Røys I er ca. 10 x 8 m (N-S / Ø-V) i tverrmål. Høyden varierer, men den er opptil 1,5 m høy på det høyeste. Den er fri for jord og består av dels kantete, dels avrundete, mosegrodde steiner av varierende størrelse. Ei stor eik har stått midt i røysa, der bare stubben er igjen i dag. Flere av steinene virker som om de er lagt på i nyere tid. Røys II ligger 12-13 m N for røys I. Mye stein er kastet utover slik at dens størrelse og form er vanskelig å bestemme, men den må antas å ha vært noe mindre enn røys I. Steinene i røysa har samme karakter som i røys I. Det er en ca. 5 x 2,5 m stor utkasting i midten av røys I, i området rundt eikestubben. Røys II er nesten helt utkastet.
25m NV for haug 1 i samling gravhauger 1623 D14 R04 på samme gnr/bnr:Rund haug. Flat og vid. Synes helt urørt bortsett fra at en driftsvei har skåret noe av SV-kanten. Bevokst med furutær. Mål: Ø-V 13m, N-S 12,5m. Ved Ø-bredden av Tovdalselva S for gården finnes flere kullmiletufter. Området dyrket etter 1922. Lokalitetsnavn på ØK: Kolbonnen.
Steinkonstruksjon fra nyere tid, med uavklart status med hensyn til funksjon. Mulig del av hageanlegg. Beskrevet av Rojahn (1994:63) som en ¿BRYGGE¿, og videre som en ¿Terassert, steinpakket flate som ligger inntil en kolle, flervinklet forstøtningskant oppbygd av bruddstein. Bevokst med mose og syrinbusker. Nedenfor Nr. 119 mot syd-vest ca. 10 m. ligger en ca 5 x 15 m steinfylling (mulig ballaststein), noe av steinmaterialet er lik det som finnes på Jeløya (konglomerat)¿.
Steinkostruksjon fra nyere tid, med uavklart status med hensyn til funksjon. beskrevet av Rojahn (1994:63) som ¿Nesten utelukkende bruddstein. Forstøtningsmur i mot vest høyde 80 cm. Bakkanten av terassen ligger innunder Ingierstrandveien. Gress og torvbevokst¿.
Steinkonstruksjon fra nyere tid, med uavklart status med hensyn til funksjon. Beskrevet av Rojahn (1994:64) som ¿TERASSE / PALL¿, og videre som ¿Steinpakket pall med 15 cm høye kanter mot nord, vest og syd. Rund og bruddstein."
Til sammen 75 anlegg, hvorav 61 stolpehull, ett mulig ildsted og to kokegroper. Det er mulig å skille ut to hus blant stolpehullene. En C-14-prøve fra en av kokegropene (A23) har gitt datering til yngre romertid (348-422 e. Kr.), og fra et stolpehull (A47) til yngre bronsealder (895-815 f. Kr.).
På Stølshaugen skal det i si tid ha lagt fleire tufter av stein. Desse tuftene er i dag rydda vekk, men mykje av steinen frå dei ligg att i kanten av beitemarken her. I samband med bortryddinga av tuftene vart det funne utstrakte steinlegginger og trekol i jorda der tuftene hadde vore.