Heimværet er den største av øyene i Sør-Gjæslingan. Øya er også den høyeste med sine 38,3 meter. Heimværet var delt opp i "sektorer" hvor de respektive familier hadde tilgang til beite og slått. Her var det i storhetstiden både skole, postkontor, butikker, trandamperi og salterikaia hvor dampbåtene la til.
Hovedbygning oppført ca. 1945 av tømmer i 1 1/2 etg. 63 m2, 7 rom, kjøkkenkjeller. Sjøhus 1931. Takst 20 000 kr. Eksempel på en tradisjonell etterkrigs-bolig i fiskeværet, i form, materialbruk, detaljering og håndverk. Som mange andre bygninger i fiskeværet, er dette huset delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Tømmerkassen er fra en tidligere rorbu (P.Døllarbua). Eksempel på en bygning som er modernisert med eternittkledning på 2 værvegger. Eternitt er et bygningsmateriale som ble vanlig i bruk i fiskeværet på 1950-tallet, men som nå er i ferd med å bli sjeldent. Sjelden takkonstruksjon (fotingspost/ sperrebukk). Bygningen er oppført like etter 2. verdenskrig. Mange av eneboligene i fiskeværet er bygd i samme periode, i oppgangstid og i troen på økt aktivitet i fiskerinæringen.
På platået langs åsen: Gravfelt som består av minst 7 rundhauger/rundrøyser. Alle er klart markerte. Bygd av jord, bruddstein og rundkamp. Alle har krater i sentrum. I den NV-ligste haugen ligger en hellekiste. I den SV-ligste hagen ligger en bauta, 1x0,2x0,2m. De minste haugene ligger i feltets Ø-del. Feltets V-del er tett tilgrodd med løvkratt. Her kan det finnes flere fornminner. D 4,5-13m, h 0,2-2m.
Felt med rydningsrøyser og bakkemurer. Ialt er det registrert 6 rydningsrøyser og 2 bakkemurar. Storleiken på rydningsrøysene er frå 1,5-5 m i tverrmål, låge. Bakkemurar med lengde frå 10 til 20 meter