Åskollen med bygdeborgen er S-ligste utspring av en større N-S-gående åsrygg. Kollen er adskilt fra den større åsryggen ved en liten dalsenkning. Fra SV til SØ faller kollen stupbratt av mot det underliggende terreng. Fra N-sida og delvis fra NØ-NV er kollen lett tilgjengelig. Men her danner terrenget selv et naturlig brystvern. Dette naturlige brystvernet har l 30m, h inntil 2m og br 1-3m. Der dette naturlige brystvernet ikke hindrer adkomst til kollen er det rester etter murer. Disse murene finner man mot NØ fra der det naturlige brystvernet stopper og fram til terrenget faller stupbratt av. Det samme finner man i andre enden av det naturlige brystvernet mot SV. Murene er bygd opp av til dels store blokker og heller. I NØ l ca 15m, i SV l ca 23m. Den er nå helt utrast. H ca 0,2-0,3m. Omtrent midt på kollen er det en forsenkning i terrenget, men det finnes ikke spor av vann der nå.
Lok 37 er definert som eit funnområde av kategori C. Lokaliteten ligg på omlag 18 meter over havet og det er kun funne to mikroavslag i to prøvestikk med negative prøvestikk mellom seg. Eit funn er gjort i overgongslaget mellom torv og undergrunn i prøvestikk AN 20. Eit vassrulla mikroavslag funne i AN 22 ligg også i tilsvarande overgongslag. Topografisk er begge stikka plassert på nord og nedsida av ein bratt skrent. Det er tatt fleire negative avgrensingstikk rundt dei to som var funnførande.
Lokaliteten er avgrensa av synkande funnfrekvens i alle retningar, med unntak av mot nordvest. Avgrensinga i denne retninga bygger på topografiske element og er ikkje tilfredsstillande. Lokaliteten kan teoretisk sett henge saman med lok 9. Då lok 9 ligg 6 meter ovafor i vertikal høgdeskilnad representerer truleg den bratte skråninga mellom lokalitetane likevel ein avgrensing. Estimert lokalitetsutbreing er sett til 280m2. (sentral sirkulær flate 120m2). Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet. Kulturlag finst i to prøvestikk, (GJ3) og (GJ61), dessutan er markante kolhaldige lag påvist i tre prøvestikk (TAW1, CHL2 og GJ62). Det er ikkje funne beinrestar på lokaliteten. Kulturlaget er definert utifrp forekomsten av feitthaldig kollag. Det er ikkje funne beinrestar eller mengder av skjørbrent stein på lokaliteten. Skilnaden mellom kulturlaget og kolhaldige lag er ikkje dramatisk, men består av i kva grad det finst kol og feitt, og mektighetsgraden til desse laga. I utgangspunktet kan og skilnaden mellom desse laga skuldast ulik konserveringshistorie.
Det vart funne eit odd-midtfragment av ein skiferspiss med spissovalt tverrsnitt, og ei retusjert flekke i fin lysegrå spettet kvartsitt i prøvestikk TAW1 på den sentrale lokalitetsflata. Funn av eit tilverka emne i form av ei skiferplate, samt avslag av skifer indikerar og ei datering til neolitikum. Ein liten dråpeforma skrapar i flint med ein tangeliknande skjeftingsretusj er funne i GJ3. Bipolar reduksjonsteknikk dominerar funnmaterialet. Flint dominerer som råstoffmateriale, men fins og innslag av kvarts, kvartsitt, bergkrystall og eit einskildt avslag av blå mylonitt. 17% av materialet er varme påverka, 5 % er vassrulla. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 5200 BP. Den akseleratordaterte trekol prøva frå GJ3, ga daterigna 4580 +-55 BP (TUa-3570). Lokaliteten vert vurdert som fleirfasa med element frå både tidligneolitikum og mellomneolitikum A.
Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet, det er heller ikkje påvist trekol i dei funnførande massane. Funna ligg i eit sandholdig gruslag umiddelbart under torva. Ein høgare frekvens av stein på knyttneve storleik, i kombinasjon med ein vertikal avgrensing av funnførande lag er observert om lag 20 cm ned i gruslaget. Heile 22% av materialet er påverka av eld, medan 4,5% er vassrulla. Det er ikkje gjort diagnostiske reiskapsunn i funnmaterialet som utelukkande består av flint. Materialet er teknologsik homogent, det har spisse avspaltingsvinklar og er slått med direkte teknikk. Funnkonsentrasjon umiddelbart ved ei flytteblokk kan indikere at sjølve steinen var sentral på lokaliteten. Lokaliteten ligg 4 meter over tapes maksimum for Baraldsneset, og den bakre strandlinjedateringa gir 9700 BP. Dersom lokaliteten ikkej har vore strandbunden kan den sjølvsagt være av yngre alder.
Lokaliteten er avgrensa av synkande funnfrekvens i eit prøvestikk opp mot vegen i nord og nordvest. I austleg retning er lokalitetsflata avgrensa av den same mosekledde bergryggen som avgrensar lok 7 lenger nedafor i søraust. Synkande funnfrekvens på nedsida av platået avgrensar lokaliteten i sør. Mot vest er lokaliteten kun topografisk avgrensa av ein bratt skrent med djup myr nedafor. Eit negativt prøvestikk er tatt like vest for skrenten, og syner at lokaliteten ikkje strekkjer seg langt ut i denne retninga heller. Estimert utbreiing av lokaliteten er sett til 130m2. Funnområdet har ikkje status som kulturlagslokalitet. Det funnførande laget er oppimot ein halvmeter tjukt både på den sentrale lokalitetsflata og i skråninga nedafor. Materialet frå skråninga representerer truleg ein møddingsiuasjon frå flata ovafor. Gardsvegen er plassert rett på berget, og ovafor den sentrale funnførande flata. Eit oddfragment av ein skiferspiss med spissovalt/flatt tversnitt er den artefakten so gir mest tidsdiagnostisk informasjon av funna. Sjølv om skifermaterialtet som er påvist i to prøvestikk på lokaliteten, er svært lite, indikerer det til ei datering til neolitikum. Eit mogleg oddfragment, truleg av ein neolitisk tangespiss er og funnen på lokaliteten. Bipolar reduksjonsteknikk dominerar i materialet, men fragment av flekker syner at plattformteknikk og har vore nytta på lokaliteten. eit midtfragment av ei svært regelmessig smalflekke, funnen i An gir eit eit bestemt inntrykk av konisk mikroflekketeknikk og dermed ei datering til mellom/seinmesolitkum. Råstoffordelinga: Flint 88%, kvarts 4,8 %, kvartsitt 1,75%, bergkrystall 4%. Omlag 19% av materialet er påverka av eld, medan 10,5 % er vassrulla. Det kan ikkje utelatast at lokaliteten har fleire bruksfasar. Lokalstrandlinjekurva viser at lokaliteten ligg ca 4 meter over tapes maksimum, og den bakre strandlinjedateringa av lokaliteten blir dermed 9700 BP. Ei strandlinjedatering til tidlegmesolittikum er ikkej i samsvar med det arkeologiske materialet. Dei neolitiske funna syner at lokaliteten helelr ikkej alltid har vore strandbunden. lokaliteten vert datert til atlantisk tid, med gjenbruk av uvisst omfang på flata i neolitikum.