNV og på SV-siden. "
Skytterstilling og steinvarde. K1: Rektangulær skyttergrav/stilling fra 1940-45. Innvendig oppbygd av skiferlignende heller, måler ca (2x2,5) m og det inn- vendige rom er ca. (1 x 1) m. Konstruksjonen er ca. 80 cm høy med kraftige jordvoller rundt som er 0,5-1 m tykke. K2: Steinvarde. Ligger ca. 10 m SSØ for K1. Terreng som for K1. Steinvarde oppmurt av skiferlignende heller, som er mosebevokst. En stokk står på toppen. Firkantig tverrsnitt nede. Mål nede: ca. (110 x 110) cm. Oppe: ca. (65 x 65) cm. Høyde ca. 105 cm.
Steinvarde. Steinvarde av hovedsaklig store flate heller. Lavbevokst. Firkantig tverrsnitt= ca. (140 x 120) cm. Høyde ca. 100 cm, men har vært noe høyere.
Steinvarde og hesteskoforma steinsetting. Steinvarde (K1): Består av kampestore steiner som er lavbevokste. Tilnærma firkantet ca. (1 x 1) m. Høyde= 90 cm. Hesteskorforma steinsetting (K2): Ligger 1 m SV for K1. Består av flate heller, har steinsatt ""golv"" inni. Utvendige mål: (160 x 140) cm. Høyde er max. 65 cm. "
2 russetufter (totalt utgravd). Her lå tidligere 2 russetufter. Disse var totalt utgravd ved befaringen. Pent etterarbeid. Starkov foretok utgravinger i 1991
Naust m/båtspill (opptrekk). Naustet er orientert Ø-V. Har pulttak med papp og lekter. På S-veggen liggende grønnmalt panel m/not og fjær. I Ø og N kledd med forhudningspapp og lekter. I V grønnmalt dørparti. I det SV-hjørnet ei mast som er ca. 6-7 m høy. Ca. 7 m SSV for naustets SV-hjørne er et båtspill/opptrekk.
Hytte (K1) m/uthust (K2). K1: Hytte av bindingsverk. Brunbeisa. Orientert S-N. Har stående tømmermannspanel (12,2 x 2,3) cm. Ø-sida kledd med papp og lekter (takapp). Pulttak med pappkledning. Ytterdør er en speildør (188 x 73) cm. N-vindu (111 x 63) cm. NV-vindu ( 78 x 70) cm. SV-vindu ( 225 x 50) cm. K2: Uthus som ligger ca. 10 m ØNØ for K1. Har pulttak med pappkledning. Stående panel av pløyde bord (11 x 1,5) cm, brunbeisa. Orientert N-S. Vindu (55 x 55) cm, speildør (195 x 68) cm.
På Grytedalen på Tuft spor av 2 tufter på et platå i en bratt V-skråning ca 300m Ø for husene til Johannes Tuft. Her er også spor av dyrking, og Kåre Jeksrud kan huske at det sto en låve her.
Kulturmiljøet på Isfjord Radio består i dag av en rekke bygninger og tekniske installasjoner. Dagens bygningsmasse har en historie tilbake til 1946 (Gammelstasjonen, fyret og deler av både Polarbrakka og Sondebrakka), med viktige tilføyelser på 1950-tallet (ny hovedstasjon, utvidelse av både Polarbrakka og Sondebrakka, dieseltank, naust og hundegård) og siste del av 1970-tallet (utvidelse av hovedstasjonen, nytt båthus og Telenorhytta). I tillegg domineres kulturmiljøet av et stort antall antenner og master av ulike typer som forteller om stedets posisjon som navigasjons- og kommunikasjonsknutepunkt i nesten 90 år.
Fra Isfjord Radios eldste historie er det få umiddelbart synlige spor igjen, men det finnes rester etter enkelte bygninger og andre konstruksjoner fra før andre verdenskrig, blant annet pelefundamentene fra den første radiostasjonen som lå på samme sted som den nye ble bygget etter krigen (dagens Gammelstasjon).