Storvika ble ryddet av samen Anders Anderso fra Misværmarka i 1720. De mange rydningsrøysene vitner om at det har vært et møysommelig arbeid å rydde land her. Anders Anderso levde som fiskerbonde og sønnen giftet seg med ei bondedatter. Omkring 1845 tok Bendik Alvsson og kona Unni fra Sogn over og i 1881 overtok reineierne Amund og Jonas Petterso fra Sørfold. De hadde også gårdsbruk med husdyr (Gudbrandson). Om sommeren bodde disse i Heggvassbotn, der de hadde gamme til husdyra. R1: Gammetuft. Sirkulær, ca 5 m i diameter. Voll ca 1 m bred og 20-40 cm høy. Åpning i SØ. Kull i midten og fet jord. Bevokst med einer, mose, lyng, rogn og bjørk. Godt synlig. Ligger på morenerygg N for elva. R2: Tuft. Grunnmur (fjøs?), kaldmuring, 1,5 m høy, 13 x 11 m. Inndelt i to rom. S-enden inngravd i morenerygg. Tildels store steiner, 1,5 x 1 m. Et vindu med overliggende steinhelle, 1,5 x 0,5 m og 0,2 m tykk. Stor bjørk i vollen i S. Margspaltede bein gjemt mellom steiner i muren. Nyere ildsted i det største rommet. En del moderne skrot (plastflasker) er kastet her. Ei stor steinhelle er bygd opp på yttersiden av muren. R3: Rydningsrøys (en av mange). Ca 7 m i diameter, 1,5 m høy. Små til store stein. Rogn vokser på toppen. Bevokst med mose. En del stein vises. I tillegg til denne er det ca 20 rydningsrøyser til i området. NV for R3 ligger R4: Steinsetting, 5 x 3,2 m. Ikke muret. Har ingen klar funksjon, trolig omrotet i nyere tid. Ildsted i midten, med noe nyere stein. Kan være ei slags tuft. Flate heller i golv. Ei steinhelle er bygd opp. R5: Hustuft. Grunnmur 11 x 4 m og 0,6 m høy. Flate, rektangulære steinheller. Uklar voll på N-siden, kan derfor være et rom til. Jernskrot etter ovn og brent tømmer. Tufta er bevokst med ungbjørk. En steinsetting på yttersiden av tufta, en slags ring med ildsted i midten, ikke tuft. 30 m Ø for tufta er ei moderne tuft (ikke reg). Torvvoll, plastikk og plank(gapahuk), kan være bygd på noe gammelt. R6: Båtstø. 17 m lang, 3 m bred og 0,5 m høy. Rullestein. Ligger i fjære, ca 30 m N for elveutløp. Det er flere støer langs stranda, men denne er den største. Det antas at kulturminnene som er registrert i nærheten hører til samme bosetning.
Bosetningsspor i form av 103 anlegg under markoverflaten, hvorav 83 stolpehull, 4 ildsteder, 11 kokegroper, 1 mulig veggrøft, 1 mulig gravrest, 1 kulturlagsrest og 2 udefinerte anlegg. Det ble også gjort funn av 73 gjenstander, hvorav et stort fiskesøkke i kleber.
1974: På en ganske markert knaus: Rundrøys av middels til stor bruddstein. Noe uklar markering, en del omrotet, men har trolig aldri bestått av mer enn 2-3 lag med stein over berget. Noe stein er veltet ut for skrentene omkring. Lavdekke, enkelte furutrær langs kantene. Tverrmål 5-6m, h 0,2-0,3m. I V-kant er 5-6 stein flyttet ca 2m ut fra røysen og lagt på rekke langs en liten NNØ-SSV-orientert brink. Fra nyere tid.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Sirkulær. Forstyrret og omrotet. Noe utkastet, særlig i N-del. Oppbygd av kraftige bruddstein. Dekket av mose, barnåler og noe furukongler. Tilnærmet ubevokst, men det vokser et mellomhøyt furutre i S-avgrensning, som riktignok er omkranset av bruddstein. Flere trær står i avgrensingen og i nærhet. Røysa er lokalisert på en mindre bergknatt med panorama utsikt. Avgrenset av en tursti i NV, orientert SV/NØ-retning. Diameter: 6 m. Høyde: 0,3 meter.
Totalt 79 anlegg hvorav bare 11 regnes som sikre. Av disse 11 er 7 stolpehull, 2 ildsted og 2 ildsted/kokegrop. Det ble i tillegg gjort funn av et flintstykke og et keramikkskår.
Fire hus påvist ved utgraving i 2019 (Oppdragsrapport 2020/29). Funnene katalogisert under S14266.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vrak fra siste delen av middelalderen. Klinkbygd fartøy, ca 35 fot av eik. Klinket med jernsøm og trenagler til spant. Treplanke som kan knyttes til vraket Ts 12003. Funn fra vraket Ts 6074.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mellomaldervrak, klinkbygd fartøy, ca 35 fot. Eik. Klinket med jernsøm. Funn av lærstykke, ullstoff, dyrehår og bek.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn fra eldre havnområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av keramikk, krittpiper og flasker som kan skrive seg fra 1600-tallet til nyere tid. Gjenstandene kan skrive seg fra fartøyer og/eller rorbuer på land.
Jekteskipper bosatt på Steine rundt midten av 1600-tallet, gjestgiveri på slutten av 1700-tallet. Handelssted fra 1864-1893. Fortøyningsbolter og løsfunn av keramikk som kan dateres tilbake til 1600-tallet.
Det dreier seg her om det som trolig er to menneskefigurer samt en noe udefinerbar figur, som er malt på bergflaten. Strekene i figurene er ca. 0,5 - 1,0 cm brede og svakt rødlige av farge. I tillegg finnes det noen meter mot vest og høyere på bergveggen en rødlig linje som har samme karakter som strekene i førstnevnte figurer. Det er sannsynlig at det også finnes flere figurer på bergveggen her. Det har blitt tatt ett prøvestikk på flaten nedenfor bergmaleriene. NB: Langs hele bergveggen er det en rekke klatreruter, med faste forankringspunkter. En av disse rutene ligger så nær tett inntil figurene at den representerer en generell fare for at disse kan ødelegges. Lokalitetens plassering i forhold til vannet estimeres til i overkant av 15 m over dagens havnivå, og ligger utenfor selve ura kalt Rævuri. Det har kun lykkes å finne bergmalinger innen et begrenset område på rundt 10 m av den langstrakte helleren. Hellerflaten er her rundt 3 m bred, og undergrunnen er svært steinet. Flaten vides ut og er åpen mot selve ura i nordøst, men snevres inn til en trang passasje mellom en stor blokk og berget på motsatt side. Hellerflaten er preget av mye tråkk, felling av trær og utplanering av standplasser i forbindelse med anvendelsen av lokaliteten som klatrefelt. Denne aktiviteten har også medført at det har blitt boltet opp klatreruter flere steder i bergveggen i nærheten av malingene. Klippen gir stedvis et overheng, og et dråpefall på mellom 1-2 m. Den er karakterisert av folder og fremsprang, som gir den et nærmest plastisk preg og utstikkende bergformasjoner på tvers av klippeveggens hovedretning. Det har dermed blitt dannet flere bergflater som er orientert mot vest, i motsetning til klippeveggens front mot nordvest. Av i alt fem identifiserte figurer, finnes fire av disse på slike tverrvendte panel. Figurene fordeler seg på tre panel innenfor lokaliteten, og ligger fra 1-3 m oppe i bergveggen.
Muren omringer to mindre koller, og har en samlet lengde på 331m. Muren har vært kraftigst fra hjørnet i sørøst til midtpartiet i vest, og består av stein av varierende størrelse. I dag er murverket meget utrast. Der hvor muren er kraftigst varierer bredden mellom 5,2 til 11,1 meter, hvor mål inkluderer det som er utrast. Høyden i det samme området er mellom 0,3 meter til 2,6 meter. Muren går veldig i ett med terrenget grunnet utrasningen. Ved forsenkning mellom kollene i vest er muren 0,9 meter høy og 6,4 meter bred. Muren er smalest i vest og rundt 1 meter bred og 0,2 meter høy. Alle høydemål er tatt fra utsiden.