Bautasteinen er ca 180 høy, og står skrått hellende mot havet. Steinen er i god stand. Nederst på bautaen stikker det ut ei lita hylle, som gjør bautaen bredere i bunnen enn øverst. Øverst måler den ca 35cm, til forskjell fra bunnen som er ca 81cm.
Rundhaug. Klart markert, i Ø og S lett synlig i terrenget. Steinblandet. I N og V går den nesten i ett med bakken. Stort krater midt i haugen, d 1,5m, dybde 0,6m. I krateret vokser en del kratt, haugen er gressdekt. D 5m, h 1m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Potetåker, på holme i elva. Sørspissen av homen var åker, ca 10 m lang. Antagelig var åkeren lagt her pga at det var noe mer frostsikkert grunnet elvetrekken. Dyp kulp nedenfor holmen, hvor det tidligere var mye fisk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Potetåker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvilasteinen er en ganske stor stein som har vært brukt til hvileplass når man kom med tung bør mellom bygda og gårdene i Tollådalen. Før bilveien kom gikk også hestevei og gangsti forbi steinen, slik at det var helt naturlig å hvile seg her. Bokstavene SSF 1949 og KS (Sigfred Sivertsen Forsli - Knut Sivertsen) hugget inn i steinen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kvilasteinen - stor stein som har blitt brukt til hvileplass når man kom med tung bør fra bygda og gårdene i Tollådalen.
Feltet er veldig overgrodd, og løvtrær skygger for utsikten både fra sjøen og fra land. Røysene er overgrodde med mose og gress. Tre av fem røyser har bautastein-lignende steiner liggende på toppen. Feltet ligger i nordøstlig retning og består av fem røyser.
Gammetomt og "fjøs" tilhørende Anna Greta Jakobsen født i Arjeplog. Hun bodde her ei tid. Hadde to geiter i "fjøsen", som var en kløvd stein. Det er ca 65 cm mellom steinene ved "golvet" og 150-160 cm i "takhøyde". Gammetufta er ca 4,5 m i diameter.
Etter rapport ved Ragnar O Lie 2000: Lokaliteten er ikkje avgrensa i alle retningar. Det er ikkje søkt avgrensing i nord og delvis i vest. I aust avgrensast lokaliteten av ein bergknaus. Mot sør er den avgrensa (av neg. ps?). Den funnførande flata er på minst 125 m2, men truleg strekker lokaliteten seg lenger mot nord enn vist. Det vart påvist eit lag som vart tolka som kulturlag på lokaliteten, men datering her gav moderne tid. Det vart elles påvist uvanleg mykje kol i torvlaget lengst nord, og her skal ha vorte brent mykje røter etter nydyrking. Det var også synleg kalvetråkk på flata, som viste at kollaget kuinne blitt forstyrra en 10-12 cm ned i bakken. Det er åtte positive prøvestikk på lokaliteten med 1-5 funn i kvar. Konsentrasjon i austleg del (ps 3 og 4) mot berget. Funna består av flintavslag og ei skaftfurekølle.