Opstad vest - lokalitet 4 / Lokalitet 4 - steinalder
opphav
Østfold fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Området hvor lokalitet 4 ble påvist består av beitemark i nord, sør og vest. Lokalitet 4 utgjør et positivt prøvestikk. Utover dette finnes det lite informasjon om lokaliteten. Det ble tatt 55 prøvestikk innenfor området. De positive prøvestikkene fordeler seg slik at en kan skille ut fire lokaliteter, lokalitet 4 til og med 7, id 95258, 95322, 95333, 95365. Opprinnelig har disse mest sannsynlig ligget ved sjøkanten, det vil si ved sjøkanten av det som i gammel tid utgjorde en arm inn fra Visterflo. Området hvor prøvestikkene ble tatt ligger fra 25 til 36 meter over havet. Det ble registrert ytterligere tre lokaliteter innenfor planområdet, id 95213, 95228 og 95236.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 4, et positivt prøvestikk. Et flintavslag. Det finnes for øvrig svært lite informasjon om lokalitet 4.
Skoltenes er en skoltesamisk gravplass (Holand 2005). Registrering 2005: Gravplassen er nå vanskelig å lokalisere noe som kan ha sammenheng med at området er sterkt overgrodd og/eller tysk aktivitet under 2. verdenskrig (flere forsvarsanlegg i området). Det ble ikke påvist noen graver. Ifølge Walter Johnsen (nærmeste nabo og gårdeier) fisket skoltene laks i området før 1940.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med bosetningsspor. Ligger under en stor stein. Ca 12 m høy og 12 m dyp. Boflate på ca 8 x 5 m. Brukes også i dag, nytt ildsted og liggeplasser. Bruken går antagelig langt tilbake i tid. Hulrom innerst i helleren med noe margspaltede bein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med bosetningsspor. Ligger under en stor stein. Ca 12 m høy og 12 m dyp. Boflate på ca 8 x 5 m. Hulrom innerst i helleren med noe margspaltede bein.
Kant i kant og V for jernbanetrase i et avgrensa område, utstrekning ukjent, fant Ole T. Bartelsgård ca 1922 større mengder jernslagg under jordflaten. Opplyst v/Jakob Skogheim, 3580 GEILO.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble gjort funn av en rydningsrøys. Det er en del naturlig bruddstein i området, men røysa virker anlagt. Det er vanskelig å datere rydningsrøyser, men denne stammer sannsynligvis fra nyere tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rydningsrøysa er oval/ujevn i formen, 11 x 5 m stor orientert nord ¿ sør, og er 0.5 m stor. Den er klart markert, men ikke tydelig avgrenset. Det er mulig at stein har rast ned mot sørøst. Steinen har en diameter på 0.1 ¿ 0.8 m.
Det ble gjort funn av en steinstreng og en røys. Det er mulig røysa opprinnelig var en del av steinstrengen, men framstår i dag som en selvstendig struktur. Det er svært vanskelig å datere strukturene, men det virker sannsynlig at de er fra nyere tid.
Bakgrunn. I forbindelse med ovennevnte reguleringsplan ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet av Ingvild O. Strøm, Ragnar Vennatrø og undertegnede i perioden 12.07 -20.07.2005. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner innenfor planlagt veg og bakkeplanering innenfor planområdet. I tillegg ble det utført en supplerende undersøkelse 21.10.2005 av Ragnar Vennatrø. Det ble i alt benyttet om lag 98 timer i felt. Metode. Undersøkelsen ble gjennomført ved maskinell graving av søkesjakter. Metoden innebærer at matjorda fjernes ved hjelp av gravemaskin i søkesjakter, for å påvise eventuelle nedgravninger i den sterile undergrunnen (slike nedgravninger kan være stolpehull etter hus, kokegroper, ildsteder mm.). Normalt vil bredden på sjakter ved arkeologiske påvisningsundersøkelser være ca. 4 m. Videre vil avstanden mellom dem være mellom 10 og 15 m. Det ble aktivt søkt i undergrunnen og den oppgravde masse etter flint, da området også har potensiale for funn fra steinbrukende tid. Planområdet og sjaktene. Planområdet hvor planlagt vei skal gå er en nord-sørgående løsmasserygg bestående av marin strandavsetning. Alle sjaktene heller svakt mot vest. I forbindelse med tidligere opparbeidet av- og påkjøringsrampe og rundkjøring er det anlagt en fyllingsfot sør i planområdet. Tiltakshaver har tidligere oversendte bilder fra dette arbeidet viser at matjordlaget den gang ble fjernet. Av bildene kan det se ut for at et større område enn selve fyllingsfoten ble avdekket den gang, og det er trolig at matjorden i området mellom sjakt 7 og 4 ble avdekket. Ved dagens undersøkelse er det ikke gravd i fyllingsfoten, og det er sannsynlig at det også her kan forekomme fredete kulturminner. Dette må det tas høyde for ved en eventuell utgravning. Dokumentasjon. Sjaktene og anleggspor ble målt inn med DGPS med DPOS nøyaktighet. Anleggspor ble manuelt tegnet i målestokk 1:50 og verbalt beskrevet på plantegningene, vedlegg 4. Sjaktene er tegnet fra vest mot øst, med 0 i vest. Idnr. på plantegningene er i overensstemmelse med de samme i Askeladden. Området og sjaktene ble videofilmet. Det ble tatt foto av sjakter og enkelte anleggspor. Det er ikke opprettet fotoliste. De aller fleste anleggspor er tydelige og skiller seg klart fra den omkringliggende undergrunn. De fleste anleggsporene som er tolket som stolpehull er bestående av hardpakket mørk humus, i alt 179 stolpehull. Videre ble det påvist 39 enkeltstående kokegroper, 2 mulige ildsteder, 3 områder med flere kokegroper, 3 veggrøfter tilhørende forhistoriske hus ev. en av grøftene tilhører en fotgrøft til en gravhaug, 3 hustufter fra nyere tid, 7 bosetningsspor som trolig er stolpehull eller kokegroper. Undergrunnen er noe varierende, men består for en stor del av gulbrun grus med lite større steiner.
Samisk nyrydningsplass. Ola Olsson og Bottel Jonsdatter slo seg ned her rundt 1767. Sønnen Jo tok over gården, men døde. Broren Anders tok da over. Etter at han døde, giftet enken seg på nytt, men de forlot Skjellet i 1814. Dette var de siste som bodde her (jf Gudbrandson). R1: Hustuft. Grunnmur 8 x 5 m Ø-V. Muren er bredest i Ø-enden, 1,5 m bred, 40-50 cm høy. Nedgravd i bakken i N-enden. Mye stein i midten, noe som antagelig er sammenrast pipe. Bevokst med lyng og einer. Kvadratisk steinhelle 1 m SØ for grunnmur. Tufta ligger i lett S-skrånende terreng ned mot Kristvannet. 3 store osper 4 m V for tufta. Bekk 4 m Ø og bekk 15 m V for tufta. Ca 50 m NØ for R1 ligger R2: Rydningsrøys. Ca 2 x 2 m. I grensa mor berg. R3: Rydningsrøys. 3 x 3 m. R4: Dreneringsgrøft, ned mot bekk i V. Ca 22 m lang, bredest i V der den er 2 m bred og 70 cm dyp. 4 m NV for R4 og 46 m SSØ for R1 ligger R5: Tuft, muligens fjøs. To parallelle voller som er 2 m brede. Steiner synlig i NV-hjørnet. Bevokst med mose, lyng, bregner og bjørk.