Frå Per Fett: Funnområde "nær sjøen.... like under en brat bergvæg" og det må helst vere på dette bruket. Herfrå er B 6963 etc. Høgare oppe fanst B 7329.
Lokaliteten vart registrert på ny 12-14.10.2016 i samband med sak 2016/8565. 17 prøvestikk, kor av 2 positive knytt til lokaliteten. Eit positivt stikk vart til funnstad like vest.
Lokaliteten ligg på 3,5-5 meter over havet mellom ei bratt helling i sør og ein bergrygg i nord på flata omtala under kapittel 5, Området. Lokaliteten måler 532 kvadratmeter. Lokaliteten ser ut til å ligge innanfor eit parti som er marginalt høgare enn områda rett vest og aust for lokaliteten. Eit havnivå om lag 3 meter over dagens vil gjere opptrekk av båt mogleg både i vest og aust. Mot nord vert lokaliteten avgrensa topografisk av ei bratt og steinete skråning opp mot tidlegare nemnde bergrygg. Mot sør avgrensast lokaliteten topografisk av skråning/ur. Truleg ligg det her mykje rasmassar over opphaveleg lokalitetsflate. Lokaliteten vart avgrensa med negative prøvestikk i vest (PS 5, 10, 12, 13, 14, 15) og aust (PS 7, 9, 11, 16, 17). Avgrensinga i vest låg lenger mot aust enn terrenget skulle tilseie. Naturleg lokalitetsgrense virka å ligge ved PS 10/12. Stratigrafien i både positive og negative stikk verka i stor grad forstyrra, og ingen av dei påviste funna kom sikkert frå intakte buplassedimentar. Det vart grave to positive prøvestikk på lokaliteten, PS 2 og 8. Det vart ikkje grave positive stikk i sørvestleg del av lokaliteten, men mengda innrapporterte lausfunn indikerer at lokaliteten er av ein viss storleik.
Det vart gjort totalt 8 funn på lokaliteten. Fem av desse er avslag i grønstein (funnr. 4). To funn var i kvarts (funnr. 2-3). I PS 2 vart det påvist ein mogleg skrapar i flint. Ut frå funnmaterialet kan lokaliteten ha vore i bruk i seinmesolitikum, men andre periodar i steinalder kan ikkje utelukkast.
Fleire lausfunn er knytt til denne lokaliteten.
I tilveksten ved Universitetsmuseet vart desse opplysningane funne om funnstad for funna:
Fund fra Hovland, Bømmel sogn, Finnaas pgd., Hordaland. Fundet i en potetaker nær sjøen paa Hovland (6963).
Fundet i samme lille potetaker som B. 6963 (B. M. tilvekst 1917, nr. 58). Stedet ligger nær sjøen paa sydsiden av Langevaag like under en brat bergvæg. (7027)
Fundet paa Hovland, Bømmel sogn, Finnaas pgd., Hordaland, i en veit nær sjøen; ikke langt fra er før fundet stenøkser, B. 6963 og B. 7027; stedet ligger i ly under en brat fjeldvæg og har sikkert været et bosted. (7127).
Samlet overfladisk i en aker hvorfra tidligere er kommet fire stenøkser, B. 6963 og B. 7027, B. M. tilvekst 1917, nr. 58 og 1918 nr. 60. Akeren ligger i en dal hvor gaardveien fører fra husene ned til sjøhuset ved Langevaag og har ly av et brat berg paa nordsiden. Stedet blev besøkt i april av Shetelig og amanuensis Kolderup; det var da adskillig bearbeidet grønsten at se overfladisk i den dyrkede jorden, mest i den nedre delen av akeren, 2-3 m.o.h. (7328).
Lokalitet Hovland - Fetts fk. 6, ID 96061 fekk opphaveleg geometri i Askeladden på bakgrunn av desse opplysningane og Per Fett si registrering. Denne vart korrigert med prøvestikking under feltarbeidet 2016. Opplysningane om funnstad er ikkje heilt i samsvar med lokaliteten si påviste plassering. Ein kan ikkje utelukke at nokre eller alle av innkomne funn i røynda kjem frå ein annan lokalitet lenger aust på same jorde, like vest for bergveggen bak Zahlavegen.
31.3.11 fra utgravningen: Undersøkelsen utgjorde 5 prøvestikk og 1sjakt på 1x2m. Totalt, med registreringen, ble det funnet 12 funn. Lokaliteten synest liten med få og spredte funn. Vanskelig å datere lok 2 nærere enn steinbrukende tid. // Fra registreringen: Det er tatt 4 prøvestikk på lokaliteten, der 2 var funnførande. Lokaliteten si utstrekning kan vere på ikring 60 m2. Det vart gjort 5 funn på lokaliteten, bl.a. eit flintavslag og ei mikroflekke av bergkrystall i presseteknikk. Dette kan tidfeste lokaliteten til periodane mellommesolitikum og seinmesolitikum (9000 - 5200 BP).
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.R43 Kullgrop som ligger i hogstfelt i svakt SV hellende terreng, 60m NØ for R44.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund grop, 3,5m dm, 0,8m dyp. Svak voll, kullprøve tatt fra bunn.
Feltid.R 48 2 kullgroper som ligger i SV hellende terreng på tørr morene. Myr i NV og SØ. Gammelt hogstfelt. 12m Ø for øy i Kittilbubekken 10m N-NV for skogsvei.
Feltid.R73 Jernvinneanlegg, mulig to, i hogstfelt på morene. Myrdrag i Ø, hvorfra det renner en bekk langs lokaliteten i N. 7 kullgroper og 5 slagghauger på 200 x 50m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.R41 Kullgrop som ligger på odde i myr. Gran, undervegetasjon av lyng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund grop , 3m dm, 0,7m dyp. Svak voll. Påvist kull og kullbiter ved prøvestikk.
2020:
Ved kontrollregistreringen ble ikke røysen funnet igjen, kun gjerdet. Gjerdet strekker seg over bergkollen i NØ-SV retning og er meget overvokst av tette busker.
Gjerdet er på toppen av bakken mye høyere og tykkere enn det er nederst i bakken, ca. 50 cm bredt og 100 cm høyt, men fremdeles bygd opp som et gjerde. Sidene på gjerde er for det meste rette og tørrmurt med kantete steiner. På toppen av kollen er gjerdet noe rast ut, noe som kan gi inntrykket av en rundere struktur her. Alle steinen som lå på siden av gjerdet så ikke ut til å ha blitt lagt i system og lå direkte kontakt med den sterile undergrunnen. Den sterile undergrunnen er enten brune sandmasser eller nakent berg. Da gjerdet ble målt inn på nytt, var det tydelig at den fulgte dagens matrikkelen.
Det eneste som taler for at det kan være en røyse, er plasseringen i landskapet, men alle steinen på toppen kan forklares som om det kom fra et gjerde som ar forfalt over tid og deretter blitt overvokst av busker.
Lokaliteten er blitt endret i Askeladden fra røys til steingjerde og vernestatusen er blitt endret fra automatisk fredet til ikke fredet.
1981:
På toppen av kollen og lagt over en senkning i berget og midt i et NNØ-SSV-gående steingjerde: Ujevn, langstrakt NNØ-SSV-otientert røys. Bygd av blokker og bruddstein. Klart markert i S og Ø, noe utflytende mot V. Lett synlig. Eiketrær og gress. L 11m, br 4n, h 1,2m. Røysa fremtrer som en utvidelse av steingjerdet. I N- og V-kant av bergtoppen, sees en NV-SØ-orientert tettlagt steinrekke lagt på bart fjell. L 15m, h 0,3-0,5m. Over toppen av steinrekken og mellom den og steingjerdet, et 0,3-0,5m tykt jordlag. Stein og jord er ført hit ca 1940 for å lage beite. Opplyst av Jan Olav Jakobsen.