Lokalitet med to fangstgraver. Kartavmerkingen er omtrentlig. Det er mulig at disse to gravene er de vestligste i et større system av graver som strekker seg østover på nordsiden av Ula fra Spranget og nordøstover.
Lokalitet med 14 fangstgraver og et bogastelle/hustuft. Fangstanlegget er lagt inn etter prosjektet kontrollregistreringer i Rondane 2021.
Fangstanlegget er tidligere registrert av Barth og Mølmen:
11 graver er registrert av Edvard Barth, 2 vest for vestligste bekk, 8 mellom de to bekkene og 1 øst for østligste bekk, mellom myra og elva. I området mellom de to bekkene har Øystein Mølmen registrert 7 graver. Disse 7 gravene er her antatt å sammenfalle med de åtte Barth har registrert, men det kan også være nyregistreringer. Enkelte av enkeltminnene er koordinatfestet av Barth, ut fra M711 kart, og iforhold til 100meters ruter. Disse stemmer ikke helt overens med beskrivelsen av plasseringen, derfor er de ikke tatt med. I Barths bok fra 1996 er det tegnet kart over plasseringen.
Lokalitet med elleve fangstgraver. Lokaliteten er lagt inn på bakgrunn av data fra NINA/Runar Hole, med unntak av 1 og 2 som ble registrert i forbindelse med kontrollregistreringer i Rondane 2021.
Tidligere info: Edvard Barth har registrert to fangstgraver i området, nr 495 og nr 496. Øystein Mølmen har registrert åtte groper i området. To av disse er trolig duplikater. Den østligste registreringen til Mølmen inneholder fem fangstgraver (registrering nr, 74 i Sel). Den nordligste av disse ligger øst for Krokutbekken, deretter ligger det to stykker mellom Krokutbekkbua og Rondheim, disse to er trolig de to samme som Barth sine. Sørvest for Rondheim ligger det to nye graver med 25m mellom seg. Disse to siste registreringene kan være de to samme som dukker opp i Mølmens registrering nr 60, der med 26m mellom seg, og sørvest for bu som kalles Rondheim. Registering 60 har i tillegg en grav til sør for de to mulige duplikatene.
Lokalitet med to fangstgraver. Ligger lengst NØ i en rekke med fangstgraver som strekker seg fra Spranget, langs NV siden av Store Ula mot Rondvassbu. Det kan hende det finnes flere graver langs denne rekken, slik at den blir mer sammenhengende. Lokaliteten er trolig registrert av både Øystein Mølmen og Edvard Barth. Stedfestingen er basert på registreringen av NINA.
Lokalitet med tre murte fangstgraver med ledegjerder. Alle har løpsretning N-S. Opprinnelig registrert v/ E. og S. Barth (1996). Kontrollregistrering v/ Oppland fylkeskommune i 2018.
Fangstgrav i øst (nr.3) er dels ustabil, noe gjenrast. Den østre fangstgraven har på et tiddspunkt blitt tatt ut av bruk da ledegjerder tilknyttet fangstgrav 2 (midtre) strekker forbi grav 3 (øst).
Liten steinalderlokalietet beliggende i en nordvestvendt vik ca. 15 moh på Lysøya. Beskrivelse: Det ble tatt 7 prøvestikk ca 30x30 cm i passet. Stratigrafien her var i hovedsak ca 10 cm torv over grus og steinet undergrunn. I to av disse stikkene var det steiner som ble tolket som skjørbrente, noen av disse var rødaktige i fargen. Det fantes også litt trekull i stikkene, nedpå og delvis nedi undergrunnen. Stedet må tolkes som en lokalitet fra forhistorisk tid, mest trolig et lite, korttids oppholdssted fra sen steinbrukende tid. Funnførende areal på lokaliteten er neppe større enn 100 m2, trolig mindre. En viss, liten usikkerhet kan hefte ved tolkingen av stedet ettersom det ikke ble funnet tilslåtte artefakter. Usikkerheten er imidlertid så liten at det ikke er problemer med å kategorisere dette som automatisk fredet kulturminne.
Beskrivelse fra lokalitet:
ligger i dyrka mark i skrånende terreng ned mot sjøen
Beskrivelse fra Enkeltminne:
aktivitetsområde innenfor et areal på ca 80x20 m omlag 13-16 m oh.
5m V for en V-vendt bergskrent fant Ludvik Vinåsen og Einar Hemb under steinplukking på åkeren: C27684: Del av steinøks. Opplyst av Ludvik Vinåsen, 3370 Vikersund.