Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, upresis lokalisering (fra bygdeboka).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sagnkirke. I bygdeboka står det (s. 151): "På Omland er eit jorde dei kallar "Kjørkehaugen". Der skal kjørka ha stått. Her torde ikkje presten preke, før den mektige bonden på Heistad kom til Kjørka."
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys (urgrav)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval, regelmessig røys, 3,5 m x 2,5 m, inntil 15 cm høg, bestående av jevnstore og mindre enn nevestore steiner. Delvis tilgrodd med lyng og steinene er bare synlige i en smal stripe langs midten. Den regelmessige avslutningen på røysa kan kjennes under lyngtorva. Noen småbjørk står inn til i NØ. det virker ikke sannsynlig at kulturminnet er ei rydningsrøys. For det første er det ikke dyrka akkurat her, og for det andre er den for regelmessig konstruert til det. En kan likevel ikke utelukke at den kan ha en eller annen sammenheng med den omfattende torvstikkinga i området med bl.a. flere torvhauger nord for R1. Dette virker likevel heller ikke sannsynlig. Kulturminnet er etter alt og dømme samisk, og muligens noen hundre år gammelt (men vanskelig å anslå).
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinsetting/røys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kulturminnet er ei tilnærma rund, 1,2 m i diameter, noe utflytende steinsetting, bestående av hode- og nevestore steiner i flukt med bakkenivå. Delvis tilgrodd med lyng. Kan minne noe om R1. Kulturminnet er sannysynligvis samisk. Nyere tid/uviss alder. det ligger 15 m Ø for kjerrevegen til Markoppneset, på kanten av østvendt terrasse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Husruin/gammetuft
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sør for R1 og sør for kjerrevegen til Markoppneset ble det registrert en ruin/tuft, 11 m x 7 m. Kulturminnet kan være: 1. grunnmur av sand/småstein/sement samt trerester bygd oppå eldre fellegammetuft eller 2. et overgangsfenomen der en har kombinert grunnmur av støyp (samt trekonstruksjon) med den eldre gammetradisjonen, der torv er langt utenpå veggene som isolasjon. Dette er visstnok ikke et ukjent fenomen. andre alternativer er også mulig. Tromsø Museum er usikker på hvor gammelt dette kulturminnet er, og om den har noen sammenheng med ruin av mur like sør for denne, som er førkrigs og sannsynligvis brent av tyskerne (ruinen er markert på reguleringsplanen som den sørligste på Markoppneset). Ruinen av mur har jernarmering, noe som ikke kunne sees i forbindelse med ruin/gammetuft. Ruin/gammetufta er muligens over 100 år. Dette er imidlertid usikkert, men den virker eldre enn ruinen med jernarmering. I ettertid av befaringen har vi konferert med Samisk etnografisk avdeling ved Tromsø Museum vedrørende ulike gamme/huskonstruksjoner i Finnmark i nyere tid (slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet). Etter beskrivelse og bilder av overnevnte ruin/gamme sitter en igjen med inntrykket av at dette er et overgangsfenomen innenfor hus/gammekonstruksjon. I "Bidrag til Finnenes bygdehistorie og etnografi",første bind, Oslo 1934-1944, gis det beskrivelser av hus/gammekonstruksjoner som kan ligne på typen Markoppneset. Her er dte også gjengitt bilder som viser kombinasjoner av trehus/gammer.
Sør for kulturminne 1, og rett nedenfor det sørligste huset på Markoppneset (huset er markert på reguleringsplanen) ligger kulturminne 2. Dette er en steinsetting som minner svært om Finnmark fylkeskommunes registrering R2 (K1 og K2), som er tolket som arran/teltboplass. Det er muligens en arran, og sannsynligvis eldre enn 100 år.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, ikke undersøkt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Forsvunnet middelalderkirke ved Økteren i Luksefjell. ¿I 1739 søkte tre menn (Tord Knutsen Tolsrud, Reier Halvorsen af Sigdal og Øystein Olsen) om å få ta opp 3 rydningplasser Godal, Østeren og Solem. De fortalte at det fantes rester etter en gammel kirke som het Haugerud kirke, og kirkedøren sto ennå oppreist ved muren. Der fantes merker av ialt 10 hustufter her og gamle folk visste å fortelle at det hadde vært klostergods¿ (O.Olafsen 1915). Løvenskiold forteller i 1784 at ¿I den ville skogen over den fjellveien man reiser mellom plassene Bestul og Solem, finnes det ennå stående laftesteiner etter en eldgammel bygning. Det kan være at det der enten sto et gammelt hedensk tempel eller at den gamle Garp, som man mener bodde i Luksefjell, her har hatt sin bolig (Løvenskiold 1784/1998 s. 65). Den gamle Garp drev etter overleveringen sølvutvinning her oppe i katolsk tid. (Christensen I s. 223). Overleveringen vet ellers å fortelle at ikke mindre enn fire kvinner i dette soknet var så mektige at de alle måtte være til stede i kirken før man torde ringe til messe: helga på Bestul, Gunhild på Godal, Kirsti på Økter og ¿Solum-frugo¿ (Christensen I s. 223) Christensen har et bilde av en steinsetning på Haugerud i Luksefjell, uten at han kommenterer denne nærmere. Steinsetningen ser ut som en hellegang med avlange steiner på tvers. (Christensen I s. 239). Fundamentet ble antakelig stort sett rasert ved anlegg av kolabonn i 1808 da det ble funnet en stor bronsenøkkel (P.A.Munch Saml. Afh. I s. 67 note 1).
C30380 a-g: Skattefunn som bl a omfatter: 2 ringer til ringspenne, armring, fingerring, 9 arabiske mynter, alt av sølv. Samlet vekt: 327,727 g. Tapt: 2 stykker av halsring, fragment av kjede, 3-4 mynter, alt av sølv. Funnet i 1894 av Lars Olsen Voie ved pløying like NNØ for ryggen som er høyeste del i den dyrkede marken. Den gamle veien mellom Våje og Haugenes går i jordekanten VNV for funnstedet. Opplyst av Ole Voie, gårdens eier.