2. Gravhaug. Svært lik haug 1. V-del er skåret over av et jorde, haugen har antagelig vært sirkelrund. Det ligger en del stein spredt oppe på haugen. Bevokst med gress- og kratt. L SØ-NV 13m, br N-S 10m, h 0,8m i NV, 1,2m i SØ. 25m N for denne ligger nok en gravhaug.
Gårdsanlegg fra jernalder eller middelalder kalt Tøfthaugen. Anlegget dekker i dag et område på om lag 1600 m2. Gårdsanlegget består av tufter etter mellom seks og ti bygninger, én mulig gravhaug, flere røyser av kokstein og rydningsrøyser. I skogen utenfor området ligger det rydningsrøyser og åkre som kan gå tilbake til tiden da denne gården var bebodd. Området er ikke endelig avgrenset. Tøftehaugen ligger på gården Ellingsberg. Navnet Ellingsberg stammer trolig fra middelalderen og er nevnt i dokumenter så tidlig som i 1338. Muligvis kan gården føres så langt tilbake i tid som til jernalderen, da den kanskje var en del av en gård som kan ha hett Berg (som senere er delt i de nåværende gårdene Ellingsberg og Alvsberg). Selve navnet Tøftehaugen kommer av ordet tuft og viser at disse har vært kjent i lang tid. Det er ikke foretatt arkeologiske utgravninger her, men tuftene på Tøftehaugen ligner de hustuftene som arkeologen Sigurd Grieg undersøkte på Øvre Gilberg i Vingrom i 1937. Gårdsanlegget på Øvre Gilberg er datert til vikingtid/tidlig middelalder, ca 800-1200 e. Kr. Alle bygningene på Tøftehaugen har ikke vært i bruk samtidig. Flere av hustuftene skjærer inn i andre tufter. Dette sammen med tuftenes orientering gjenspeiler ulike bruksfaser. Det er av samme grunn vanskelig å angi det nøyaktige antallet tufter, men tallet ligger mellom 6 og 10. Den største av tuftene er om lag 7x4,5 m stor og ligger helt ut mot den bratte skråningen med fritt utsyn over dalen. Veggene i tuftene vises som lave rekker av stein. Bygningene har trolig vært laftete og den nederste stokken i laftet, syllstokken, har hvilt på disse steinene. Noen av tuftene viser antydning til gavlsval og svalganger. Ved én av tuftene er inngangspartiet tydelig markert med en stor steinhelle. Enkelte av tuftene har slike ildsteder eller årer. Variasjonen i utformingen av tuftene gjenspeiler trolig husenes ulike funksjoner, fra bolighus og fjøs, til bryggerhus og kanskje en smie? Tuftene har trolig dannet et tun med mange bygninger hvor hvert bygg hadde ulike funksjoner. Gravhaugen Gravhaugen ligger helt i nordvestenden av tunområdet, litt for seg selv ut mot terassekanten. Haugen er 4-5 m i diameter og ca 0,5 m høy. Som andre gravhauger, er den tilnærmet rund og er jevnt buet i profil. Koksteinsrøyser Det ligger flere koksteinsrøyser i området. Den mest markante ligger i nordvest. Koksteinshaugene består av skjørbrente steiner og trekull. Fåberg historielag har i samarbeid med Oppland fylkeskommune satt opp skilt ved tuftene.
Gravrøys sirkulær form, 9 meter i diameter. Søkk i midten med større steinblokk i søndre del av søkk. Godt synlig. Masser er tatt ut i sørvestre del av høydedraget. Det ligger to gravrøyser henholdsvis 30 og 35 meter vest for gravrøys 3.
Hjellestad - Lok. 1, Geithushaugen / Lok 1 Geithushaugen
opphav
Vestland fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 1 Geithushaugen er en steinalderlokalitet datert til seinmesolitikum. Lokaliteten lå på en flate på toppen av en kolle som heter Geithushaugen. Selve lokaliteten korresponderer trolig med det flate partiet, noe som utgjør ca 160 kvadratmeter. Det ble gravd tre positive prøvestikk på flaten og det ble gjort til sammen 234 funn. Materialet bestod av mikroflekker med og uten retusj og bruksspor, smalflekker, bipolare kjerner og en knakkestein med tydelige knusespor. Hoveddelen av funnene var imidlertid avslag i ulike størrelser. Råstoffsammensetningen hadde en klar overvekt av kvarts med 76%, flint med 15%, kvartsitt med 6%, bergkrystall med 6% og bergart med ca 1%.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet fra seinmesolitikum
Enkeltliggende kullgrop (kalt R1 ved registrering) er en liten kullgrop som ligger på en liten haug i østlig del av hogstfelt. Det ble påvist trekull i gropa. Pga tuer, einer og flere hogde stammer på kantene av gropa er voller noe uklare. Vollen er imdilertid tydelig i nord og sør, delvis i øst og vest. Det gå et dyretråkk ned i gropaa i nordvest. Gropa har tilnærmet kvadratisk bunn, bevokst med gress. I bunnen er det også en stor stein overgrodd med gress. PÅ kantenene vokser det einer, lyng og gress. Ytre mål 5,1 m, indre mål 3 m, dybde 0,7 m. Gropas nordlige yttervoll begynner 6,5 m sør for fv 438.
Under helleren sees tydelige oppmuringer i stein, tildels relativt nylig lagt opp/reparert. Murveggen er lagt slik at her nærmest dannes to avdelinger - en nordre, hvor veggen i dag står i ca. en meters høyde - og en søndre, lavereliggende, med mer sammenraste murrester. Det er således et "trinn" på 0,5 m mellom de to rommene. Avstanden fra hellerbunn til dråpefall/yttermur er 4 - 4,5 m. To testruter, hver på 1 m2, ble gravet - en i nordre (A) og en i søndre del (B). Inntrykket av to rom styrkes ved de to testrutenes tilsynelatende ulikheter. Rute A hadde et mektigere kulturlag, svært markerte brannspor og beinmaterialet var i sin helhet brent. Funn av spannformet keramikk fra de nedre lag av rute B viser til bruk tilbake til eldre jernalder. Funnmaterialet samla under B14441 som består av mellom anna bryner, keramikkskår, brente bein, flintavslag, bronseblikk, del av kniv eller saks.
Helleren er orientert N-S og er på det meste ca. 40 m lang. I den midterste delen av helleren er det 6 m fra bakkenivå og opp til dråpefallet. Avstanden fra dråpefallet og inn til hellerveggen er 4 m. Høyden fra bakkenivå til tak innerst er 2 m. Fra den midterste delen av helleren skråner taket nedover mot N og S. Midt i helleren står det to steinmurer som er lagt opp i tørrmur og er godt bevart. De to murene går parallelt Ø-V, fra innerst i helleren og ut til dråpefallet. Avstanden mellom dem er 3 m. Murene er 4 m lange og 1,5 m høge. Det ble tatt 3 prøvestikk mellom murene. Det ble grunnet store steinheller 15 cm under overflaten ikke gravet dypere enn dette. Det ble derfor ikke mulig å si noe sikkert om helleren hadde vært bebodd i forhistorisk tid.
Gravfelt med gravrøyser. Grav 1: Rest etter gravrøys. Sirkel / Oval form. Ca 8 x 6 meter i diameter. Høyde ca. 0,7 meter. Nordre del består av en sirkulært formet steinsetting på 1,5 meters bredde, som går inn mot søkk med jordfast stein. Sør for søkket ligger rydningsstein som delvis ligger over søndre del av gravrøysa. I nordre del består røysresten stort sett av hodestore steiner, i rydning som ligger over røysresten mot sør er det større variasjon i steinstørrelsen. Grav 2: Røysa ligger under øst-vest gående steingard, på et høydedrag, vest for gammel gardsveg. Røysa ligger ca. 7 meter nordøst for gravrøys 1. Røysa er overdyrket nord for steingarden, men ligger synlig sør for steingarden. Utstrekning 1,5 meter nord-sør og 4,5 meter øst-vest. Det ligger en stor jordfast stein i sørøstre kant.
Ved foten av NØ-SV gående langstrakt steil, bergvegg, h 4m. I skråningen ligger: Hule med inngang mot SSV og strekker seg strakt innover mot NNØ. Hulen er dannet ved avskalling fra rabben (veggene) og ved rasing (taket). Gulvet er plant og består av jord, småstein. Veggene og taket er stort sett plane blokksider, som gir hulen et rektangulært preg. I inngangspartiet noe smalere enn den øvrige hulen, bortsett fra de 4 siste meterne som er delvis sammenrast. L ca 12m, h 1m - 1,20m, br 1m -1,5m. Påvist av Kjell Arne Tolpinrud, 3579 ÅL.