Åsen faller steilt av mot Ø og V, relativt bratt mot S og slakere mot N. Den deles i 2 platåer, høyeste platå i S, halvt omkranset i V og N av et lavere. På indre del av dette et myrdrag. Både navn og den tradisjon som knytter seg til stedet, tyder på bygdeborg. Men registrerbare spor av murer eller voller finnes ikke unntatt muligens i S-helling av øverste platå. Her finnesstørre bruddstein som begynner inntil en knaus i hellingens Økant, går en 10m V-over og slutter oppå en annen knaus. Den Vligste del er for det meste sterkt overgrodd, mens steinene ligger mer i dagen ved knausen i Ø, der det går et tråkk. Den frodige bunnvegetasjonen kan skjule eventuelle mur- eller vollrester.
Bakgrunn for lokalisering er bilde over området vest for Balsfjord kirke synlig i wms Norge i Bilder samt dette: Balsfjord kirkegård på Tennes ble trolig innvidd i 1839 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården omgis av grantrær på tre sider. Langs kirkegårdens grense i vest kan gjerderester anes mellom grantrærne. Kirkegården har 7 stående gravminner, hvorav 4 jernkors. Det eldste gravminnet er datert 1880, det yngste 1919. Øst-vest orienterte forsenkninger kan anes i kirkegårdens nordlige del. En bauta for ofre fra 2. verdenskrig er reist i sentrum av kirkegården. Kirkegården er dårlig vedlikeholdt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sørfjorden første kirkegård lå i Holmbukt og ble tatt i bruk i 1847 og nedlagt i 1864. Befolkningen var hovedsakelig samisk (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården omgis av en 1 m. tykk og omkring 0,7-0,8 m. høy mur. På selve kirkegården synes kun ett gravminne. Dette er merket 1874 og synes å være satt opp i nyere tid. Kirkegårdsgrunnen var ujevn, noe som trolig er tilknyttet graver.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sørfjorden første kirkegård lå i Holmbukt og ble tatt i bruk i 1847 og nedlagt i 1864. Befolkningen var hovedsakelig samisk (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården omgis av en 1 m. tykk og omkring 0,7-0,8 m. høy mur. På selve kirkegården synes kun ett gravminne. Dette er merket 1874 og synes å være satt opp i nyere tid. Kirkegårdsgrunnen var ujevn, noe som trolig skyldes graver.
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleren består av en stor steinblokk, som danner taket. Åpning i Ø. Oppmuring av flate steinheller i N og S. Oppmuringen danner vegger som gir ly mot vær og vind. Veggen i N-enden er delvis nedrast. Oppmurt flatt gulvparti, ca 2 x 1-1,5 m. Høyde under taket innvendig ca 1 m. Funn av mye trekull som ligger åpent i dagen. Ytterligere en steinblokk, og to mindre, ligger i tilknytning til helleren. Sannsynlig eldre enn 100 år, men er nok også brukt inn i nyere tid. Kan sannsynligvis settes i sammenheng med reindriftssamenes bruk av området. Sauer beiter i dalen S for helleren og helleren kan muligens også settes i en slik sammenheng, dvs at den kan ha blitt benyttet av gjetere. Det foreligger ingen tradisjon knyttet til helleren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller. Består av en stor steinblokk, som danner taket. Åpning i Ø. Oppmuring av flate steinheller i N og S. Oppmuringen danner vegger som gir ly mot vær og vind. Veggen i N-enden er delvis nedrast. Oppmurt flatt golvparti ca 2 x 1-1,5 m. Innvendig høyde under taket ca 1 m. Mye trekull ligger åpent i dagen. Ytterligere en stor steinblokk, og to mindre, ligger i tilknytning til helleren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Roan Grendalag har utarbeidet planer for utvikling av et nærmiljøanlegg i Roan sentrum i tilknytning til eksisterende barnehage og idrettsplass på eiendommen Klokkargården, gnr/bnr 65/2, Roan kommune. Ved søknad om omdisponering av areal fra gnr/bnr 65/2, samt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, oppsto behovet for å kartlegge eventuelle automatiske fredete kulturminner i det berørte området. Området ligger i en relativt avskjermet sørvendt helling i bunn av Prestvika og er omgitt av flere kjente automatisk fredete gravminner fra jernalder. På forhånd ble det ansett som sannsynlig at det skjult i undergrunnnen kunne finnes spor etter jernalderbosetting. Det er ikke tidligere foretatt søk etter skjulte automatiske fredete kulturminner i området. Arbeidet i felt fant sted den 29.11.01, og ble foretatt av arkeologistudentene Ragnar Vennatrø og Ingvild O. Strøm. Til sammen ble det utført 9 timeverk i felt. I tillegg ble det maskinelle gravearbeidet utført av Kristian Nilssen fra Roan Maskin AS. Undersøkelsen fant sted ved maskinell graving av søkesjakter (Løken et. al. 1996). I en bredde på 3-4 m fjernes matjorda i sjaktene ned til undergrunnsmassene. På denne måten kan man lett påvise kulturspor i form av forstyrrelser i undergrunnen, som stolpehull, gamle bålgroper eller eksempelvis rissene etter første gang noen har satt en plog i jorda. Sjakten anlegges parallelt med en innbyrdes avstand av omlag 10 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 2 Retning: 343° av N Lengde: 21,5 m Bredde: 3,80-4,10 m Dybde: 0,66-0,42 m Anlagt 5,6 m S for veiskulder av kommunal vei til Ødegård. Sjakt 2 ligger 9,1 m V for NV hushjørne av Klokkargården. Undergrunn: Under brun humus er et lag med sotfarget og tildels kullholdig humus/sand/stein over gul sand. Mot S i sjakta endrer den gule sanden karakter, går over i brun sand og tilsist rødbrun sand/aur. Det kullholdige laget over undergrunnssanden tolkes som et kulturlag og kan spores vel 14,5 m sørover i sjakta. Strukturer og anleggsspor: En kullholdig nedgravning med stein ble avdekket vel 1 m fra sjaktas N-ende og benevnes str.1. Nedgravningen inneholder enkelte skjørbrente stein og tolkes som en kokegrop eller bunn av en kokegrop. Konsentrasjoner med trekull er å finne S for str.1 i den gule sanden og i flekker med mørk sand/humus. Dette tolkes som utkastet masse fra kokegropa. Vel 13,5 m fra sjaktas N-ende ble avdekket en kullholdig nedgravning med skjørbrent stein benevnt str.5. Nedgravningen tolkes som en kokegrop. 3 sirkulære flekker med mørk sand/humus avtegner seg mot den gule sanden mellom 7,0 og 9,5 m fra sjaktas N-ende. Flekkene tolkes som mulige stolpehull og benevnes str.2, 3 og 4. Alternativt kan flekkene tolkes som naturlige nedsenkninger i kulturlaget. Str.2, 3 og 4 kan ikke entydig tolkes som stolpehull uten at nedgravningene snittes. Sjakt 3 Retning: 343° av N Lengde: 24,1 m Bredde: 3,60-4,50 m Dybde: 0,30-0,35 m Anlagt 8,5 m V for sjakt 2 og 3,0 m S for veiskulder av kommunal vei til Ødegård. Undergrunn: Rødbrun aur under brun humus, lik undergrunnen i S-enden av sjakt 2. Strukturer og anleggsspor: (Vedlegg 4) En kullholdig sirkulær nedgravning med stein avdekkes 13,7 m fra sjaktas N-ende. Den omliggende sanden viser tegn til rødbrenning. Nedgravningen tolkes som mulig bunn av en kokegrop og benevnes str.6. 17,9 m fra sjaktas N-ende avdekkes en avlang nedgravning med gråbrun sand og håndstor stein. Nedgravningen benevnes str.7 og framstår ikke umiddelbart tolkbar utover å være resultat av menneskelig aktivitet.
Kulturmiljø bestående av 5 strukturer. R1: Sirkelrund steinsetting. 2 m i diameter. Bygd opp av stein i størrelsen 10-40 cm. Inni sirkelen er det en trekant, som også er bygd opp av stein med samme størrelse. Inni denne igjen er det en mindre sirkel og inni denne igjen en stein som danner "sentrum". De steinene som ligger der trekanten møter den ytterste sirkelen er de største. Det vokser lite vegetasjon på kulturminnet, noe mose og lav. 3,5 m Ø for R1 ligger R2: Sirkelrund steinsettting. 1 m i diameter. Bygd opp av stein i størrelsen 10-40 cm. Fra R2 er det ca 40 m ned til vann, dette kulturminnet ligger nærmest vatnet. 8,5 m N for R2 ligger R3: Sirkelrund steinsetting. 3 m i diameter. Bygd opp av stein i størrelsen 10-40 cm. Mellom R1 og R3 ligger en stor steinblokk. R1-3 ligger innenfor en diameter på 35-40 m. 25 m V for stor steinblokk ligger R4: Oval steinsetting. 1,5 x 1,2 m. Bygd opp av stein i størrelsen 10-40 cm. Konstruksjonen er ikke så tydelig som R1-3. Lite vegetasjon, men noe bevokst med mose og lyng. 2,5 m N for R4 ligger R5: Mulig ildsted, ca 1 m i diameter. Mose inni ildstedet. Består av 5 steiner, ca 30 cm i diameter. Det ligger ytterligere en stein midt i det mulige ildstedet. Prøvestikk med jordbor påviste ikke trekull, slik at det er knyttet usikkerhet til om kulturminnet kan tolkes som et ildsted. Strukturene ligger i et samisk kulturlandskap, men det er vanskelig å si om de kan settes i en slik sammenheng. Dette da strukturene ikke er sammenlignbar med andre kjente samiske kulturminnetyper som man kan forvente å finne i et slikt landskap, og det foreligger ingen tradisjon knyttet til dem. Vanskelig å gi en konkret tolkning, men de er menneskeskapte og det er nærliggende å tro at de har hatt en symbolsk funksjon. Antagelig fra nyere tid.
2 tjæremiler i myr. Tjæremile 1: Diameter: ca. 4m. Dybde treplatting: ca. 0,7 m. Treplatting: ja. Tjæremile 2: Diameter: ca. 5 m. Dybde treplatting: ca. 0,8 m. Treplatting: ja. Liten forsenkning ca. 1,5 m i diameter ligger ca. 5 m S for ytterkanten av mila. Trolig uttaksgrop.