FANGSTHYTTE. "Hytta (BST) er bygd av horisontale bjelker med vegger som innimellom overlapper hverandre slik at de danner et møneloft. Vestibylen er bygd av horisontale bjelker som er festet i kutt i de vertikale hjørnestagene. Jordvoller rekker til midt opp på veggene sett fra V, N og Ø. Fra sør er det et rom med et lite vindu. Vestibylen har utgang mot sør (Fig. 5). På veggen står inskripsjonen: ""Svein M. Olsen 6/2 1971"", ""Jan E. Bakerud 22/2 1971"". Hytta blei reparert i 1988 og er i meget god stand for bevaring. Den er utstyrt med tre planke-senger og en ovn.
Fra "Fangsthytter på Svalbard 1794-2015": Laftet av plank og tømmer, med saltak og tilbygg med pulttak. Grunnflate 2,5 m x 2,5 m, mønehøyde 3,75 m, rafthøyde 2,5 m. Tilbygg med ytterdør, 1,0 m x 1,5 m. Vindu mot S. En stor jordvoll 0,75 m høy ved veggene og 1,5 m bred skrånende utover går rundt hytta unntatt foran døra i tilbygget mot S. Oppført som bistasjon i 1970 av Svein Magne Olsen og Jan Erik Bakkerud.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"En ubebodd trebygning med saltak ligger på en 5-6-meter høy terrasse i nordøsthjørnet av Dunderbukta. Innseilingsruten fra havet er meget vanskelig. Det er mange undervannsskjær som stikker opp av vannet ved lavvann. I hovedtrekk består Dunderbukta av en vanskelig og til dels farlig bukt for små fartøy og båter. Det ligger undervannsskjær opptil 1-2 km fra kyst-linjen. På høyvann dekkes disse undervannsskjærene av vann men det er likevel ikke dypere der enn 1 meter.
Fangsthytta er delvis gravd ned i sand- og grusholdig grunn, som også fungerer som isola-sjon. Inngangen er fra sørside. Et lite vindfang er bygget på fra sjøsiden. Dette for å lagre ved og redskaper. Inngangsdø-ra er på 120х45 cm. Ei anna dør fører til varmestua med en støpejernovn i hjørnet på vestsi-den (fig. 17). Foran ovnsdøra ligger en skuffe. Ovnsrør ligger utenfor konstriksjonen. Nordveggen har et vindu. I varmestua er det 2 køyesenger av tre. Kjøkkentøyet består av ei kjele, en stekepanne, krus, tallerkener og polske plastposer av 1986. En av plastposene in-neholder polske fyrstikker produsert i 1997.
Varmestua er 245 cm lang og 245 bred. På innsiden er mønehøgden 175 cm. Rafthøyden er 110 cm. Taklengden er på 345 cm. Det er ikke innvendig tak. Under mønet i varmestua kan man stå nærmest oppreist.
Alle vegger er dekket med tjærepapp men den er ikke bevart overalt. Foran huset ligger mye drivtømmer og en sagbenk.
I all hovedsak er hyttas tilstand ganske tilfredsstillende. Sannsynlig var det ikke så lenge siden hytta ble besøkt og brukt til overnatting av polske forskere (geomorfologene fra Yage-lon Universitet). Så vidt vites dro polske forskerne for 15 år siden over Skottbreen til Logne-dalen og Dunderbukta. De kom fra Kalypsobyen hvor de den gang hadde en sesongbasert forskningsstasjon.
Fangsthytta ble trolig oppført etter 1946."
BÅT. Trebåten er 5,8 m lang, maks. bredde er 1,4 m og maks høyde er 0,7 m. Bordene er festet sammen med nagler, kjølen er 0,2 m høy, to benker. Båten ligger opp-ned og 1/3 er begravd i sand. I den eksponerte delen sees huller i treverket.
SPOR ETTER EN BYGNING. "Spor etter en bygning i form av en jordaktig vollform, ca.5 x 3 m på innsida. Vollformene er ca.2 m breie med en forsenkning på ca.1-1,5 m p} utsida. Volformene har en åpning mot nord, noe som sannsynligvis viser at døra var plassert her. Et hulrom etter bjelker er synlig. Hele hulrommet er dekt av tundravegetasjon (Fig. 6). Mangelen på grunnflatebjelker kan kanskje tolkes dithen at bygningen er blitt revet. Objektet demostrerer store likheter med bygningen ""Isbjørnhamna - A"" i Hornsund (Krawczyk 1990). "
Russisk fangststasjonl. Restene etter fangststasjonen består av endel objekter (Fig. 8): 1. restene av hytta - utgravinger er utført - og det er bevart: Deler av tre hjørnebjelker, deler av gulvbjelkene, et mulig inngangsparti fra Ø, deler av murstein og dyrebein i en avfallshaug. 2. tre utgravninger - forsenkninger ca. 40-50 cm dype, dekt med tundraveg. 3. intakt objekt i form av tre lave voller med deler av vertikale bjelker, innblandet med mange murstein: sannsynligvis er dette restene etter en bygning som er blitt revet for lang tid tilbake. 4. intakt objekt i form av deler av en steinete casing, en del av en gulvbjelke og en liten tue med murstein (muligens en ovn ?): Dette er sannsynligvis restene etter en bygning. 5. fragmenter av en vertikal 130 cm høy bjelke, omkranset med steiner (restene av et kors ?). 6. på kanten av terrassen, på tundravegetasjonen, avfallshaug med trekull. Over hele området er det beinrester etter hvalross. I avfallshaugene etter utgravningene finnes fragmenter av murstein, skinn, keramikk, muskovitt og nagler.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Lognеdalen fangststasjon. Punkt 016. 33 X 474197 8606207
Kulturminnet ble i 1982 oppdaget av Spitsbergen-ekspedisjonen til Det russiske vitens-kapsakademiets Arkeologiske institutt under ledelse av V.F.Starkovs. I 1982-1983 ble kul-turminnet undersøkt (utgravd) av Starkov. (Starkov. 1982. S. 15-19; Starkov. 1983. S. 12-13).
Ifølge V.F.Starkov, ligger kulturminnet ytterst i Bellsund, nordvest i Wedel Jarlsberg Land. Det ligger på Logneelvas høyre bredd og på en 10-meters høy strandterrasse som skrå-ner bratt ned mot stranda (Starkov med fl. 2005. S. 39). Fangststasjonen lå imidlertid ikke mer enn 6 meter over havet. Innseilingsruten fra sjøen til fangststasjonen er vanskelig, med skjær som delvis eller helt er dekket av vann ved høyvann.
I 1982 ble det registrert rester etter fire bygninger og ett kors. I løpet av to sesonger ble hus nr. 1 og nr. 2 utgravd. Husene er dårlig bevart. I det nordøstlige hjørne av hus nr.1 (nærmest brinken) ligger rester etter en sammenraste teglsteinovn som det også er brukt na-turstein på. Lokaliseringen av hus nr.3 og 4 ble kun registrert ved hjelp av ovnsrester fordi intet av trekonstruksjonene er bevart. På kulturminnets sydside ligger triangulært trestativ som i be-gynnelsen av 1980-tallet ble brukt til å fotografere fangststasjonen under utgravningene. Vi klarte ikke å finne 0,6 meterhøye rester etter et korsstolpestykke med steinsettingen rundt. Generelt sett kan man i dag tyde tre (ikke fire) bygninger på kulturminnets området. Under byggingen ble det også brukt stein, til dels store steiner. Disse ble ikke registrert i rap-portene fra 1982 og 1983. Rundt kulturminnet ligger fragmenter etter hvalrosskaller. På brin-ken nord for huset ligger en revefelle fra nyere tid som ikke ble registrert under utgravninge-ne.
Nord for kulturminnet og ikke langt fra brinken ses to steinhauger som trolig ble lagt over graver. Men det ble ikke funnet rester etter kors der."
På en åsrabb i skogen ca 20m V for veien som tar av fra riksvei 1 (E6) ned til Kløfta: 1. Rester av røys. Ligger delvis over en bergskorte. Den gang Lars Røed så røysen først, ca 1950, var det rester av et kammer i midten, og i bunnen av dette var det en hvitaktig helle. D ca 7m, h ca 25m. I skogen på en tilsvarende åsrabb ca 70m V for 1 og rett opp for og Ø for jernbanen: 2. Mosegrodde rester av røys, svært utydelig, går i ett med bakken. D ca 8m. Kant i kant og B for 2: 3. Tilsvarende røysrester. D ca 5m. Påvist av Lars Røed, Hølen. 1980: Ikke gjenfunnet; området er lagt ut til tett hyttebebyggelse. Slipestein av gråbrun stein, 30x25x12cm, med et 2,5cm dypt søkk på begge bredsider. Funnet ca 1950 av Lars Røed, stikkende opp av jorda ca 15m SØ for de to sistnevnte røysene. Her er et lite NØ-SV-gående dalsøkk som adskiller åsrabben med røys 1 og åsrabben med røys 2-3 fra hverandre. Steinen ble 1053-55 oppbevart hos Lars Røed.
TO GRAVER. To langstrake steinete tuer som kan være graver. Avstanden mellom den første (C) og den andre (D) er 3 m. De er bygd av flate steiner og noen mursteiner.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Grav nr.1. Punkt 017 - 33 X 474208 8606254
Haugen av flate steiner er ca. 2,0х0,8 meter i snitt og ligger vest-øst.
Grav nr.2.Punkt 018 - 33 X 474211 8606258
Haugen av flate steiner ligger også vest-øst og er av omtrent samme størrelse som den til nr.1. I tillegg til vanlige steiner ligger det 3 teglsteiner i haugen (en av disse er hel). Disse er
trolig tatt fra de sammenraste ovnene i hus nr.1. Teglsteinens størrelse er på 25х13х6 cm. Teglstein av denne størrelsen ble brukt på fastlandet i Russland som byggestein rundt 1770-1780 (Kiseljov I.A. 1986. S. 16)."
Russekors ?. Fragmenter etter syv bjelker som er stukket ned i bakken side om side i en halvsirkelformet formasjon. I tillegg rester av en vertikal bjelke i casingen av to tykke bordplater midt imot de syv bjelkene (Fig. 7). Objektet, som er uidentifisert, har visse likheter med objekter under Rasstupet og Russepynten i Hornsund (Chocorowski 1989, Krawczyk 1989). Objektet kan ha vært et russisk monumentalt kors av den typen med et gjerde eller casing på motsatt side.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Kompleks med flere «kors». Punkt 015
33 X 473996 8606108 Fig. 24-26.
Komplekset ligger på en steinodde som stikker ut i sjøen og slik sett deler området i to små bukter med urent vann og mange undervannsskjær. Det kan ikke utelukkes at komplekset hadde navigasjonsfunksjon. På websiden kulturminnesǿk.no er stedet merket av som «fem kors i vann».
Hovedstammen (kors?) består av en bred stokk med avbrukket topp (25х6 cm) som ruver 2,3 meter over bakken. Nederst er konstruksjonen forsterket med en kort bjelke (8х9 cm i snitt). Rundt stokkens bunn er det lagt ned store flate steiner (sandstein), og ligger det fragmenter av skipsdetaljer med jernspikrer av senere dato. To meter nord for dette merket vises tydelige spor etter to stolpefundamenter, trolig deler av kors, og syv mindre bjelker som er gravd ned i bakken og satt oppreist. Den nederste de-len av stolpedelen av det ene korset er hogget av, det andre stolpefundamentet har råtnet. Stolpestykkene (slik som de nå er bevart) er 25 cm høy og har en diameter på 15-17 cm. Av-
standen mellom disse stolpestykker er ca. 1,5 meter. Bjelkene og et av «korsene» er plassert i en slags halvsirkel. Det vestligste stolpestykke er forsterket med to bordstykker. Denne konstruksjonen er i det store og hele nokså uvanlig for øygruppen. Til nå er det ikke funnet en tilsvarende konstruksjon."
FANGSTHYTTE. Reisverk, stående rekved, pappslått med pulttak. Utvendige mål ca. 4,5 m x 3,0 m, høyde 2,2 m. Beboelsesrom 2,2 m x 2,1 m, forgang 0,8 m x 2,1 m. Dør og vindu mot V. Hytta er bygd av bjelker som på utsida er dekt av tjære-papir. Bygninga er omkranset av fire omfar med runde rekvedstokker laftet og skrår innover fra bakken og opp, fylt med sand/grus. Rommet har to planke- senger, en gammel metallovn og et bord. Vestibyle med utgangsdør mot SW (Fig. 4). Taket over utgangspartiet er bygd av tømmer. Hytta er i god stand for bevaring, bortsett fra at tjære-papiret på taket er borte.
Antagelig oppført i 1919 eller 1920 av Johan Erikson Thuna og August Olofson. Utreder NEC. Reparert i 1970 av Svein Magne Olsen og Jan Erik Bakkerud. Ikke endret innvendig (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015.
SPOR ETTER EN BYGNING. Spor etter tidligere bygning. Rester etter bygningen ble utgravd av russiske arkeologer i 1983. En stabel med jord med deler av bjelker og murverk er synlig. Se dokumentasjon
På lokaliteten Kjøvangen, på en odde ut i sjøen, ca 200m S for bryggen, fantes i ca 1930-35 en røys, d ca 15m, h 2,5-3m. den ble fjernet da Aamundsen bygget hytte her. Opplyst v/Lars Røed, Hølen.