Beskrivelse fra lokalitet:
Steinblandet gravhaug på kant av skrent ned mot nyere bolighus. I 2014 er det i ferd med å bygges boligfelt i bakkant også. Haugen er ca 7 meter i diam og under 1 meter høy. Den er tydelig i terrenget men per i dag tildekket med en del hogstavfall.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Mål: 7.5 x 6.5m orientert i nordøstlig-sørvestlig retning, og 0.9 m høy. Haugen er sirkulær og med en tydelig markert/avgrenset forhøyning i alle retninger. Haugen består av jord (minst 0.6 m dypt) med steiner i. Haugen skiller seg dermed ut fra andre steinsettinger i området som kun består av berg/stein. Akkumulert jord synes her å være menneskelagd. GPS-posisjon: 32 V: 0551891 UTM: 6627627 +/- 6 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble i alt tatt 12 prøvestikk på lokalitet 1. Av disse inneholdt åtte bearbeidet flint mens fire var funntomme. Mesteparten av funnene lå i de øverste 20 cm av undergrunnen, rett under torvlaget. Prøvestikkingen viste at funnmengden var størst i lag 1, og at funnmengden avtok i lag 2 og 3. Lokalitet 1 hadde en klar topografisk avgrensning i øst og vest, det ble derfor gravd prøvestikk mot nord og sør for avgrense lokaliteten i disse to retningene. Selv om prøvestikkene 4 og 12 var positive, inneholdt de til sammen tre funn og et av fragmentene var strandrullet. Massene i prøvestikk 4 var også våtere og tyngre enn forholdene lenger sør på boplassflaten. Mengden funn fra de to prøvestikkene, den fuktige undergrunnen i prøvestikk 4, samt terrengets økende fall mot nord, gjør at prøvestikkene 4 og 12 markerer boplassens avgrensning mot nord og nordnordvest. Prøvestikkene 8, 10 og 11 var negative, og viser dermed boplassens utbredelse mot sør og sørsørøst. Som tidligere nevnt besto undergrunnen på flaten ovenfor lokalitet 1 av en finere og tyngre sand, som ikke var like drenerbar som undergrunnen lenger mot nord. Dette kan være en årsak til at flaten i sør ikke ble benyttet som oppholdssted i steinalderen. Prøvestikk 5 var også negativt og viser at det fuktigere partiet inn mot berget i øst, heller ikke er funnførende. Ut fra prøvestikkene kan lokalitet 1 ha et omfang på opp mot 550 m2. Flere av prøvestikkene inneholdt til dels mye funn. Dette gjelder spesielt prøvestikkene 6 og 9, og de kan representere to separate knakkeplasser på lokaliteten. Lokaliteten inneholdt også noe skjørbrent stein, i likhet med funnene lå de i lag 1 og 2. Mengden skjørbrent stein var ikke stor og fantes bare i prøvestikkene 1, 2, 3 og 9.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 1 ligger mellom 35 og 37 m o.h. Strandforskyvningskurven for Haldenområdet viser at boplassen ikke kan ha vært bebodd før ca 5200 BP (Cal. BC 3900). Med et havnivå på ca 32 meter over dagens ville boplassen vært strandbundet og ligget sør i en liten nordvest vendt vik. En strandlinje på 32 m o.h. gir en datering av lokalitet 1 til ca 5000 BP (Cal. 3800 BC ). Gjenstandsmaterialet er såpass lite at det er vanskelig å gi noen klar typologisk datering av lokalitet 1. Man kan snarere påpeke at det ikke er noe i gjenstandsmaterialet som går imot strandlinjedateringen av lokalitet 1. Avslagsbor er brukt innenfor en lang tidsperiode. Det samme kan sies om bipolare kjerner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted flint beliggende på en terasse I en sydvendt helling.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I ytterkanten av en hage på ca. 100 m.o.h. ble det i et prøvestikk funnet et flintavslag. Funnet ligger i utmark, men grenser opp til en hage. Det ble stukket områdene rundt funnet uten at det ble gjort funn. Hvis dette er boplass kan denne være sterkt ødelagt av boligutbygging.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble i alt tatt 14 prøvestikk på lokalitet 2. Av disse inneholdt åtte bearbeidet flint mens seks var funntomme. Mesteparten av funnene lå i de øverste 20 cm av undergrunnen, rett under torvlaget. Prøvestikkingen viste at funnmengden var størst i lag 1, og at funnmengden avtok i lag 2 og 3. Prøvestikkene 3, 8 og 10 var negative og avgrenser boplassen mot vest. Rett vest for prøvestikkene 3 og 8 var det også et fuktig område. Løsfunn gjort i det grøftede området, viser at det også er enkelte funn i dette området, selv om de fleste funnene riktignok var strandrullet. Mot sør, sørvest og sørøst var prøvestikkene 3, 6 og 4 negative. Funn gjort i sandveien i sør gjør det likevel sannsynlig at de funnførende boplassflaten strekker seg helt mot berget i sør. Mot nord smalner boplassflaten av og hellingen mot nord øker. Sammen med terrengets karakter og prøvestikk 14 som var negativt, er trolig dette området boplassens nordlige ytterkant. På lokalitet 2 utgjorde berget i øst en topografisk avgrensning. Prøvestikkene 4 og 6 viser imidlertid at det funnførende flaten ikke går helt inn til berget. I tillegg til at området helt inn til berget har en kraftigere helling er det også større stein og flyttblokker i området. Prøvestikk 11 inneholdt 32 artefakter, og inneholdt desidert mest artefakter. Prøvestikket kan representere enten deler av boplassens sentralområde eller en knakkeplass. De andre prøvestikkene inneholdt få funn, men utbredelsen på de positive prøvestikkene viser at boplassen strekker seg over et større, avlangt område. Boplassens vestlige og nordlige utkant har vært gunstige områder for opptrekk av båter. Det ble ikke påvist noen ildsteder eller andre strukturer i prøvestikkene, men det ble funnet skjørbrent stein i prøvestikkene 1, 8, 9 og 13. Ut fra prøvestikkene kan lokalitet 2 ha et omfang på opp mot 600 m2. Se for øvrig lokalitet 1, id 95142 og 3, id 95149.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 2 ligger mellom 30-32 m o.h. Strandforskyvningskurven for Haldenområdet viser at boplassen ikke kan ha vært bebodd før ca 4600 BP (Cal. BC 3400). Med et havnivå på 28-29 meter over dagens ville boplassen vært strandbundet og ligget på en terrasse med sjøen i vest og nord. En strandlinje på 28-29 m o.h. gir en datering av lokalitet 2 til ca 4400 BP (Cal. 3200 BC ). Gjenstandsmaterialet fra lokalitet 2 inneholdt en overraskende høy redskapsprosent sett i forhold til det totale funnmaterialet. A-spissene finnes fra senmesolitikum til mellomneolitikum periode B. Alle redskapene fra boplassen er laget på regulære intensjonelle flekker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Usymetrisk kullgrop uten voll. Størrelse ca.: 3x4m. Dybde: 0,5-0,6m. Gropen ligger i tett granskog som skal hogges. Den er beevokst med store grantrær langs kanten av gropen, og var derfor vanskelig å måle. Gropen er målt inn med GPS, men på grunn av stor unøyaktighet grunnet den tette skogen så har innmålingen stort avvik.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble i alt tatt 8 prøvestikk på lokalitet 3. Av disse inneholdt to bearbeidet flint mens seks var funntomme. Alle av funnene lå i de øverste 10 cm av undergrunnen, rett under torvlaget. Prøvestikkene 3, 4, 5 og 7 avgrenser lokaliteten i øst. I vest avgrenses boplassen ved en naturlig kant i terrenget der hellingen mot vest øker. Undergrunnen i dette området besto også av en finere og fuktigere sand, som var mindre drenerbar enn sanden lenger i øst. Tilstedeværelsen av seks bikuber i den nordlige delen av lokaliteten, gjorde at det ble tatt sparsomt med prøvestikk i dette området. I lokalitetens sørvestre område, på to sider av traktorveien, er det gravd to større groper. Disse gropene har trolig ødelagt deler av boplassflaten. Grusveien i sør er lagt oppå markoverflaten, og den funnførende undergrunnen fortsetter derfor trolig under veien. Ut fra prøvestikkene på lokalitet 3, ser det ikke ut til at boplassen har så stort omfang. Lokalitetens utstrekning er maksimalt 200 m2, men den er trolig noe mindre. Se for øvrig lokalitet 1, id 95142 og 2, id 95146.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 3 ligger ca 32 m o.h. Strandforskyvningskurven for Haldenområdet viser at boplassen ikke kan ha vært bebodd før ca 5000 BP (Cal. BC 3800). Med et havnivå på ca 28-29 meter over dagens ville boplassen vært strandbundet og ligget på østsiden i en liten vestvendt vik. En strandlinje på 28-29 m o.h. gir en datering av lokalitet 3 til ca 4400 BP (Cal. 3200 BC ).
Fornminne 1-15: Mulig gravfelt. Noen av røysene ser ut som runde steinsettinger, andre som små gravrøyser. Lengst VSV på feltet ligger en haug. Den er gress- og mosebevokst med stein i dagen. Oval. Orientert NNØ-SSV, ca 4 m lang, 2 m bred. Høyde inntil 0,5 m, høyeste punkt i VNV.Resten av røysene er inntil 3 m i diameter, antall ca 10-15. Hodestore, lavbevokste stein. Sigurd Hansen, som påviste stedet kunne fortelle at hans kones onkel fra Senja var den som først hadde gjort han oppmerksom på gravene. Denne hadde selv gravd graver på Senja.