Fra utgravning: Liten steinalderlokalitet uten kulturlag eller strukturer. Tilsammen 671 funn ble gjort. Ut fra strandlinje, funn og råstoffsammensetning blir det foreslått å datere lokaliteten innenfor tidsrommet 7500-5000 BP. // Fra registrering: Steinalderbuplassen ligg på høgaste delen av eit smalt, tilnærma AV-gåande eid. Funnførande areal er inntil 9 m breitt, topografisk avgrensa av steile stup/skråningar i N og S. Mot N og S er det ca 40 m lange funnførande arealet avgrensa av negative prøvestikk. I prøvestikka vart det påvist avslag av ryolitt, bergkrystall, kvarts og flint og pimpstein med slipespor. Funna vart hovudsakleg gjort i lysegrå sand, men også i feit, mørk jord.
Fra utgravningsrapport: Utgravningen resulterte i at 20 mulige stolpehull, 5 kokegroper/ildsteder ble avdekt. I tillegg ble det funnet en grav, i form av en branngrop, med diverse gravgods fra vikingetid.Under undersøkelsens andre dag, dukket det plutselig en grav fram under gravemaskingrabben. Graven avtegnet seg som en rund kullgrop, ca 60 cm i diameter, med et sverd helt tydelig i overflaten (Vedlegg 3). Nedgravingen viste seg i stor grad å bestå av kull og bålrester, samt brente bein. Etter opprensing ble det klart at gravgodset besto av et bryne, et spyd og en rangle for bruk på hest, i tillegg til sverdet. Sverdet (T23418:1), er et tidlig H-sverd. Enden av klingen var brukket av og knappen manglet, men ellers var sverdet i bra stand. Røndkenfotografering ved konserveringslaboratoriet ved Vitenskapsmuseet viste at det finnes en påsmidd inskripsjon på klingen. Spydspissen (T-2341 8:2) var ca 45 cm langt, og hadde vinger. Den er trolig av Petersens type G.Brynet (T-23418:3) var av skifer, og var knukket på to steder. Tilsammen var de tre delene litt over 20 cm langt. Ranglen (T-23418:4) besto av en jernplate, påhengt 2 ringer, og hadde et beslag på begge sider av der skaffet har stått. Skjoldbulen (T-2341 8:5) var i svært dårlig forfatning, og gravens utforming gjorde det umulig å ta den opp i preparat. Forøvrig ble det funnet en rekke brente bein i graven, hvorav 2-3 hestetenner. Beinene er ikke analysert. Det var forholdsvis tydelig å se at likbålet har blitt brent et annet sted, og at kun restene og gjenstandene var blitt begravd her. Trolig har graven opprinnelig hatt en mindre gravhaug over seg, men det var ikke mulig å se noen spor etter denne i dag. Videre ble det registrert til sammen 26 strukturer på området, hvorav 20 ble registrert som mulige stolpehull og 5 ble registrert som ildstedlkokegrop. 11 av stolpehullene ble snittet. Av disse ble 3 avskrevet som stolpehull (S 3, S 9 og S 24), og én omdefinert til nedgraving (S 4). Alle de 5 ildsted/kokegropene ble snittet, og det ble skilt ut 2 mulige ildsteder (S 7 og S 8) og 3 kokegroper. lldstedene kan også være bunn av kokegroper, men hadde lite kull.
Lokalitet 2 utgjøres av sjakt 5, som ligger på en åker nord for gårdstunet til Kjølstad søndre og like øst for Roald Amundsensvei. I sjakta ble det funnet 23 stolpehull, 5 kokegroper og 4 udefinerte nedgravninger (et utvalg av strukturene blir beskrevet under enkeltminne). Sjakt 5 strekker seg fra den sørlige enden av åkeren til den nordlige enden. Ingen av stolpehullene er snittet, men de antas å være stolpehull ut fra form, klar avgrensning mot undergrunnen, trekull og kompakthet i massen. Det var ikke mulig å sette stolpehullene inn i noe mønster, men de er i hovedsak lokalisert til det midtre partiet av sjakta (fra nord: fra 16 til 50 meter).
Langhaug. Høgare og meir vid enn fk. 1/1, og ligg 4 m A for denne. 11-12 x 5 m, orientert A-V. Heile haugen er dekket av gras, og også på denne veks det store furutre. Mest truleg er haugen urøyvd.
Kolgropa har ein diameter på 8 m inkludert vollane, og ein diameter på 2,5 m utan vollane. Gropa er 0,5 m djup. Det veks store furutre i vollen rundt gropa. Det vart ikkje stukke med sonderbor, og på det viset påvist trekol. Men av form og konstruksjon er det truleg at dette er ei kolgrop.