1965: Fjellets NØ-ende faller bratt av mot SØ og Ø, noe slakere mot ØNØ, slakest mot N og NV. Langs en hylle fra NØ-pynten i retning ØSØ-VNV går en lav, nedgrodd mur av bruddstein i ett lag. L 15m, br inntil 3m, h inntil 1m. Muren er antagelig noe utrast. Videre VNV-over er det ikke spor av mur til tross for at adkomsten her er lett. Lyngtorven er imidlertid temmelig tykk så stein kan ligge skjult under denne. Det indre borgområdet av denne forborgen er småkupert. I dragene er lett vegetasjon, men ikke egentlig fuktig. Forborgens mål: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. Langs forborgens SV-ende løper en ØSØ-VNV-gående ca 3m br, 2-4m dyp kløft, som på passpunktet er sperret av en dobbelt rekke med store blokker. Den ene rekke stenger kløftens VNV-ende, den andre ligger ca 4m ØSØ for denne enden. Mellom disse har trolig passasjen til hovedborgen gått, da man her lettest kan momme ned fra fjellet på forborgen. I kløftens ØSØ-del finnes mindre tverrgående sperringer, særlig ca 50m ØSØ for passpunktet, den neste og kraftigste i kløftens ØSØ-ende ca 80m ØSØ for passpunktet. Alle består av bruddstein, to er meget tydelige. Den i ØSØ-enden er usedvanlig kraftig og tydelig; men utrast. På kløftens S-side står imidlertid fremdeles en del av den oppbygde mur intakt her. L ca 10m, br 4m, ytre h ca 1m. 25m SSV for forborgen på en høyere kolle i samme åsdrag: Hovedborgen. Fjellet faller bratt av mot Ø, S og V, slakt mot NNØ-NV. Her finnes 2 murer. Nedre mur - mur 1 - begynner ved brattheng i S, går i retning N-S i en l av 24m. Her kan man tenke seg inngangen, da det er lettest å gå her; men ingen markert port finnes. Muren svinger så VNV-over i en l av 60m og ender ved et stup på fjellets V-ende. 25m VSV for punktet der muren svinger VNV-over finnes en ca 5m lang murarm, retning NV-SØ, som peker mot den høyereliggende hovedmuren. Mur 1 og murarmen er bygd av temmelig jevnstor, ikke særlig grov bruddstein. Nokså utrast p.g.a. den bratte skråning og nedgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Br inntil 2-3m, ytre h inntil 0,75m. 5-10m SV for og ovenfor mur 1: Øvre mur - (hovedmuren) - mur 2. Begynner ved et stup i SØ, går 30m i NV-retning, svinger så SSV-over i en l av 30m, der den slutter ved et stup på fjellets V-ende. Hovedmuren er meget kraftig, består av jevnstore, ikke særlig grove bruddstein. Noe utrast, lite overgrodd, meget tydelig. Flere steder i muren finnes skytestillinger for storfugljakt. Murens innside synes å være svakt skrådd. Br 3-6m, ytre h 2m. Det indre borgområdet: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. I NØ-enden av dette et fint platå. Her trigonometrisk punkt over rund knatt. Inntil dennes V-side to forsenkninger, hvor det er særlig frodig vegeatsjon, bl.a. en stor furu. SV for platået faller fjellet av i avsatser, hvor det er ganske frodig vegetasjon i dragene, men ikke egentlig fuktig. Nær foten av fjellet her ligger gården "Slottet". I følge Hans Strøms bok om Eiker ble det funnet en ringbrynje på Slottet på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble sendt til "raritetskabinettet" i København.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås, S og V for Bingselva. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er fra 1965-beskrivelsen delt inn i en forborg (N-del) og hovedborg (S-del). Hovedborgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og slak skråning i N-del. Den største muren (enk.5) avgrenser platåets N-del, mens en parallellmur (enk.2-3) ligger ligger like nedenfor ved en mindre klove. Hovedmuren har spor etter nyere tids aktivitet i form av mindre skytestillinger i muren. jf. 1965-beskrivelse. Det virker naturlig at kollen i N-del (forborgen) er en del av selve anlegget. Likevel, her er høyeste punkt 197 moh, mens hovedborgen ligger høyere og har hatt god utsikt. I "forborgen" finnes kun en mulig mur (enk.4) i NØ-del, men denne virker usikker som forsvarsmur grunnet beliggenhet, form og størrelse. Høyeste punkt er 210 moh. Laveste punkt er 170 moh i V og S-del, 180 moh i Ø-del. Det er utfordrende å avgrense i N-del. Mellom S og N kolle er det 190 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 27 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 124 meter.
Tre kullgroper beliggende tett sammen. Det ble søkt med metallsøker og gravd prøvestikk for om mulig å påvise slagg, men dette ble ikke funnet. Kullgropenes tette beliggenhet tilsier likevel at dette kan være et jernvinneanlegg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på liten gresslette, 1m nordøst for sti og 10m vest for grusvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med lav voll mot øst, klar nedskjæring. Stein i bunnen av gropa. Tilvokst av gress og noe dvergbjørk, einer like ved søndre nedskjæring. Mål: indre lengde: 1,2m. Indre bredde: 0,8m. Dybde: 0,25m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kraftig tilvokst kullgrop som ligger på kant av liten høyde i terrenget. Kullgropa ligger ut mot vestlig moderat bratt helling, ca 20m nord for hytte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med noe usymmetrisk nedskjæring, ikke voll. Tilvokst av tett einerkratt, bjørk i vestre og nordre nedskjæring. Mål: Indre lengde: 3m. Indre bredde: 2,4m. Dybde: 0,6m.
Jernvinneanlegg med tre kullgroper (mulig to kullgroper og en tuft), slaggutkast, kull og malmlager . Anlegget ligger på en liten rund høyde, ut mot bratt helling. Tilvokst av einer og lyng.
Kullmile som tegner seg som en lav haug med omkringliggende grøft. Milen er ca 12 meter i diameter, untatt grøften. Grøftens bredde er rundt 1,8 meter, og dybden fra 30 til 60 cm. Rundt 10 meter sør for milen ligger en gammel oppbygd kjerrevei, som gjerne skal settes i forbindelse med arbeidet knyttet til den. C14-datering: 230 +/- 50 BP, Cal AD 1520 to 1580 (Cal 430 to 380) and Cal AD 1630 to 1690 (Cal BP 320 to 260) and Cal AD 1730 to 1810 (Cal BP 220 to 140) and 1920 to 1950 (Cal BP 30 to 0)
31.3.11 fra utgravningen: Totalt ble 3.38kvm gravd,selve boplassen hadde en utstrekning på 150kvm. Det ble funnet totalt 1163 funn. Redskaper, råstoffsbruk og teknikk indikerer en relativt kortvarig bruksfase omkring 7000 BP. // Fra registreringen: I alt ble 3,38 m2 utgravd fordelt på 10 testruter. Funnførende lag var ca. 40-50 cm tykt. Boplassen ble på grunnlag av prøvestikkene vurdert til å være ca. 150 m2 i utstrekning. En kullprøve har gitt C14-dateringen 5870 +/- 130 B.P. (T-5815). (Rapport v/H. B. Bjerck).
En kullmilen som fremstå som en lav, ca 0,5 meter høy haug, omgitt av en omkringliggende grøft. Milen har en diameter på ca 9 meter, unntatt grøften. Grøften er opp til 1, 5 meter bred og ca 1 meter dyp. Den krysses av fire ca 2 meter brede ¿broer¿, som leder inn til milen. C14-datering: 220 +/- 50 BP, Cal AD 1530 to 1560 (Cal BP 420 to 390) and Cal AD 1630 to 1690 (Cal BP 320 to 260) AND Cal AD 1730 to 1810 (Cal BP 220 to 140) and Cal AD 1920 to 1950 (Cal BP 30 to 0)
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på flate i bjørkeskog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Noe usymmetrisk kullgrop, delvis tildekket av avfall. Tydelig nedskjæring, ujevn voll. Tilvokst av bjørk. Ytre dm.: 7,3 x 6,3. Indre dm.: 4,4 x 3,5.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med en tjæremile. Trekullprøve ga datering til middelalder/etterreformatorisk 1510-1800 e. Kr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tjæremile, rund grop med voll rundt, med åpning/renne mot nordøst som ligger i hellende terreng. Ved åpningen går vollen utover et stykke som en renne på 9 meter. Rennens bredde er 0,70 meter i bunnen og 3,5 meter i toppen. Ytre mål tjæremilen er 13 meter i sør-nord retning og 22 meter i øst-vest retning. Indre mål på 10 meter. Innvendig skrår milen nedover i et par terrasselignende kanter ned til midten hvor det er en traktformet grop. Bredden på vollen er litt varierende, men er på omtrent 2 meter, høyden på vollen 0,50 meter. Sørøst og nordvest for milen, inntil vollen er det to grøfter på omtrent 5 meter hver, som følger vollens bue. Grøftene kan ha vært brukt i forbindelse med opptenning av milen. Rett utenfor åpningen/rennen i milen ligger det to groper, den ene rett utenfor åpningen, den andre 1 meter lenger øst. Ingen av gropene var det trekull i, men det var mye synlig trekull både i og rundt tjæremilen ellers. Gropene ligger 2-3 meter fra rennen og vollen på milen. Gropenes diameter er på 2 meter, dybden er 0,60 meter. Gropenes funksjon er ukjent, men kan ha vært brukt til å ha oppsamlingskar/tønne i, for tjæren som ble utvinnet.