2005: Ovalformet fangstgrop, mål: N-S 6m x Ø-V 4m, dybde: 1,5 m. Gropen kan ses tydelig i landskapet. Rundt gropen er det antydning til en voll. Gropen er orientert N-S.
2022: Fangstgrop. Tydelig markert, klart avgrenset. Lokalisert på flatt terreng, avgrenset av en mindre tursti i SV og større tursti i Ø. Bevokst med gress i åpent terreng. I 2005 var det tett skog i dette område, og ifølge historisk kart fra 2017/2018 ble det utført hogst her. Kulturminnet ser ikke ut til å være forstyrret av hogsten. Antydning til voll rundt gropa, som gjør fangstgropens totale mål til ca. 11x10m. Det er fuktig i bunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, omtrentlig plassering
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Under (gnr. 42) Uppebøen lå i 1665 Kircheaggeren (NG 328). Teignavnet antyder en tidligere kirke på gården. Uppebøen bør har vært del av den storenheten som var grunnlaget for byggingen av Seljord kirke på 1100-tallet og en trekirke før denne. Dersom Kircheaggeren ikke mot formodning skulle representere en landskyldpart konvertert i et åkerstykke, bør navnet trolig kunne referere til et seinmiddelaldersk gårdskirke. Ifølge M.B.Landstads beretning fra andre halvdel av 1800-tallet skal det ha stått kirke på (43) Midtbøen: ¿Storgård er ikke noen storgård nå, men en liten husmannsplass under gården Midtbøen. Den ligger et lite stykke opp i lia, slik at man derfra har en deilig utsikt over flatbygda. Her skal det ha stått en kirke, og det mindre enn en halv fjerding fra Kovadølen på den ene siden og Seljord kirke på den andre¿ (Norby 1996:73). Nåværende tun på (42/1) Uppebøen ligger om lag 100 m sørvest for nåværende tun på (43/21) Storgård, og det er således trolig at Kircheaggeren og Landstads tradisjonsbaserte kirke kan referere til ett og samme objekt. Dette desto mer rimlig siden lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper klart viser at (dagens gnr. 42) Oppebøen, (43) Midtbøen og (44) Grave (med 44/2 Utbøen) i seinmiddelalder utgjorde gården Grave (jfr. NG 328), og at det er en seinmiddelaldersk kirke på denne gården det dreier seg om. På 1570-tallet lå det ingen skyldpart i noen av disse tre gårdene til mensa ved Seljord hovedkirke (St. 213), og som kunne indikeret et tidligere prestebol til en kirke på Grave. (opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke (ut fra gårdsnavn). Usikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste skriftlige omtale av (gnr. 75) Kirkerud er på 1570-tallet (St. 215). Da lå denne gården samt Nyhuss (under gnr. 66 Haugsstogo) til fabrica ved Flatdal anneks: ¿(disse) er tou øde gaarde och brugiss vnder forschreffne hogstuffuenn¿. Kyrkjerud ligger i midtlia tvers av Flatdalsåi rett nord for Flatdal kirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det en mulighet at Kyrkjerud sammen med (dagens gnr. 74) Skararud, (76) Rørtveit, (66) Haugsstogo og muligens flere andre gårder i lia her kan ha utgjort en opphavsgård i tiden da en kirke ble reist på Kyrkjerud. På 1570-tallet lå det ingen skyldparter i disse gårdene til mensa ved Seljord hovedkirke (St. 213), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Kirkerud. I dalsida en drøy kilometer sørøst for Kyrkjerud ligger bruket Krossvegen innved en gammel ferdselsåre. Navnet er en mulig antydning om et tidligere kors i friluft.(opplyst av Jan Brendalsmo)
På det skrånende jordet mellom veien og elva, ca 30m V for elva: Rundhaug, klart markert i S, Ø og N. Den er laget av sand. Haugen er avflatet på toppen. Den har opprinnelig vært høyere og mer markert. Det skal visstnok tidligere ha vært et søkk i sentrum av haugen, men dette er nå jevnet ut. Haugen er grasbevokst. D 9m, h inntil 0,9m.