Stor nederlandsk hvalfangststasjon fra 1600-tallet med stort gravfelt (A4-106) inntil. Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Anlegget består av 4 enkeltovner, 3 dobbeltovner og en dobbel eller trippelovn, flere tufter både på oversiden og i vest. I 1988 var nesten alle ovnene noe utrast mot stranda og en befaring av område burde derfor vært gjort. Miljøovervåkingssystem montert på spekkovn (1997). Kommentar HBj 1998: Her er langt flere tufter i området ovenfor ovnene enn det som er registrert, men det ble ikke tid til å registrere disse under oppholdet. Se forøvrig dok. Rapport Susan Barr fra 1979.
Delvis kartfestet etter dronefoto fra 2018.
Gårdshaug, rund, 30-40 m i diameter, svakt langstrakt formet med størst lengde Ø-V. Haugen er bare svakt markert, trolig endel utgravd i tidens løp. Her er svart kulturjord, men uviss hvor dypt.
Gravfelt. Gravfeltet er kraftig erodert. En trekiste sitterfast i mellom større stein, det meste av gravrøysa er borte. Hodeskallen er klemt fast mellom kistebordene. Innenfor ligger ca 6 gravrøyser, dels inni hverandre, og litt vanskelig å skille. Stedet ble befart i forbifarten, og bør registreres grundigere. Det bør vurderes å ta inn den ytterste graven før den faller ned.
Det er registrert fem gravrøyser her, men bare 4 er kartfestet. I følge Remyert's rapport fra 2002, ble det bare funnet fire graver. Ingen er blitt undersøkt.
Tuft (utkikk m. ildsteder). Ytterst på Gjøaneset, like innenfor oddens østside, helt ned mot svabergene som grenser til sjøen, og rett vest for markert glattpolert svaberg ligger det: (1) tuft. Strukturen har brolagt gulv med heller i flat naturstein, den nordlige delen av gulvet er imidlertid mindre godt bevart. Tuften måler 4X4 meter. I gulvet er det funnet steinkull mellom hellene, men inget definert ildsted er påvist inne i tuften. Ellers rommer strukturen flere artefakter. Det kan bla. nevnes krittpiper, rødbrun keramikk uten glassur, keramikk med grått gods og brun saltglassur, ornert keramikk (brun/blålig), keramikkskår med deler av ansikt (øyne), hekte til jakke i bronsje, og grønt glasskår. Det ligger to stk. ildsteder - noe høyere plassert på avsatsene bak tuften. I rett nordvestlig retning, bak strukturen, ligger det to ildsteder omtrendt på linje ned til tuften. Det ene ildstedet (A4-136) ligger 12, det andre (A4-137) 50 meter fra det hellelagte gulvet. 15 meter sør for tuften ligger et tredje ildsted (A4-138). Lokaliteten har fri utsikt utover Nordgattet og Smeerenburg.
Teltring / camp m. ildsted. 70 meter fra gravfeltet på Gjøaneset (A4-006), midt mellom flaten av berget på selve Gjøaneset og gravene - inntil stor steinblokk 8 meter fra strandbrinken: Her er det lokalisert en flate på ca. 5 meter i diam. Flaten kan være begrenset av mulig omsluttende teltring, men denne er meget usikker. I sentrum av flaten ligger det et steinsatt ildsted med diam. på ca. 70 cm., og steinkull / kull er synlig i ildstedet. 7 meter nord for teltring A4-102, mot strandbrinken, ligger en til (A4-139). Det må nevnes at ingen funn av gjenstander er gjort på lokaliteten.
Grav med kors, en varde og en revefelle.
Graven til skipper Erik Mathilas. En stor stein oppbygning og røys med kors med inskripsjon. Godt tildekket, orientert NØ/SV. Røysa står 1 m over bakken, korset over 2 m. Røysa 3,5 m lang og 2,30 m bred. Litt sørvest for graven står en ca. 2 m høy og rund varde av stein.
"Tuft I er et flatt område ryddet av stein med stein lagt langs østsiden (oppover hellingen) og en slags gangvei av heller nedenfor det og det flate område nedenfor det igjen. Ovenfor steinrekken er en grøft og så en oval steinring. Det heller mer her. Et ildsted av stein med brente kull og koksrester. Trestokkene ligger ved siden av det. Det er ikke andre rester å se ellers. Det flate området måler 5 m fra vestsiden opptil hellegangen som er 1 m bred. Lengden 9 m. Den ovale har innvendig bredde NV/SØ 7 m, lengden som I. Ildstedet er i nordenden og en åpning mot sør. 20 m lenger mot enden av neset (N) er en liknende tuft - stein lagt i sirkelform. På SØ og NV siden er en grøft, og på nordsiden en stein ""mur"" 0,30 m høy med grus oppå nesten som en platform. Mellom grøftene er 9 m og 6 m fra muren til enden av tuften mot sjøen. "
Beskrivelse fra lokalitet:
BYGNING. Beskrivelse fra 1980-tallet:" nyere hytte. Bygget muligens av driwed, ikke dekket med papp. En del av taket er falt inn, men ellers er det i bra stand. Ovnen er rustet bort. Utvendige mål 2,16 x 6,16 m med langsiden mot sjøen. Taket skråner litt bakover - den intakte delen har bølgeblikk på, og det er 2 m høyt på baksiden. Det ligger mye russisk søppel omkring og Pravda fra 1977 ligger inni. (Ryddet opp av NP parti 1981)". Ved befaring i 2013 ble det ut fra vurdering av byggemåte og historiske kilder konkludert med at hytta er fredet.
Hytta har blitt utbedret i 2015 og 2017 - se dokumentasjon hos Sysselmannen på Svalbard.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hytte. Utvendige mål 2,16 x 6,16 m med langsiden mot sjøen.
GRAV. En stor steinrøys med kisten liggende nå oppå. Lokket er ikke lenger helt, men alt er på plass inkludert hodeskallen. Orientert N/S. Utvendig 1,85 m lang, den ene siden er presset utover, men lnnvendig bredde ved hodet ca 0,47 m.
Stokker ligger dels stablet/nesten laftet, uviss funksjon. Tre sider av en firkant av planker spikret til små peler i myret slik at syllplankene ligger oppfra bakken. En tverrstokk ved østenden. Åpent mot sjøen. Det ligger fullt med trerester rundt. På syllplankene ser en innhogg der tverrbjelker har ligget. 5,70 m SV/NØ og 5,20 m bredde. 1,20 m mellom tverrbjelken og kort enden. Resten av en stående plankevegg er spikret til tverrbjelken - nærmest tynne halvkløvninger. En del neverbiter og spiker omkring.