Rydningsrøysfeltet består av tre klare røyser. I tillegg er det en mindre klar røys pluss at det er mulig at stein har blitt ryddet inntil skrenten i nord. Det er vanskelig å datere røyser, men form, størrelse og dimensjonen på steinene taler for en datering til middelalder.
Berlevåg kirkegård ligger like ved kirken ble innvidd i 1879 avgrenset med et steingjerde. Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1956 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården (velholdt) er delvis omgitt av en omkring 1,2 m. høy og 1 m. bred steinmur. Eldste del finnes fra kirkegårdens hovedport og nordover. Her finnes flere umerkede graver.
Tre sjakter (P, R og S) utgjør lokalitet 3. I alt ble det påvist tre kokegroper og et ildsted. Et utvalg av strukturene blir beskrevet under enkeltminne. Lokalitet 3 synes å kunne dateres til steinalder. Det ble registrert ytterligere 6 lokaliteter på Opstad vest under registreringen i 2004, se id 95213, 95228, 95258, 95322 og 95333.
C22065 Plogjern. Funnet under jordarbeide, trolig i en haug. På stedet er en naturlig forhøyning i terrenget som kan ha egnet seg for plassering av en gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Delvis murt vei. Oppmuring i deler av ura på N-siden av Rundvatnet. Veien er antagelig laget for folk og kløvrein. Ca 1 m bred. Muringa vises bare delvis i ura. Ligger i flyttleia fra Drogvassdalen til Heakkavuopmi. På andre siden av vatnet er det ikke fremkommelig i ura.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Delvis murt vei i ur, ca 1 m bred. Muringa vises bare delvis i ura. Veien antagelig laget for folk og kløvrein. Ligger i flyttleia fra Drogvatnet til Heakkavuopmi.
Manalaissari gravplass ligger innerst i Bugøyfjord og er en skoltesamisk gravplass. Trolig identisk med Gjenferdholmen like ved Valen (Holand 2005). Registrering 2005: Gravplassen synes naturlig avgrenset til holmens øvre partier. Graver finnes spredt fra vest til øst, de fleste i vestlige halvdel i øvre partier. Gravene fremtrer hovedsakelig som rektangulære forsenkninger av ulik størrelse, men også som små rektangulære røyser. Alle gravene er overgrodd. Gravplassen virker urørt med unntak av to graver undersøkt (antropologi) av B. Skogsholm. Gravplassen er samisk. Ifølge informant Knut Magga (Bugøyfjord) er det muligens et forfinska samisk navn.
Strand kirkegård ble anlagt samtidig med Strand skolekapell i 1905 (Holand 2005). Registrering 2005: Strand kirkegård avgrenses av et hvitmalt stakittgjerde. Det finnes spesielle trekors, Kirkegårdens eldste graver ligger i nordlige halvdel hvor det kun finnes umerkede graver. Kirkegården er noe forfallen (veltede støtter). Kirkegården er etnisk blandet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble gjort funn av en rydningsrøys. Den ligger relativt midt på en myrlendt slette. Terrenget rundt røysa og videre nordover er relativt flatt. Lenger mot øst stikker det opp et lite berg, mot vest stiger terrenget noe opp til dagens tursti, og mot sør kommer det en liten knaus. Røysen ligger ikke langt fra Svenskebråten og tuftene på R 95214. Grunneier opplyste at det på dette generelle området var plantet epletrær fram til 1950-tallet. Det er likevel vanskelig å datere røysa nærmere, men en datering til etterreformatorisk tid er sannsynlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa er ujevn i formen, 16 x 8 m stor orientert øst ¿ vest og ca 1 m høy. Den er klart markert i terrenget, men er svært utflytende og litt vanskelig å avgrense. Steinen har en diameter på 0.1 ¿ 1 m.
Feltet består av minst 8 gravhauger. Av disse er 7 rundhauger, 1 langhaug. De fleste er klart markert og steinblandet. De fire rundhaugene i feltets N-lige del er flate og vide, de tre rundhaugene og langhaugen i feltets midtre og S-lige del er mer toppet. Samtlige hauger har spor etter graving i toppen, gropenes d 1-2m, dybde 0,3-1m. Langhaugen som er orientert NNV-SSØ, ligger i feltets SV-lige hjørne. Den er ca 20 x 5 x 1,5m. Rundhaugenes d er 4-12m, h 0,5-1,5m. Feltets N-lige halvpart ligger på 35/11, det øvrige på 35/195.
Kontrollregistrering 2014/2015: Det ble målt inn totalt 11 hauger.Enkeltminne 4, 8 og 11 er usikre som fornminner, og kan være naturlige forhøyninger eller spor etter moderne aktivitet.
Pasvik/Sandhavn skoltesamiske gravplass anlagt i tilknytning til Pasvik/Sandhavn ortodokse kapell. Av kapellet står kun grunnmuren, men øst for denne finnes tallrike ringer av stein der det har vært graver. Det er gjort utgravinger her i 1915 (Johan Brun) og 1929 (S. Schelderup og K. Kulseng-Hansen) (Holand 2005).
Registrering 2005: Gravplassen ligger på et eide og avgrenses i vest-sørvest av en bratt skrent ned til sjøen. I øst-nordøst er avgrensingen utflytende. Gravene synes dels som markerte ovale groper (utgravd?) og rektangulære forsenkninger inn til 2 * 0,5 m. (indre mål) store. Brorparten av de sistnevnte ligger på gravplassens sørøstlige del og er helt eller delvis overgrodd. Disse virker urørte, men det skal være tatt ut omkring 20 skjeletter fra stedet. En del av de rektangulære forsenkningene markert ved større rullestein er i mindre grad overgrodd. Disse kan og være undersøkt. På en større flate (dvs. med minst graver) finnes flere hustufter, samt runde groper tilknyttet disse. Områder med rullestein strekker seg videre mot øst-sørøst og nordover. Også her kan det finnes graver.