På en åkerholme 2m V for veien opp til gården: Rester etter haug, tilnærmet rund. Toppen avflatet, en del stor og kjempestor bruddstein og rundkamp synlig i overflaten. Noe innpløyd i Ø- og S-kant. I toppen en rektangulær kjeller med oppmurte rette vegger av stor rundkamp. Kjelleren går ut over haugens sidekant i Ø. Kjellerens mål: ØSØ-VNV 5,5m,br 3m, h 1,2m. Haugen er bevokst med gras og markblomster, litt tornekratt. D 11m, h 1m. Det er mulig at haugen kan være en gravhaug; men det kan ikke avgjøres med sikkerhet i dag.
Aktivitetsområde bestående av en kokegrop og en kullflekk beliggende i dyrket mark ca 10 m øst for E6 og ca 130 m sør for Seterveien. Området ligger i dyrket mark på stor åpen slette/mo, ca 40 m nord for R96130 . Undergrunnen på stedet består av fin lys sand.
Haugen er gode 4 m i tvm., 1 m høg, rund og grasgrodd. Det var sår etter utkasting i norddelen, her gjordest prøvestikk 1958 (Egil Bakka). Der var kolblanda jord og på botnen eit 5 cm tjukt kolflak.
Grop 1 m. i diameter og 0,2 m dyp. Det var frost og snø da registreringen ble foretatt, og det var ikke mulig å stikke i dem med jordbor. Merknad: I forbindelse med hogstbefaring den 20.06.2013 ble gropen undersøkt med jordbor for å se om det var kull i denne. Det ble ikke påvist noe kull i gropen.
Heller. For det meste ligg der tett med store steinar på botnen, men på ein stad er det sers skaplege høve, her er det i ny tid bygd båser for dyr. Bein er f. i helleren, uvisst kor, B 11861. Ved veiutvidelse på begynnelsen av 1970-tallet, er veigrøften plassert omtrent i takdryppet av endel av helleren. Endel av gulvet var blitt sprengt vekk, og skråningen fra det opprinnelige hellergulvet og ned til veigrøften var på flere steder helt dekket av utrast, kull- og beinholdig kulturjord (Bjørn Myhre, 1978). I 1979 ble helleren undersøkt på grunn av forstøtningsmuren som vegvesenet skulle bygge for å beskytte resten av kulturlaget. Konklusjonen etter undersøkelsen ble at lokaliteten byr på et stort antall kilder til feiltolkning og forvirring. Seinere tids bruk av helleren har forstyrret eldre kulturlag. Dessuten hadde store deler av kulturlaget blitt fjernet i forbindelse med veiarbeide. Men antageligvis består lokaliteten av to hoveddeler; en forbundet med de øvre lagene og en med de nedre lagene (Lisa Gay Bostwick).
Aktivitetsområde med til sammen ni nedgravninger i dyrket mark ca 15 m vest for E6 og ca 70 m sør for Seterveien. Området ligger på en åpen slette/ mo og kun 50 m nordvest for R96131. R96136 var i utgangspunktete klart synlig i den pløyde åkeren som et markert sort og fett lag iblandet mye kull. Ved avdekking ble det påvist til sammen 9 strukturer/ nedgravninger. Nedgravningene ble opprinnelig tolket som restene etter en kullmile, og aktivitet knyttet til brenningen av mila. Kullmila ser ut til å ha flere bruksfaser. I tilknytning til mila ligger det også et ildsted. Kullprøver fra dette ildstedet og fra en av fyringsgropene rundt kullmila daterer begge strukturer til perioden 1300-1440 e. Kr dvs. middelalder. Kullmilene er tidligere utelukkende datert til nyere tid, og en middelalderdatering er derfor meget overraskende.
Frå Per Fett: "Sorsetehilleren. Hola er 4 m brei i opninga, men 5,5 m på det breiaste og 9,6 m djup. Ho er 2,2 m høg framme, taket skrånar ned til 0. Framfor inngongen er det i ny tid bygd ein låg mur. Utgraven 1914 (Anathon Bjørn) etter prøvestikk 1913 (Th. Frølich). Bilete: Bjørn 1914 fig. 1. Frølich 1916 fig. 10. Frølich 1924 fig. s. 29-31, 505, 511. Kulturlaget var berre ei stripe langs opninga, eit par meter djup. Der var kol og brend stein, men ikkje bålplass - den kan vel vere øydelagd av sauetrakk seinare. Herfrå er B 6729 og B 6755." Helleren ble igjen registrert i 1983 og i mai 1984, denne gang på bakgrunn av Vegkontorets søknad om frigivelse av helleren i forbindelse med planlagt utnyttelse av terrassen til grustak. 75 m SØ for helleren, ca. 3 m innenfor terrassekanten, ble det lokalisert en 2-5 cm trekullforekomst i en grunn, nærmest sirkulær forsenkning i terrenget med tverrmål på ca. 1,5 m. Andre førhistoriske kulturspor ble ikke påvist på terrassen (Olsen 1984). I juni 1985 ble helleren utgravd. Det ble gravd 4 ruter a 1 m for hånd. Disse ble lagt som ei sjakt vinkelrett på steinmuren i åpningen av helleren. Sjakta ble senere forlenget ut av helleren 7-8 m. I en den av sjakta ble det gravd et dypt hull med gravemaskin for å få klarlagt stratigrafien. Innerst i helleren ble det gravd to kontrollruter på ca. 0,5 m. Det ble funnet relativt store mengder med bein, både brente og ubrente. Det ble observert en økende andel med brente bein dess dypere ned i lagene en kom. Totalt ble det funnet 1650 beinfragmenter. Av oldsaker ble det funnet glassert keramikk, saks, spinnehjul, knivdeler (?), bryner, bronseblikk, skinnpung, kleberskår, flint/kvarts og ei lita sølvhekte (tapt).
Røys. Ho er 5 m i tvm. og låg, mosegrodd. I midten er eit sår, då ho "formodentlig har været udgravet for længere tid tilbage". NB: Hustuft, ligg halvtanna hundre meter i NO, oppunder 2. vegsving. Den gamle stigen til Fossen går 10 - 20 m nedanfor. Alder uviss, men knapt førhistorisk som tufta nå ser ut.
Røys. Ho er 10 m i tvm. og ein snau meter høg om ein reknar med knausen ho ligg på. Ho er bygd med ein stor naturstein i austre kant, dekt med tynn grastorv.