Det ble tatt 11 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 2 funnførende. Det funnførende området ble vurdert til rundt 25 m2. Lokaliteten har lav bruksintensitet; den har lite funnmateriale og lite tilgjengelig boareal.
Lengst N: 1. Rundhaug, steinblandet. Noe uklar markering, flat form. Urørt? Sterkt overgrodd av bregner og løvkratt, noen einerbusker. D 9m, h 0,3m. Kant i kant og SV for 1: 2. Ditto rundhaug, sterkt overgrodd, vesentlig av bregner, men også noe løvkratt. D ca 6m, h 0,3m. 7m SV for 2, på bergknatt som den utnytter: 3. Rundhaug, steinblandet. Nokså uklart markert, flat. Noe utrotet? Grop i SØ, 1,5x0,2m. Mose-, gress- og lyngdekke. Løv- og einerkratt. D 8m, h 0,35m. Det er vanskelig å fastslå skader pga vegetasjon.
Lokaliteten er avgrensa av negative prøvestikk eller synkande funnfreksvens i alle retningar frå hovudkonsentrasjonen. Etimert lokalitetsutstrekning er sett til 150m2. Lokaliteten er ikkje ein kulturlagslokalitet. Den horisontale funnspreiinga på lokaliteten gir eit noko difust bilete, men tyngdepunktet ligg truleg i søraustleg kant av flata. Den vertikale funnspreiinga med mektige funnførande lag dannar eit liknande mønster. Funnmaterialet frå lokaliteten peikar klart i rening av preboreal tid. Det diagnostiske tidligmesolittiske materialet frå lokaliteten består av ein skotskada einegga spiss i flint. Reduksjonsteknikken som er nytta er handheldt direkte slag med flintavfall med spiss avspaltingsvinkel som karakteristisk sluttresultat, eit teknologisk tidlegmesolittisk kjenneteikn. Råstoffbiletet med nærmast totalt flintdominans peikar i same retning. 1,7% av materialet er brent, og 35,6 % er vassrulla. Dateringa av lokaliteten er basert på funnmaterialet og strandllinjekurva for området. Strandlinjekurva syner at lokaliteten ligg 10 meter høgare enn taåes maksimum, dersom lokaliteten er strandbunden gir dette ein svært høg alder for bruksfasen. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten gir 10100 BP. Dersom ein nyttar ein margin på to meter mellom lokaliteten og vassflata vert lokaliteten strandlinjedatert til 9900 BP. Ut frå ei samla vurdering vert lokaliteten difor datert til første del av preboreal tid og tidlegmesolitikum.
Steinalderboplass beliggende rett nord for Andelva på sørsiden av SV-NØ orientert høydedrag. Boplassen ligger i små kupert terreng bestående av mye svaberg i dagen, med kun små lommer av løsmasser mellom knausene. Vegetasjonen på stedet består av åpen furuskog. Undervegetasjonen av lyng og mose. Selve funnområdet avgrenses topografisk av skrent ned mot Andelva i SØ og av en bergrygg i NV. Mot øst og vest er det ingen naturlig topografisk avgrensing. Områdets størrelse utgjør ca 30 m nord-syd og ca 20 m øst-vest. Til sammen ble det tatt 9 prøvestikk i tilknytning til boplassflaten, hvorav 2 var positive. I alt ble det funnet 2 gjenstander av flint. Undergrunnen på stedet består av 5-10 cm torv over et rødbrunt lag av sand og grusblandet humus og deretter berg.
Lokalitetens utstrekning ble vurdert til 25 x 35 m, som utgjør bosetningens kjerneområde. Undersøkelsene ble konsentrert om dette området. Et felt på 67 m2 ble avtorvet for hånd. Flere forskjellige strukturer ble avdekket på lokalitetsflaten, derav 6 antatte boligstrukturer som pekte seg ut ved fyllskifter, veggvoller og veggriller. Disse er datert til tidlig-/mellomneolitikum. Også flere ildsteder ble avdekket og undersøkt. I et høyere stratigrafisk lag på lokaliteten ble det blant annet avdekket et ildsted som ble C14-datert til bronsealder. Gjenstandsmaterialet på lok. 4 er variert og stort, med funn av keramikk, økser, skifermateriale, m.m.
Lokalitetsflata eller lokalitetsresten er estimert til 50m2. Det funnførande området har ikkje status som kulturlagslokalitet. Funna er gjort både i torvlag og i undergrunnsmassar. Nokon synleg stratigrafisk systematikk i funndeponeringa er ikkje observert. Funnfrekvensen er så låg, både vertikalt i dei einskilde prøvestikka, og mellom dei funnførande prøvestikka, at det truleg berre er slengarar. Anten er materialet redeponert frå ein annan stad, eller så er det snakk om restar etter ein lokalitet kor tyngda av materialet er fjerna. Funnmaterialet støttar opp om utgangshypotesa. Det finst ikkej diagnostiske reiskapsfunn eller daterande element. Noko av funnmaterialet er strandrulla, og nokre av dess er truleg naturflinr, men det finst stykke som og er vassrulla i etterid og avslag som ikkje er påverka av erosjon. Den lokale strandlinjekurva for Baraldneset viser at lokaliteten ligg over 8 meter høgare enn tapes maksimum, dersom lokaliteten er strandbunden gir dette ein bakre strandlinjedatering til 9900 BP. Dersom materialet er redepponert, gir strandlinjedateringa inga meining i høve til funna. Ut i frå ei samla vurdering vert nivået funnmaterialet ligg på no, datert til første del av preboreal tid og tidlegmesolitikum.
Estimert utbreiing av lokalitetsflata er sett til 75m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Forstyrrelsar av dei funnførande laga er ikkje påvist. Funnspreiinga på lokaliteten dannar eit logisk mønster både vertikalt og horisontalt. Hovudkonsentrasjonen av funna er gjort i eit kolhaldig gruslag mellom større steinblokker. Materialet som ligg i eit bekkefar kan vere transport ovafrå. Materialet er vassrulla, det er funne i overgangen mellom torv og undergrunn, og består berre av to artefaktar. Utstrekninga til lokaliteten kan difor vere noko mindre enn estimert ovafor. Alle prøvestikka er avgrensa vertikalt på bergflata. Funmmaterialet er ikkej omfangsrikt og diagnostiske reiskapsfunn er ikkje påvist på lokaliteten. Eit avslag av slipt sjifer indikerar ei datering til neolitikum. I Avslagsmaterialet som vert dominert av varierande flintkvalitetar, finst også eit avslag av blågrå mylonitt. Den lokalie strandlinjekurva for området syner at lokaliteteb ligg omlag ein meter under tapes maksimum. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten gir dermed 5500 BP. Ut frå ei smala vurdering vert lokaliteten datert til tidleg/mellomneolitikum.
Rik og funnførende lokalitet. Fire funnførende prøvestikk ble tatt ved registreringen i 1989. Ytterligere tre prøvestikk ble tatt i forbindelse med forundersøkelsen i 1992. Meisel av Vestlandstype daterer lokaliteten til overgangen mellom tidlig- og mellomneolitikum. Deler av lokaliteten er dekket av nedraste steiner fra berget som ligger like ved lokaliteten.
Jernvinneanlegg. På et noe flatere parti i li som heller mot myr i sørvest, ligger to kullgroper (1 og 2), rester av ovn (3) og slagghaug (4). Kullgropene og ovnen er målt inn med håndholdt GPS med en EPE på +/- 6 - 6,5 m. Lokaliteten er definert ut fra den nordligste kullgropa.A: X= 0493365, Y= 6791196, ± 5,9 m B: X= 0493369, Y= 6791180, ± 6,5 m C+D: X= 0493362, Y= 6791180, ± 6,1. Undersøkt av KHM i 2012.