Calypsobyen er en nedlagt "gruveby" på Calypsostranda. Hoveddelen av byen ble bygd i 1918-1919 av Northern Exploration Company (NEC). Kulldrifta viste seg ikke å være drivverdig, ble avsluttet allerede i 1920.
GAMMELT GRUVESAMFUNN. "Gruvesamfunnet består av åtte bygninger, i enkelte tilfeller kun ruinene.
Calypsobyen-A: - STRANDHUSET – MICHELSENHUSET - Trebygning laget av horisontale bjelker med vegger som alternerende overlapper hverandre slik at de danner et hjørne, mønetaket er bygd av bordplanker, og var opprinnelig dekt med bjørkebark og lag med tundravegetasjon (Fig.17). Der er en platform bygd av bordplanker, ca.4,5 m i diameter, og spor etter en lignenede platform like ved. Dette har sannsynligvis vært oppstillingsplass for telt. Innskripsjonene på veggen er: ""Ole Sivertsen 1922/23, 1923/24, 1924/25, 1925/26, 1926/27, 1928/29"", ""MLT 1922"", ""1938 A.K.K."", Svein M. Olsen Homelstø 1969-70-71"" (Fig.20).
Calypsobyen-B: - LAGERBYGNING - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak, spor etter oppdeling av bygningen til mindre rom på insida. Bygninga har opprinnelig vært et bolighus (Fig. 17a).
Calypsobyen-C: - LAGERBYGNING - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av trebord, skråtak. Hovedbygningen er delt i to rom med separate innganger (Fig.18). På vestsida er et toalett bygget til.
Calypsobyen D. - BLOMLIHUSET - Reisverk med saltak med papp, tilbygg mot N og Ø med pulttak. Trebygning som er laget av horisontale bjelker som alternerende overlapper hverandre slik at de danner et hjørne. Lengde inkl. tilbygg mot N 10,9 m, bredde 3,5 m. Tilbygg mot N forgang og kullager 3,4 m x 3,65 m. Do på 1,2 m x 1,2 m på baksiden. Tilbygg mot Ø 3,8 m x 2,5 m. Taket på tilbygget mot Ø går helt til bakken. Dør mot Ø i tilbygget mot N. Vinduer mot S, Ø og V.
Calypsobyen-E: - TUFT - Restene etter trebygning i form av gulvbjelker og netting. Bygningen har vært skjul for hunder (Fig.19).
Calypsobyen-F: - TELEGRAFEN/RADIOSTASJONEN - Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak i den vestlige delen og skråtak den |stlige. Over det sørlige rommet er det et kvistværelse (Fig.23). Foran huset er det en veltet og bøyd 50 m lang radiomast. Faste festeanordninger for bardunene til masta står fortsatt. Bygningen er i relativt bra stand. Den er den gamle radiostasjonen, og hadde også en beboelig del.
Calypsobyen-G: - HOVEDHUSET -Trebygning laget av horisontale bjelker som er festet v.h.a. forsenkninger i de vertikale hjørnestolpene. Veggene er bygd av to lag med trebord, mønetak, inngang fra vest og øst, vindfanget er plassert foran den østlige utgangen. Huset er delt inn i to store rom og en vestibyle. En separat leilighet bestående av et rom og en vestibyle er bygget til. Rommet og vestibylen er dekket med en takbekledning (Fig. 21). Sannsynligvis har bygningen først blitt brukt som arbeidshus og lagerplass, for senere å bli bygget om til bolighus.
Calypsobyen-H: - TUFT - Restene etter bygning i form av gulv bjelker og et gulv (Fig.22) Det har ikke vært et beboelseshus.
Følgende gjenstander er i tillegg kartlagt (Fig.16): 1 - trebåt, et treskaft i hekken. 2 - rester etter trebåt, deler av venstresida og hekken. 3 - lekter med inskripsjonen ""Maria Theresa"" på innsida. 4 - liten trebåt 5 - lite flatbunnet trebåt 6 - trebåt 7 - spor (jernbane) 14 m lang 8 - spor (jernbane) 32 m lang 9 - metallisk kulltralle, ødelagt 10 - ødelagt utgang fra gruvegang 11 - spor 5 m lang ved den ødelagte gruvegangen 12 - slagghaug fra gruva Bortsett fra disse 12 objektene ligger det en masse forskjellige ting rundt omkring (kjettinger, kanner, ovner o.l.).
Russetuft. På den gamle stranda er det to flekker med tundravegetasjon, fragmenter etter murstein og deler av brente trerester og fragmenter av en vertikal bjelke i nærheten (Fig. 10). Det er sannsynlig at objektet har blitt ødelagt av bølgene og at restene seinere har blitt dekt med strandgrus/sand. Det kan være mulig at dette har vært en russisk fangststasjon.
Skålgropfelt.
1978: 5m S for veien til Oppsand: Jordfast stein med skålgroper. Steinens overside er tilnærmet flat og heller mot V. Øverst og i Ø-del to klynger skålgroper med 15 cm's mellomrom. N-lige klynge består av 5 sikre og 1 usikker skålgrop. V for den, klynge med 7 skålgroper. Tilsammen dekker de et felt på 0,4 x 0,2m. Gropens tvm 3-5cm, dybde 1 -2 cm. Steinens lengde Ø-V 2,7m, bredde 1m. Steinen lå opprinnelig i en gravhaug som ble fjernet av forrige eier i 1954.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
Hustuft. Restene etter en bygning i form av en rektangulær vollform (restene etter casingen), 6m x 3m målt på innsida. Bredden på selve vollen er ca.1 m, inngangen har sannsynligvis vært fra S (Fig. 11). Det er to ovale grusvoller med store steiner av ukjent opprinnelse like ved.
Skråninga er dekket med et tykt lag av tundravegetasjon. Hellinga medfører at materialdekket beveger seg nedover mot kysten. Det dannes sprekker i vegetasjonsdekket, og det er i disse at en kan avdekke de store mengdene med hvalross-bein. Det måtte være i dette området at hvalrossjakta foregikk - etter alle beinene å dømme. Det er sannsynlig at området kan settes i sammenheng med objektet Renardodden - A (B11-011).
TRE GRAVER. Tre graver plassert side ved side. Den steinete casingen, som er i en dårlig forfatning, er synlig. Det er også rester etter mindre bjelker (kors ?) i nærheten av gravene A og B (Fig. 12).
GRAV. Enslig grav i en steinete casing, i god stand for bevaring. Deler av bordplater i selve kista er synlig mellom steinene. Rester etter et kors med en dekorert krans og spor etter en navneplate.
Grav som ligger innafor den steinete casingen er delvis ødelagt. Bordrester fra kista og udekte deler av skjelettet er synlig. Restene etter skjellettet er uten symptomer på sammenpressing, noe som indikerer et ungt individ. Grava er kraftig deformert p.g.a. oppfrysinga som følge av permafrosten. Det finnes enkelte hvalbein på grava og inærheten (Fig. 14). Det nye korset har blitt plassert på grava nylig.