Lokaliseringen av gravplassene er uavklart. - Det skal være funnet skjeletter og graver i bergene på neset Ræksunnjuargga. På Jamesbahkte like nord for Indre Leirpollen skal det være funnet mulige hellegraver med pulkrester (Holand 2005). Registrering 2005: Gravplassen er førkristen/samisk.
2023: Ifølge Bratreins rapport, som denne lokaliteten er basert på, er punktet lagt til indre Leirpollen ved leilighet, men det står spesifikt at det ikke var tradisjon eller andre indisier å spore blant de gamle som bodde der i 1968. Som rapporten fremstår er det mulig det er en sammenblanding med de to urgravsfunnene litt lenger nord (ID 63611-1 og 73758-1), som også 2005-registreringen indikerer. Derfor er den trolig en duplikat av tradisjonen og historien rundt de ovennenvte lokalitetene. Dersom det faktisk er en yngre kirkegård her ligger den uansett ikke helt nede i valen, men heller inne på strandflaten eller like ovenfor..
Kontrollbefart juni 2024. Det ble ikke funnet noe i området som indikerer at det har vært en eldre kirkegård her. Punktet for lokaliteten er flyttet fra brua ved veien og til jordet på oversiden. Bør om mulig legge info om dette under urgravene lenger nord og at denne lokaliteten slettes som kulturminne.
Det ble gjort funn av to kullmiler, hvorav den ene er lagt delvis over den andre. I tillegg ble det gjort funn av en tuft, som med all sannsynlighet er en miletuft, og må ses i sammenheng med kullmilene.
2023: Det er planlagt hogst i området. Kullmila og tufta er merket med bånd og kontrollert. De er riktig kartfestet, men har fått enkeltminnekartfesting i tillegg.
Karasjok nye kirkegård (Svenskebakken) ble anlagt i 1905 med utvidelser i 1933, 1950 og 1956 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegårdens eldste del ligger lengst i nordøst og har få synlige gravmerker. Det finnes mange bevarte trekors fra omkring 1950 (noe eldre). Kirkegårdens eldste del er noe forfallen. Kirkegården er utvidet flere ganger og omgitt av gjerder av ulik utforming alt etter alder/utvidelse. Gravplassen er samisk.
Lokaliseringen av gravplassen er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er beskrivelse av stedet nedenfor, selv om den aktuelle holmen ikke er gjenfunnet på kart 27.10.2011.
Avjuvarre gravplass skal være anlagt på 1640-tallet.
Registrering 2005: Avjuvarre gravplass ble ikke påvist. Gravplassen kan muligens lokaliseres til holmen Suoloearti ("bratt og dypt, stille vann") som ligger omkring 5 km sør for Jergul langs Iešjohka.
2020: Forsøkt påvist via LIDAR, men ingenting åpenbart kan sies å passe. Det er noen anomalier på høyeste punkt på Suoloearti som kan representere graver, så punktet er flyttet hit (basert på Svestads kommentar fra 2005).
Lokalitet 2 strekker seg utover to sjakter (sjakt M og N). To kokegroper ble påvist. Ut fra funnmaterialet er det vanskelig å si noe sikkert om dateringen til lokalitet 2. Ytterligere 6 lokaliteter ble påvist på Opstad vest under registreringen i 2004, se id 95213, 95236, 95258, 95322, 95333 og 95365.
Registrering 2005: Gravplassen er markert ved 5-6 graver (urgraver) i strandvoll. De fleste av disse er trolig undersøkt av K. E. Schreiner på 1920/30-tallet. Gravplassen må betraktes som førkristen. Like ved gravplassen ligger et felt med steinaldertufter.
Ved planting av frukttre i slutten av 1930-åra ble det funnet en firkantet steingrav like under torven. Det har muligens vært en forhøyning i terrenget som også i dag kan synes. Steinene er lagt til side. Av disse er det to store og en del mindre rundkamp. Av de store steinene måler én 0,7 x 0,3 x 0,4m, og én 0,7 x 0,5 x 0,6m. Nede i graven ble det funnet en del aske. Mål på graven: 1 x 1m.
Hop hjelpekirkegård ble innvidd i 1880 og utvidet i 1912 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården omgis av et steingjerde/mur. Kirkegården er noe forfallen (nedfalte gravstøtter) og overgrodd. Det finnes mange gravmerker av naturstein uten inskripsjon, særlig i kirkegårdens nordlige halvdel som virker eldst. Det kan se ut som kirkegården i nyere tid er avkuttet mot sørvest. Kirkegården er av blandet etnisitet.
Gamvik kirkegård ble trolig anlagt samtidig med kirke i 1856. I 1885 ble kirkegården utvidet og avgrenset med et steingjerde. Kirkegården ble igjen utvidet i 1938 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til med utsyn i alle retninger og er avgrenset av en omkring 1 m. høy og 0,8 m. bred mur av skiferheller. Kirkegårdens eldste del finnes sør på gravplassens nordlige del. Her er synlig mange umerkede graver. Gravmerkene som finnes er her i sterkt forfall. Kirkegårdens etniske tilhørighet er blandet. Kirkegården er nylig utvidet mot nord.
Registrering 2005: Kirkegårdens avgrensing er usikker, men kjennes fra eldre fotografi, bevarte rester av stedets gamle kapell og muntlige kilder. Ifølge Magnhild Tarrant (opprinnelig fra Berlevåg) forbød hennes bestefar henne og andre barn å leke på området sør for ruinene da de ikke skulle forstyrre de døde. Det finnes ingen opplagte spor etter graver. Skjelettrester er tidligere funnet, men funnsted er uvisst ifølge museumsbestyrer G. Johansen. Kirkegården er av blandet etnisk tilhørighet.