Beskrivelse fra lokalitet:
Godt markert steinsetting/steinmur. Kvadratisk, 1,4 m2 Ø-V, inntil 0,35 m høy og 0,35 m bred mur. Anlagt direkte på berg. Åpning i NV-hjørnet. Inni steinmuren er det lagt ei steinhelle, som hviler på steiner i hjørnene. Steinsettinga er noe utrast i V og S. Kulturminnet minner om et samisk offersted, slik disse er beskrevet etnografisk. Den oppbygde steinhelllen kan ha vært et slags alter, dvs at seiden har vært plassert oppå hellen. Måten kulturminnet ligger i landskapet; på skrenten av et berg, inntil noen flyttblokker og med fritt utsyn over fjorden og området utenfor, forsterker inntrykket av dette som et offersted. Det er ikke knyttet noen lokal tradisjon til stedet, men området var tidligere utnyttet av sjøsamer. Lokaliteten ligger i nærheten av gammel flyttvei for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Godt markert steinsetting/steinmur. Kvadratisk, 1,4 m2 Ø-V, inntil 0,35 m høy og 0,35 m bred mur. Anlagt direkte på berg. Åpning i NV-hjørnet. Inne i steinmuren er det lagt ei steinhelle som hviler på steiner i hjørnene. Steinsettingen er noe utrast i V og S.
1974: Rektangulær langrøys av grov rundkamp; i hvert hjørne har det vært reist stein, en av dem er veltet, men tre står fortsatt på plass, h inntil 0,5m. I midtpartiet er det et krater, l 2m, br 1m, dybde 0,7m. Mose- og lyngdekket, noen grantrær. L Ø-V 10m, br 6m, h 1m.
2024: Gravrøys. Rektangulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Fremstår som en langrøys med en plyndringsgrop i midtre del. Avgrenset i hvert hjørne av større rundkamp. Oppbygd av mellomstore rundkamp. Røysa er orientert V/Ø-retning. Tildekket av noe småkvist, kongler og barnåler. Bevokst med flere høye grantrær, 10 pluss. Det går en grusvei cirka 3 til 4 meter N for røysa, orientert NV/SØ-retning. I området i S er det et flatt parti med enkelte bergknatter. Mål: 11 x 6 m. Høyde: 1 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller. Godt markert i terrenget. Åpningen er 2,5 m bred og 0,5-0,7 m høy. Helleren er 2,5 m dyp. Ingen ildsted eller andre synlige tegn på at helleren her vært i bruk. Gammel flyttvei for rein like S for lokaliteten. Det er tradisjon om at reineiere brukte ulike hellere i området til overnatting og oppbevaring, men ingen knyttet direkte til denne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig heller. Godt markert i terrenget. Åpningen er 2,5 m bred og 0,5-0,7 m høy. Helleren er 2,5 m dyp. Ingen ildsted eller andre synlige tegn på at helleren har vært i bruk.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Vingsand i Osen kommune, ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse 08.04.2003. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Undersøkelsen ble gjennomført 08.04.2003. Arkeolog Rut Helene Langebrekke Nilsen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, fungerte som feltleder II og prosjektleder, mens undertegnede har vært feltleder I med rapportansvar. Foruten synfaring etter synlige kulturminner, ble undersøkelsen gjennomført med den såkalte prøvestikkmetoden. Dvs. at det ble gravd kvadratiske testhull (prøvestikk) i bakken på ca. 30x30 cm, ned til løsmassene (sand/grus) under torva. Prøvestikkene ble gravd på steder som lå skjermet i terrenget, og hvor undergrunnen virket gunstig etter sondering med jordbor. Løsmassene ble så gjennomgått for å påvise eventuelle redskaper eller spor etter redskapstilvirkning (såkalte avslag) av flint eller andre bergarter. Massen fra prøvestikkene ble ikke såldet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble gravd 8 prøvestikk i planområdet ved Middagsfjellet (P1-P8). Her ble det påvist flintavslag i tre av prøvestikkene (P3, P4, P7). Fig 1: Positive prøvestikk på steinalderlokalitet ved Middagsfjellet med beskrivelse av flintfunn. Prøvestikk Funnbeskrivelse P3 1 medioavslag av grov, grå flint; spor av frostsprengning (?). P4 1 mikroavslag av blågrå flint (patinert), 1 medioavslag av hvit (cortex) flint (muligens krakelert) og 1 medioavslag av grå flint. P7 1 mikroavslag av lys brun flint og 1 medioavslag av grov, grå flint. Funnene ble gjort på en flate midt i planområdet omtrent ved kote 25. Flata var orientert mot NNØ med svakt hellende terreng mot ØNØ. Det er godt utsyn utover leia mot N og NV. Naturlig avgrenset av bergnabb i S; av bergvegg og steinblokker i V, av P5 i N og av en bekk og veien mellom Vingsand og Vingsandvatnet i Ø. Et steingjerde orientert NNV-ØSØ deler lokaliteten i to deler. Ø for steingjerdet er det dyrkamark; mot V er det urørt med lyng og einer. Flintfunnene Ø for steingjerdet i dyrkamarka (P3, P7), ble påvist relativt grunt i matjordsholdig jord. Dette tyder på at flinten lå i omrotet masse. Flintfunnene V for steingjerdet lå i urørt lyngmark, og dette området representerer trolig den urørte resten av steinalderlokaliteten. Lokaliteten har tidligere sannsynligvis strukket seg lenger Ø, der hovedveien mellom Vingsand og Vingsandvatnet går i dag. Det ble ikke tegnet lokalitetsskisse, men prøvestikkene ble innmålt med GPS.
R1: Heller. Skrått overhengende berghammer. Ca 5 m bred Ø-V, inntil 3,5 m fra bakkenivå og 2 m dyp. "Golvet" i helleren ligger ca 1 m over vannnivå og består av ei stor helle, 2,5 x 2 m. Hellen er nedrast fra berghammeren over. Helleren er åpen og gir dårlig ly for vær fra SØ-V. Utsyn i V mot deler av Heimervatn. R2: Heller. Noe tilsvarende som R1, men betydelig mindre og lavere. 2 m bred, inntil 1,2 m høy og 1,5 m dyp. "Golvet" består av ei større helle som er delt i to. Helleren ligger 0,3 m over vannivå. R3: Heller (usikker). 2 m bred, 2,5 m høy og 1,5 m dyp. Ujevnt og steinete "golv". God ly for vær fra SV-N. Noe mose i bunnen. Helleren ligger ca 0,3 m over vannivå. Det er tradisjon for at det skal være en heller ved utløpet av Storåvatn jf. Ø Vorren: "Reindrift og nomadisme i Helgeland", bd 1 og 2 (1986). R4: Ildsted. Svakt markert. Kvadratisk til rundt, ca 5 m i diameter, bestående av hodenevestore steiner/heller. Noe vidjekratt og bregner rett ovenfor. Berghammer stikker fram over ildstedet.
I fire prøvestikk og to sjakter vart det påvist dyrkingslag under mektige moldlag i det brattlendte, sørvendte området. Det vart også påvist ei steinpakning, truleg ei rydningsrøys og ei mogleg tuft. Prøvestikka vart tekne spreidd utover området S for den eldre gardsvegen som kryssar planområdet. I prøvestikk 2, A i området, vart det påvist eit siltig, humushaldig dyrkingslag med noko trekol. I prøvestikk 3, teke i siste åkerreina ned mot E-39, kom ein 55 cm under marknivå nedpå ei tett steinpakning tolka som rydningsrøys, den fortsette i alle fall ned til 90 cm under marknivå. Prøvestikk 4 vart teke V i området, i eit søkk som kunne minne om ei tuft og der det 23 cm under torva vart påvist eit feitt kulturlag med materiale ein ofte finn i tufter. Prøvestikk 5 låg i NV del av området. Det vart påvist både rydningsstein og dyrkingslag i det 1,5 m djupe stikket, undergrunnen vart ikkje nådd. To sjakter vart gravne for hand gjennom to åkerreiner. I sjakt 1 SV i området, vart det påvist to avskilte dyrkingslag med mineralhaldig moldjord som truleg representerer to ulike dyrkingsfasar, det nedste låg rett over auren. I sjakt 2, N for gardsvegen og A for ein steingard, vart det under molda påvist dyrkingslag i form av moldhaldig mineraljord med sand og noko stein.
Ved maskinell avdekking vart det påvist to førhistoriske strukturar i to av ni sjakter. Struktur 1 og 2 ligg nær einannan og inneheld trekolsamlingar, humusblanda jord, minerogene massar og stein. Det kan vere fleire strukturar i spesialområdet.
Sterkt trekolhaldig område vart påvist ved kommunal graving for oppføring av kloakkfiltreringsanlegg. Ved utgraving i 2002 vart det påvist tre tufter som står radiært inn mot ein rund gardsplass. Ut frå storleik på husa og vinkelen mellom dei, kan det ha stått 10-15 hus inn mot den felles gardsplassen, og sannsynlegvis ligg om lag halve tunet inne på naboeigedommen i sør, Hjelle hotell gbnr. 20/17. N for påviste tufter låg eit felt med kokegroper og eldstader. Langs A-sida av tuft A blei det avdekka eit mektig avfallslag med mykje eldpåverka stein. Hustuftene er etter overflatedokumentasjon og avgrensa snitting, sikra ved tildekking med fiberduk, sand og matjord. Kloakkfiltreringsanlegget blei etter dispensasjon og utgraving oppført N for tuftene.
Lengst i N: 1. Naturlig grusrygg, uklart markert. Mindre grop i SØ, ellers urørt. Bevokst med enerkratt, lyng og gress. Mål: L NØ-SV ca 7m, br ca 3m, h 0,5m. Ca 4m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert. NV-kanten tangeres av grustak, og er utsatt for utrasning. Svak forsenkning i toppen, d ca 1m, dybde ca 0,2m. Bevokst med løvtrær, einer og lyng. D ca 4,5m, h 0,75m. 1m SV for 2: 3. Do haug, klart markert. Krater i toppen. I kraterets Ø-kant ligger en mosegrodd helle, l NNØ-SSØ ca 0,7m, br 0,5m, t 0,2m. I kraterets N-kant også 2 andre flate stein, delvis overgrodd. Forøvrig ikke spor etter gravkammer. Krater: l NNØ-SSV ca 2m, br ca 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst som 2, men noe mere einer, og to små furuer. N-kanten av haugen tangerer grustaket, og er utsatt for utrasning. D ca 10m, h 1-1,25m. Kant i kant og SV for 3: 4. Do haug, klart markert. Virker noe omrotet i toppen, hvor en rundkamp i dagen. Bevoksning som 3, men noe sparsommere einerkratt. Et tråkk går langs Ø-siden av haugen, mellom 3 og 4. D ca 6m, h ca 1m. Ca 1m SV for 4: 5. Do haug, noe uklart markert men godt synlig i terrenget. I toppen grop, L NNØ-SSV ca 1,5m, br 0,75m, dybde 0,6m. I Ø-kant av denne en stor jordfast stein. Haugen er lynggrodd ellers noe løvkratt og einer. D ca 6m, l 0,5-1,0m. Ca 35m VSSV for 5: 6. Do haug. Virker urørt. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Einerkratt og noe løvkratt. D ca 8m, h 1-1,5m. Ca 15m VSV for 6: 7. Langaktig haug, uklart markert. To store jordfaste stein i dagen i S. Mose, lyng og gressbevokst. Noe løvkratt. Mål: l NV-SØ ca 5m, br ca 3m, h 0,3m. Haugene 1-5 ligger alle svært utsatt til, nær kanten, eller på kanten av grustak.