På innmarka til Kristoffer Risbakk tok eg eit prøvestikk millom nokre småknausar nedanfor garden. Her kom eg ned på skjørbrent stein som må vere frå ein eldstad. Steinen låg ca. 35cm under torvlaget, og jorda millom steinlaget var kolblanda. Her var avslag av kvarts. Det vart grava berre 1/2 kvadratmeter, og gravinga vart avslutta då eg kom ned på steinlaget. Kolprøve vart ikkje teke.
Ifølge Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1871 s. 154 var det på Harnes "18 lave runde hauger." (Ref. av Bendixen l.c. 1878 s. 84, med bemerkning om at han selv ikke har besøkt Sandøy anneks). Lars L. Harnes mente at dette feltet måtte ha ligget på Harneshaug og at det nå var borte. Vi henvendte oss til en av grunneierne der, Leif Harneshaug. Han viste oss et stort grustak som strekker seg såvel over hans eiendom som over naboeiendommen tilhørende Hans. L. Harneshaug. Leif Harneshaug kjente ikke til at det skulle ha ligget noe gravfelt der hvor grustaket nå er. Men han kjente til en enkelt gravrøys som hadde ligget i østkanten av grustakområdet der hvor det nå står et gult hus. Da grunnmuren til dette huset ble laget, støtte en på et gravkammer inne i en haug. Dette kulle ha vært for 50-60 år siden. I kammeret ble det funnet et kors, en hein og en hodeskalle, som alt ble sendt til Bergens Museum, ifølge Leif Harnes. Lars L. Harnes mente å huske at det skulle ha ligget et gravfelt på "reima" der grustaket er tatt ut. Det ble også opplyst at det nedenfor, nordenfor grustaket, ut mot sjøen, skulle ha ligget noen steinrøyser som ble brukt til fisketørking, men om dette var gravrøyser, kjente en ikke til. De var nå tatt bort, fortalte Leif Harneshaug. Disse røysene på Harneshaug må øyensynlig være identiske med det nevnte felt på 18 hauger. Ingen på Harnes hadde hørt om et slikt felt, bortsett fra de ovenfor refererte opplysninger om røyser på Harneshaug.
Eieren påviste en steinring på lokaliteten Steinåkran. Ringen måler ca. 6,5 -6m i diameter. Den er helt overgrodd med gresstorv, bare en enkelt stein er synlig. Andre kommer til syne når torven flekkes av. Eieren opplyste at han alltid hadde hørt sagt at dette var noe fra gammel tid som måtte bevares. Han fortalte videre at ca. 150 m lenger N på bruket var det funnet en kniv med beinskaft, der bladet var brukket. Steinkretsen er ikke omtalt tidligere.
Fra dette bruket har Petter O. Dyrkorn sendt Oldsakssamlingen en del avslagsflint, funnet i oppkastet jord etter vegarbeid. I undergrunnen var ørsmå kullbiter, ikke vanlig kulturlag. "Typisk buplasstilhøve med livd mot nord", skriver Dyrkorn i rapporten. Eieren kjente ikke til tidligere funn her .
På Huse på Harø er der sønnenfor husene tett ved stranden to "såkalte kjempegrave", som for noen år siden oppkastedes, uten at noe funn vites å være gjort", heter det i N. Nicolaysens tillæg 1871. Jeg snakket med brødrene P.A Huse og Johan Huse, som fortalte at de fra sin barndom kunne huske en gravhaug som forlengst var fjernet, slik at det ikke var spor å se. De utpekte stedet, som lå nær det sted hvor våningsbygningen på Huse, gnr 9, bnr 2 nå står. (eier Jon Huse). Men mer enn en gravhaug hadde de aldri hørt om. Ved befaring på bnr 2 var det intet å se, og ingen på dette relativt nybygde bruket kjente til den haugen eller røysen som hadde ligget der.
Beliggende langs skogsvei i øst-vest retning: 6 groper. Fornminne 2: Grop, beliggende V for fornminne 1, delvis ødelagt av vei, diameter 3,20 m, dybde 1,00 m.
Her er ikkje gjort funn, men en liten heller med kulturlag i, og med rester av bein og skjell. (albueskjell og blåskjell) skulle tyde på busetnad i forhistorisk tid.