Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor grop med rektangulær nedgravning. Markert voll rundt hele gropa. Dypere i N-delen. Heller svakt i flukt med terrenget. Voll i V var svært kullholdig, og kan være slagghaug, men slagg kunne ikke påvises. Indre lengde SSØ-NNV 5 m. Indre bredde 2,9 m. Nedgravningens lenge 3 m. Nedgravningens bredde 1,8 m. Dybde 0,4 - 0,9 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avlang, smal grop. Markert voll i NV. Nedgravningens lengde VSV-ØNØ 2,1 m. Nedgravningens bredde 0,8 m. Dybde 0,3 m.
Bosetningsspor fra bronse- og jernalderen.
Registrert ved maskinell søkesjakting av ØFK 2003. Det ble da påvist tilsammen ni anlegg fordelt på fire områder/lokaliteter. Vest i området ble det påvist et kulturlag som inneholdt keramikk, samt brente bein. Sentralt innenfor området og øst i området ble det påvist stolpehull. Det er ikke mulig å sette stolpehullene inn i noen bestemt hustolkning. Et av anleggene ble snittet og kullprøve ble tatt ut.
Juni/juli 2006: Utgraving av KHM. Det ble påvist 3 hustomter, 7 kokegroper, kulturlag og en ødelagt gravrøys. Disse er datert til bronsealder og romertid. 2 av kokegropene er C14-datert til BC 1380-1350, BC 800-720.
De arkeologiske registreringene i forbindelse med den kommunale delen av prosjektet med å knytte avløpet fra Værne kloster i Rygge til det offentlige ledningsnettet for vann og avløp resulterte i påvisning av i alt fire lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i traseen for ledningen. Lokalitetene befinner seg på høydedraget ved Værne kloster, og tre av dem ligger langs klosterveien, mens en ligger ved Fuglevikveien. Lokalitetene var mer eller mindre skadet av moderne grøfter.
(Lok. 2 i rapport. Se ID 116736 for lok 1.) I perioden 05.05 ¿ 28.05. 2003 foretok Østfold fylkeskommune registreringer ved maskinell sjakting på deler av gården Kviberg Nordre. Et område på over 100 mål ble undersøkt og det ble registrert en grav, en rest av ildsted, gammelåker og rester av kulturlag. Arbeiderne på leiruttaket påviste selv et lite område med skjørbrent stein, brent leire og spredte biter trekull i et tidligere frigitt område på Kviberg Søndre gnr. 34/1, 2. Området som måler ca. 11 x 2,5 m ble med Riksantikvarens samtykke dokumentert og undersøkt ved snitting og er tolket som gammelåker. En 2,3 x 1,2 m stor nedgraving øst i planområdet ble påbegynt snittet men da det viste seg å være en mulig flatmarksgrav ble snittingen avsluttet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble under registreringsarbeidet funnet ett automatisk fredet kulturminne i form av et ildsted. Reguleringsplanen kommer dermed i konflikt med kulturminnevernloven. Ildstedet ble med Riksantikvarens tillatelse snittet, undersøkt og dokumentert og en kullprøve ble tatt fra anlegget. C14-datering: AD 125-335 (lab.ref. NTNU: T-16991).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den østlige delen av ildstedet ble ødelagt av gravemaskinen under sjaktingen. Ildstedet er nærmere 1 meter langt og har nok vært ca 70 cm bredt. En kullrand, partier med massiv kull og gråbrun finkornet sand, skjørbrent stein og små fragmenter av skjørbrent stein er synlig i plan.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakt 4: 45,5 x 4 m. Undergrunnen: Beigegrå, lys grå og rustbrun finkornet sand med jernutfelling. Grunne plogspor og går på kryss og tvers og enkelte steder sees mørkere spettete flekker som sannsynligvis skriver seg fra røtter. Undergrunnen er på det nærmeste steinfri. I den sørvestligste delen av sjakten går sanden over til hard grå silt. Helt sørvest i sjakten er det siltblandet blåleire som skriver seg fra grøften etter en bekk som nå er lagt i rør. Midt i sjakten, i gråbeige sand ble det avdekket en ca. 125 x 125 m sirkulær kokegrop. C14-datering: AD 240-420 (lab.ref. NTNU: T-16990).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Midt i sjakten, i gråbeige sand ble det avdekket en ca 125 x 125 m sirkulær kokegrop. Kokegropen hadde et fra 2 til 5 cm tykt massivt kullag i sidene og bunnen og var fylt med opp til 25 cm stor skjørbrent stein og gråsort kullblandet sand med fragmenter av skjørbrent stein. Sidene og bunnen var relativt jevnt buet og gropen var 22 cm på det dypeste. Under kokegropen var det et 0,5 cm lag av oransje sand.