Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av hurtigruteskipet "Håkon Jarl" I som sank etter kollisjon i 1877.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hurtigruteskip, dampskip av jern. Forlist 1877. Tromsø museum forespurt om å ta opp gjenstander 1982. Eier ga tillatelse, men kunne ikke støtte finansielt. Intet skjedde. Situasjonen i dag noe uklar. Lødingen sportsdykkeklubb passer på vraket (1982). Kontakt med LSD under befaring i 2003. Gjenstander fra vraket oppbevares i klubblokale.
7 steinoppbygninger, se R1, R3 og R4 på flybilde D 8 603, og også registreringen for Vuomaområdet. 1) ligger lengst mot SØ og rett i kant av bratt Skråning. 2) 15 m N for nr 1. 3) 16 m NV for nr 2. 4) 7 m VNV for nr 3. 5) 3 m NØ for nr 4. 6) kant i kant og N for nr 5. Alle er bygd opp av stein i størrelse 10 - 60 cm og er godt synlige i uren. utsyn over Rostajav'ri langt inn i Sverige. Det skal være godt fiske i vannet. Alle har krater i midten med diameter 1-2 m og dybde 0,9 og inntil 1,25 m. ytre diameter 3-5 m. Enda en steinoppbygning ligger 8 m NØ for nr 1, med utseende og mål som de andre. 7): En til, mindre enn de andre og noe usikker, lå ca 3 m N for nr 4.
I 1918 sies det at kirken på Borelvnes er omgitt av en innhegnet kirkegård, men allerede ved visitas i 1889 nevnes en kirkegårdsinnhengning som trolig er den samme. En rekke samer ble på 1800-tallet gravlagt i Lenvik, uvisst om det er på denne eller Lenvik gamle, Kårvik eller Rossfjord kirkegård (Holand 2005). Registrering 2005: Velholdt, inngjerdet kirkegård med både merkede/gravstøtter og umerkede graver. Øst for kirken finnes gamle jernkors og et utskjært gravminne av tre. I dette området finnes hovedsakelig kors (enkelte gravstøtter). Rekker med umerkede graver er synlig. Den eldste graven er fra 1883. Foto: 341-338.
Rester av bru. Synes på N del av juvet i form av to gamle stokker. Det ligger også en del flate heller her. Disse ser ut til å ha vært brukt til å feste/støtte opp brua med. Fra S til N i juvet er det 5-6 m. Dette er den smaleste delen av juvet. En informant var med sin sin far og noen andre, rett før 1920 (1918) og rev brua fordi den holdt på å råtne bort. Den var bygd av 6-8 stokker, ca 30 cm i diameter. Brua var festet med stein på hver side. Stokkene var muligens bundet sammen med vidjer. Brua gikk ut av bruk, blant annet fordi det ble bygd bruer nede i Dividalen som også reindriftssamene benyttet.
Árran. Ovalt, ca 60 x 90 cm, orientert N-S. Består av 8 synlige steiner i ring, liten åpning i S. Steinen er gjennomsnittlig mellom 15-30 cm i diameter. Selv om vegetasjonsdekket på stedet var svært tynt, var ildstedet tilgrodd, slik at kull ikke syntes på overflaten. Steinene er grodd med lav, bl.a kartlav. Ved stikk med jordbor påvistes kull ca 2 cm under torva.
Ibestad andre kirkegård ble anlagt i 1841. I visitasberetning fra 1889 står det at ny kirkegård innvies i 1899, men det er uvisst om dette er en utvidelse eller helt ny kirkegård (Holand 2005). Registrering 2005: Overgrodd kirkegård (ikke vedlikeholdt) med lerk, gran og bjørkeskog. Kirkegården er inngjerdet med et steingjerde bygd av straffedømte fra Andørja i nord, sør og øst, mens i vest står et stakittgjerde. Jernkors og støtter/gravminner var synlige. Den eldste inskripsjonen var fra 1856. Kirkegården er ikke formelt nedlagt.
Hellekista ligg frampå terrassekanten og parallelt med denne under 1,1 meter torv og jord. Grava er greven ned i undergrunnen og er 2,2 m lang og om lag 0,75 m brei. Ho har ståande, tjukke helleliknande steinar i endane og nokre heller langs N-sida og er dekka med tre større dekkheller. Grava vart funnen ved flateavdekking og etter avdekking og dokumentasjon vart ho dekka til med fiberduk og ein del stein og jord.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nausttuft. Rektangulær, innvendig mål er 4,6 x 1,6 m, orientert ØNØ-VSV. Bredde på veggene er 0,6-0,9 m, høyde inntil 0,2 m. Består i all hovedsak av flate heller som ligger i flere lag, og kan i så måte oppfattes som syllmur. Størrelsen på hellene er fra 15 x 15 m til 30 x 50 cm, tykkelsen er 2-5 cm. Muren, som består av 3 vegger, har åpning mot havet og virker ikke skadd. Vises godt i terrenget. Noe overgrodd i bakkant, som ligger inntil skrånende terreng. Vierkjerr og ei lita bjørk vokser inne i tufta, mens det vokser noe vierkjerr utenefor i N og SØ.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær, innvendig mål 4,6 x 1,6 m, orientert ØNØ-VSV. Bredde på veggene er 0,6-0,9 m, høyde inntil 0,2 m.
2021: Geometri lagt inn fra LIDAR-data, ortofoto og beskrivelser. Duplikatlokaliteten ID 127323-1 fjernet. Må kontrolleres i felt.
Lokalitet 1 utgjøres av sjakt 4, som ligger vest for Borge sykehjem og øst for Roald Amundsensvei. I sjakta ble det funnet to kokegroper, 14 stolpehull, 1 udefinert nedgravning og 2 mulige veggriller (et utvalg av strukturene blir beskrevet under enkeltminner). Sjakt 4 er orientert SV-NØ, og ble gravd fra SV mot NØ. Sjakta var 31 meter lang og 3 meter bred. Lokalitet 1 må settes i sammenheng med bosetningssporene som er funnet på lokalitet 2 (id 95123). En asfaltert sti og noen trær er alt som skiller de to lokalitetene fra hverandre. C14-datering fra kokegrop A1 (AD 435-605) tyder på at lokaliteten kan dateres til folkevandringstid.
Lokaliteten består av et veifar. Det ser ut til at en yngre sti/vei er lagt over et eldre. I vest forstyrrer moderne turvei veifaret, i øst forsvinner etter hvert veien over i en sti som deler seg i to, og det ikke er mulig å følge veien. Ut fra form og beliggenhet dateres veien til middelalder. Veien er ca 2 m bred og ca 50 m lang sørvest ¿ nordøst. Den er oppbygd med stein i sørøst. Det ser ut til at det ligger en yngre sti/vei over den gamle. Den yngre virker også bygd opp.