Beskrivelse fra lokalitet:
To kokegroper funne ved prøvestikking på toppen ein stor lausmassehaug i sørvend skråning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To kokegroper påvist i prøvestikk 30 cm under markoverflata på toppen av haugen. Eine kollaget var 8-12 cm tjukt, det andre var 24-28 cm tjukt. Eldpåverka stein i begge, men mest i det mektigaste laget. Negative prøvestikk rundt kvart av dei to positive så utstrekninga er avgrensa.
Gravd ut i 2022.
Steinalderbuplassen ligg på ei lita flate ca 10 x 11 m og er naturleg avgrensa og skjerma av knausar og konglomeratblokker. Tre funnførande prøvestikk.Funna låg i tunne sandlag under torva.
Beskrivelse fra lokalitet:
To positive prøvestikk definerer lokalitet 5, som ligger på en flate. Det finnes for øvrig liten informasjon om lokaliteten. Det ble tatt 55 prøvestikk i området. De positive prøvestikkene fordeler seg slik at en kan skille ut fire lokaliteter, lokalitet 4 til og med 7, id 95258, 95322, 95333 og 95365. Opprinnelig har disse mest sannsynlig ligget ved sjøkanten, det vil si ved sjøkanten av det som i gammel tid utgjorde en arm inn fra Visterflo. Området hvor prøvestikkene ble tatt ligger fra 25 til 36 meter over havet. Det ble registrert ytterligere tre lokaliteter innenfor planområdet, id 95213, 95228 og 95236.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To positive prøvestikk utgjør lokalitet 5, PS12 og PS14. På nåværende tidspunkt er det svært lite informasjon om lokaliteten utover dette.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig heller. Dannes av et hulrom under ei stor, flat steinblokk. Hulrommet er ca 2 m bredt. 6 m langt N-S og 1,5 m høyt. Åpning mot N og S. "Golvet" er uryddig og steinete. Ingen tegn til at helleren har vært i bruk. Det er tradisjon om at reingjetere brukte hellere som overnatting- og oppbevaringsplasser, men det er ikke tilknyttet noen tradisjon direkte til dette området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den mulige helleren dannes av et hulrom under ei stor, flat steinblokk. Hulrommet er ca 2m bredt, 6 m langt N-S og 1,5 m høyt. Åpning mot N og S. "Golvet" er uryddig og steinete. Ingen tegn til at helleren har vært i bruk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hule. Åpningen er oval og ca 2 m bred og 0,5 m høy. Hulen er 2 m dyp og har en innvendig bredde på inntil 2,5 m og høyde på inntil 1,6 m. "Golvet" er nokså plant og kan virke ryddet/planert. Det består av jord og sand. Funn av noen trekullbiter i åpningen. Mange løse steiner i "taket". Berget går loddrett opp ovenfor hulen. Utsyn mot VNV og den østre delen av Storåvatn. I følge Alf Steinrem, Sørfjorden, skal det på tidlig 1900-tallet ha vært forsøk på gruvedrift i dette området av Storåvatn. Om dette har sammenheng med hulen er usikkert. Kan også ha vært brukt av reingjetere som overnattingssted, jf generell tradisjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åpningen av hulen er oval og ca 2 m bred og 0,5 m høy. Hulen er 2 m dyp og har en innvendig bredde på inntil 2,5 m og høyde på inntil 1,6 m. "Golvet" er nokså plant og kan virke ryddet/planert. Det består av jord og sand. Funn av noen trekullbiter i åpningen. Mange løse steiner i "taket".
R1 og R2 dannes av flere svære steinblokker og ligger ca 7 m over dagens vannstand. R1: Heller. Størst og har to seperate åpninger/innganger som danner to rom. Den største av åpningene (rommene) vender mot N og har en trekantig form. 4 m bred og 1,8 m høy. "Rommet" er 4 m dypt og har en relativt plan golvflate (muligens ryddet for stein). I det NV-hjørnet ligger det et sannsynlig ildsted, ovalt, 1 x 0,5 m Ø-V. Fra dette "rommet" går det en kanal mot Ø, som danner det andre "rommet". Åpning mot Ø. Her er golvet mer ujevnt og steinete. Sauer har hatt tilhold i helleren. R2: Heller. Ligger på S-siden av det samme komplekset. Trekantig åpning mot Ø, 2 x 1,7 m og 3 m dyp. Helleren er orientert NØ-SV. Bærer preg av at golvet har vært noe ryddet. Mulig ildsted. Det er tradisjon om at reingjetere har brukt hellere som overnatting- og oppbevaringsplasser, men det er ikke tilknyttet noen tradisjon direkte til denne plassen. Den største helleren skal ha blitt brukt av befolkningen i Sørfjorden for å søke ly for dårlig vær i forbindelse med sauesanking, bærplukking etc.
Området ved SV-enden/foten av høydedraget utgjør ei flate som heller svakt mot S. Her er det funnet strukturer i form av 7 stolpehull og 2 ildsteder som er automatisk fredete etter kulturminneloven (se vedlegg 5). Strukturene vitner om en tidlig bosetning og ut i fra denne forundersøkelsen er det rimelig å hevde at det har vært en relativt liten eller tidsbegrenset forhistorisk bosetning i området. Dette betyr imidlertid ikke at bosetningssporne blir mindre interessante av den grunn. Ut i fra undersøkelsen kan man muligens avgrense bosetningsområdet ev. et undersøkelses-område til å gjelde et areal på ca. 25 m N-S og 30 m Ø-V
Forhistoriske bosetningsspor framkommet ved sjakting. Totalt 87 anlegg hvorav 61 stolpehull, 3 kokegroper, 13 ildsteder, 5 ildsted/kokegrop, 2 grøfter, 1 rydningsrøys, 1 rydningsrøys/gardfar, 1 møddingrest, 8 udefinerte og 2 uvisse. Det ble i tillegg funnet et spinnehjul av kleber, keramikk, jernfragmenter og slagg.
Beskrivelse fra lokalitet:
V-vendt heller under en fremstikkende berghammer. 4 m bred, inntil 1,8 m høy og 2 m dyp. Det er en smal brem med sitte/opppholdsplass under helleren. Mulig ildsted i midten. Det går bratt ned til vannet fra helleren, drøyt 2 m over dagens vannstand. Gammel flyttvei for rein gikk over fjellet på S-siden av vatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
V-vendt heller under en fremstikkende berghammer. 4 m bred, inntil 1,8 m høy og 2 m dyp. Det er en smal brem med sitte/oppholdsplass under helleren. Mulig ildsted i midten.