På nordsida av Oen, der Søre Straumsøysund skil Oen frå Straumsøyni, 200 m V for FV561 og 150 m SV for Søre Straumsundet bru, ligg eit skjerma NV-SO gåande myrdrag. Ein berghammar i N og O og skrånande terreng i S og V kransar om eit lavtliggande myrområde som skrånar svakt ned mot sjøen. Mot S og V er det lyngkledde flater og terrassar mellom låge 1-2 m høge bergdrag. På austsida av draget V for lok. 5, på kanten av berget der man går ned i draget, ca. 7 m.o.h. og 20-30 m frå sjøen, blei det funne to skålgropliknande fordjupningar i berget. Den største gropen var på ca. 7x5 cm og 2-3 cm djup, den andre er noko mindre og meir ujamn. Dei ligg ca. 3 cm frå kvarandre. Usikre.
Frå Straumøyvatnet sitt vestlegaste punkt går det eit søkk sørvestover mellom to bergknausar opp frå vatnet. Lok. 13 ligg mellom desse mot enden av søkket, på ei uklart avgrensa flate på ca. 6x10 m. Buplassen ligg under 10 m.o.h. og er truleg tidleg-/mellomneolittisk.
To strukturer, en mulig veggrille og en kokegrop. S1, mulig veggrille; avlang, knekker litt på midten, 210 x 25 cm. Orientert i nord ¿ sør-retning. Består av spetter mørk brun og lys brun masse mot rødbrun, siltig sandundergrunn. S2, kokegrop; rund, 100 cm i diameter. Består av medium brun sand med en del kull, flekker av rødbrent sand og noe skjørbrent stein. Ligger i lys gul og røbrun, sandig silt.
R1: Hustuft. Utydelig, men med tydelige strukturer i bakken. Delvis rektangulær form, 3,5 x 3 m. Ingen voller, men flate heller, max 20 cm høy. Skjemmet av strøm-mast. 5 m N for R3 ligger R2: Fjøstuft. Rektangulær, 11 x 4 m. Tørrmurt, litt tømmer igjen. 0-1 m høy. Veldig gjengrodd. 25 m NV for R1 ligger R3: Fjøstuft. 8 x 5 m. Tørrmurt. Opptil 1,8 m høy. Mur opptil 0,5 m bred. Den mest fremtredende av tuftene. Ved sti opp til R3 ligger R4: Steinsetning. Består av fire store (0,8 m bred) heller stablet opp på hverandre, pluss en liten stein på toppen. Vatn under, mulig dette kan være ei kilde. Tuftene er kjent av Artur og Åge Tverrli, som er i 80-årene. Åge Tverrli har god kunnskap om dette området, har studert kilder i Riksarkivet i Oslo, pluss lokalkunnskap ettersom han er fra Tverrlia. Tuftene ble pekt ut av Artur Tverrli. I følge Åge Tverrli skal det være flere tufter i området.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i sør og nord. I øst og vest av negative prøvestikk. Det er vanskelig å anslå lokalitetens utstrekning. Funnene må anses som løsfunn fordi de er funnet i omrotet dyrkingsjord. Lokaliteten er scært omrotet av dyrkingsaktivitet. Av de 19 prøvestikkene som ble gravd på flaten var det 3 positive i henholdsvis 6 til 8 meters høyde over havet. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Totalt ble det registrert 5 funn på lokaliteten. Av disse var det 4 små avslag og 1 borspiss. Lokalitetens høyde over havet (6-8 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til seinneolitikum-bronsealder. Funnene som er gjort er ikke spesielt tidsdiagnostiske bortsett fra borspissen som kan gå tilbeke til mellommesolitikum. En så høy alder er imidlertid uforenlig med lokalitetens bakre datering. Funnene må uansett regnes som løsfunn på grunn av den usikre konteksten. Det ble ikke tatt ut C14-prøver på lokaliteten.
50-70 m SO for vika ligg ei fint avgrensa flate ca. 10 m.o.h. som mot V vert avslutta av ein brattkant. S for lokaliteten går det ein skjæring. Flata er omgjeven av bergnabbar og stigande terreng, og er på rundt 20-30 x 20-30 m. Ho er dekket av lyng og myrete. Lokaliteten kan vera mellommesolittisk.
Lok. 15 ligg i eit lite drag ca. 12 m.o.h., 25 m V for vika. Mot O fell ein bratt bergvegg ned mot steinbrygga i vika nedanfor. Funn av rhyolitt tyder på datering til tidleg-/mellomneolitikum.