Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke (usikker), usikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bruksnummer 2 av (gnr. 263) Gjærum heter Kirkesletten (uttales Kjø`rkeslætta). Bruket ligger øst for hovedtunet på Gjærum, og mellom Kirkesletten og nabogård/kirkested Mælum ligger fjellet Kyrkjeåsen. Hadde brukets navn henspeilet på fjellet ville det hett Kirkeåssletten, så det må referere seg til en hendelse på gården Gjærum, rimligvis en for lengst nedlagt kirkebygning. Det skal være pløyd opp store steiner på dette bruket, tolket som fundamentsteiner (Refsdal 2001:33). Det finnes et kirkeflyttingssagn for Gjærum/Mælum (Fornminneregisteret): Ei rik og mektig kvinne, Husbrei bodde for lenge siden på Gjærum. Hun ville bygge ny kirke på en slette like ved gården. Tømmer ble kjørt til stedet, men om natten ble tømmeret flyttet til det gamle kirkestedet [dvs. Mælum]. Dette gjentok seg en gang til etter at tømmeret først var kjørt tilbake til Gjærum. Det ble sagt at de underjordiske hadde sørget for denne nattlige transporten. Husbrei oppga sin kirkeplan, men sletta der hun ville bygge kirke, kalles ennå Kyrkjesletta, jf tradisjonslokalitet id 81203. Det lå ingen bygselparter i Gjærum til mensa ved Solum hovedkirke på 1570-tallet (St. 54) og som kunne ha gitt indikasjoner på et tidligere prestbol på gården. (Opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
Usikker sagnkirke (ut fra stedsnavn), Usikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et bruk av (gnr. 28) Gonsholt søndre heter (28/18) Prestejordet (tidl. 28/8, NG 99), og dette kan belegges under Gonsholt fra 1665 (NG 98). I tillegg finnes lokalitetsnavnene Kjerka og Kjerkejordet på Gonsholt (pers. kom. F.Refsdal 2005). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Gonsholt nordre og søndre også (dagens gnr. 29) Austad og (27) Rød kunne regnes til opphavsgården i tiden da en kirke ble reist. (Opplyst av Jan Brendalsmo).
På kollens flate topplatå, lagt direkte på berget: Rundrøys. NV-lige halvdel er svært godt markert. SØ-lige del går omtrent i ett med terrenget. Godt synlig, jevnt avrundet profil. Bygd av middelsstor og stor rundkamp. I midten grop som trolig går til bunns, d 3m, dybde 0,8m. Fra gropas S-side tydelig sjakt utover røyskanten. Bevokst med gras, mose, noe gran og furu. D 9m, h 0,8m.
Kontrollregistrering 2014: Røysen er intakt og uendret siden forrige registrering.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av murer i NØ hjørnet av Domkirkegården og i Bispegaten 1 og 4. Først dokumentert av G.Schønning i 1771 - "brede mure efter hus samt hvelvede kjellere" . Rester av større anlegg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Under Bispegaten ca 40 m lang Ø-V kistemur, 1,6 m bred. Lengre Ø i NØ hjørnet av Domkirkegårdens område rester av mur av kleberkvadre.
Murer i krysset Bispegt / Munkegt / Ruiner i krysset Bispegt /Munkegt
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
En kjeller av huggen kleberstein funnet i krysset Bispegt / Munkegt 1839. 1896 og 1899 - i samme område funnet en anselig mengde skulptur- og arkitekturdetaljer. Svære murer registrert i Munkegaten 2-4. Større, ukjent anlegg av høy klasse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kjeller av klebersten, høyklassige skulptur- og arkitekturdetaljer samt anselige murer funnet i krysset Bispegt / Munkegt, samt i Bispegaten 2-4.
Steinkjeller i Olav Trygvassons gt 3. (Vakttårnet) / Hvelvkjeller i O.Trygvassons gt 3
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Hvelvet m.a.kjeller, 7,7 x 7,7 m indre mål. Tidligste beskrivelse fra 1830-årene, da det bl.a. nevnes en brønn i S delen av rommet. Beskrevet/tegnet av Krefting/Bergstrøm i 1885. Opplysningene tyder på et omfattende anlegg. 1931 ble det avdekket murer i Krambugaten 3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelaldersk hvelvkjeller, delvis fjernet 1910. Ca 7,7 x 7,7 m med sekskantet kleberstenssøyle i midten som bærer korshvelv, vindeltrapp i SØ-hjørnet, vinduer mot N. Hvelvkjellerens gulv ligger ca 1,5 meter under steril grunn (samtidig bakkenivå). Fra 1830-årene sies at man gjennom åpningen mot S fra hvelvkjelleren kom inn i en tønnehvelvet, V-gående gang. Denne munnet ut i en ikke hvelvet tverrgang med trapp opp til gårdsplassen i S. V for denne tverrgangen var det ytterligere to kjellere på rad, først en liten uhvelvet kjeller med vindeltrapp i NØ hjørne, og deretter en stor tønnehvelvet med egen inngang fra gårdsplassen. Murene i Krambugaten 3 er parallelle med hvelvkjelleren og ligger ca 22 m S, kan tilhøre samme anlegg: to 0,5 m brede, parallelle murer med 5 m innbyrdes avstand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys beliggende på knaus med utsyn til sjøen i N og NV. Anlagt på S-enden av naken knausrygg, noen meter SSØ for knausens høyeste punkt (25 moh.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 2,4 x 3 m. Høyde: 0,4 m. Type: Rundrøys bygd av løftestor stein, begrodd med lyng og mose.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet beliggende på S-vendt oppdyrket løsmasseflate opp mot vasskillet i et skar mellom knausene. ligger skjermet mellom mindre topp i V og Mastadfjellet i NØ og Ø.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skjermet løsmasseflate omgitt av lyngkledt knausterreng. 1 flintavslag funnet i prøvestikk. Lokaliteten dekker et areal på ca 15 x 15 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys beliggende på Singsholmen, S for høgste topp (30 moh), ca 7 m Ø for kanten av utsprengt område, på kanten av berget som herfra stuper ned i sjøen mot SØ. VEgetasjonen består av lyng, torv og noe gras. Røysa er ca 2 m i diameter og anslagsvis 0,2 m høg, og dekt av ei fugletue. Steinene i røysa er ikke synlige, men kan kjennes med føttene og ved sondering med jordbor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: ca 2 m, Høyde: ca 0,2m.
Lokaliteten ligger 15-16 moh. 35 prøveruter ble gravd (50x50 cm, gravd med skje, enkelte mindre). Massene er såldet (maskevidde 4 mm). Funnførende område strakte seg over 120 kvm. Funnene lå i åkerlag, funnkonsentrasjonen er størst der dette er tykkest. Det ble ikke funnet uforstyrrete, funnførende lag.