Det funnførende området er avgrenset av bart berg i dagen nordvest og i sørøst. Løsmasseavsetningen ligger som en langstrakt tarm parallelt med bergflaten. Lokaliteten er ytterligere avgrenset av negative prøvestikk i nordøst og i sørvest. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull eller tatt inn prøvemateriale til radiologisk datering fra det funnførende området. Det funnførende laget består av et grålig sandholdig utvaskingslag fulgt av et mørkere mer kompakt brunrødt gruslag mot bunnen av stikket. Det er ikke påvist overflateforstyrrelser på lokaliteten, men flaten er veldig skrinn og ligger utsatt til for erosjon. Det er uvisst om det sparsomme funnmaterialet representerer en lokalitet eller kun er en lokalitetsrest. Det er ikke påvist diagnostisk redskapsmateriale fra lokaliteten, og funnmaterialet består av en beskjeden mengde flintavslag (13) av varierende størrelse og kvalitet.En stor del av funnmaterialet er brent (5), og materialet er trolig en in situ deponering da det ikke er utsatt for synlig mekanisk slitasje. Materialet ser ut til å være bipolart redusert, utover dette gir funnene svært begrenset informasjon om teknologi og/eller dateringsramme. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 6000 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 5200 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten ikke datert mer presist enn til steinbrukende tid.
Lokaliteten er avgrenset av bergrygger både i øst og vest, den vestlige bergyggen er høy og veldig markert. Den vifteformede flaten er avgrenset av en voll i nordre og nedre kant, mot vifterota i sør smalner flaten inn. I sør er lokaliteten avgrenset av et negativt prøvestikk og et prøvestikk med kun et funn. Nedenfor vollen i myrområdet er det tatt et prøvestikk som var negativt. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet, det er heller ikke innsamlet dateringsmateriale fra sikker kontekst på lokaliteten. Det funnførende laget er et tradisjonelt podsolprofil med funn både i utvaskings og anrikingslaget. Like under torva finnes et kompakt humusblandet grått grusblandet sandlag med spredte kullbiter. I flere prøvestikk er det også funnet artefakter i et underliggende oransjebrunt kompakt gruslag. Det er ikke påvist synlige overflateforstyrrelser på lokaliteten. Den vertikale og horisontale funnspredningen gir et meningsfullt lokalitetsbilde. Det er derfor sannsynlig at lokaliteten er en in situ situasjon uten senere forstyrrelser. Det er ikke påvist tidsdiagnostisk redskapsmateriale fra lokaliteten. Foruten flintavslag består funnmaterialet av et slipt bergartsavslag, bipolare kjerner og bipolare kjernefragment. Funnmaterialet virker enhetlig og enfaset. Funnmaterialet består av totalt 83 artefakter, derav 11 brente og 1 vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten gir dermed 9600 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 9400 BP. Denne dateringen er ikke i samsvar med et funnamteriale som er dominert av bipolar teknikk og slipt bergart. Lokalitetn blir ut fra en totalvurdering datert til seinmesolitikum.
Lokalitetsflaten er langstrakt og smal og er avgrenset av en bergrygg i vest og nordvest (Ørnehaugen). I øst og sørøst er lokaliteten avgrenset av en markert skråning ned mot den åpne myrflaten i øst. Lokalitetsflaten er avgrenset i nord og sør av prøvestikk med lave funnverdier. I nord grenser lokaliteten mot lok 47, men funnkonsentrasjonene på lokalitetene er klart separerte. Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet selv om det bare er et prøvestikk som har et svakt funnførende kulturlag. I de andre prøvestikkene, som dessuten har en høyere funnfrekvens, består det funnførende laget av et mørkebrunt humusholdig gruslag med innslag av trekullbiter. Laget blir mer kompakt mot undergrunnen. Det er trolig at deler av det funnførende laget i disse stikkene representerer et nedbrutt kulturlag. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berggrunn eller store steiner. Det er dokumentert forstyrrelser på lokaliteten ved åpne og vannfylte overflater med storfetråkk i terrenget. Dette er også et resultat av den dårlige dreneringen i området med en grunn og plan bergoverflate som vannet står og ikke slipper ut fra. Det er ikke trolig at dette har hatt store konsekvenser for de funnførende lagene. Den vertikale og horisontale funndistribusjonen tegner et bilde av at størstedelen av lokaliteten er en in situ situasjon uten nevneverdige forstyrrelser. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskaper i funnmaterialet som består av flint i varierende kvalitet. Både bipolar og plattformetknikk er påvist i funnmaterialet, men med overveiende vekt av plattform teknikk. Flekkematerialet viser også et noe tvetydig bilde. Regulær flekketeknikk og koniske kjerner er ikke påvist på lokaliteten. En smalflekke er av typisk tidligmesolittisk karakter med karakteristisk trimming av plattformkanten som har spiss avspaltingsvinkel. I tillegg finnes flekker og kjernefragment som er slått bipolart. Funnmaterialet som er påvist til nå er beskjedent, men indikerer bruk av lokaliteten i TM eller SM. Det kan heller ikke utelukkest at lokaliteten er brukt i begge disse periodene. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 9400 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 6000 BP.
Mot øst er lokaliteten avgrenset mot det mektige myrområdet i den breie og åpne dalen i øst. Lokalitetsflaten ligger dermed som en parallell og smal terrasse nedenfor og øst for lok 45. Mot nordøst er lokaliteten avgrenset av sterkt synkende funnfrekvens. Mot sørvest er lokaliteten ikke tilfredsstillende avgrenset. Det er overveiende sannsynlg at store deler av funnmaterialet fra lokaliteten er kommet ned skråningen fra lok 45/47 og blandet seg med senere aktivitet på lok 44. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, selv om det er rikelig akkumulasjon av kullholdig funnførende masser har denne mer karakter av et dyrkingslag/redeponert kulturlag. Det funnførende laget kan best beskrives som sandblandet mold med noe trekull. I tykkelse er akkumulasjonen på lokaliteten svært høy, sannsynligvis på grunn av skråningsprosesser. Det er stor sannsynlighet for at omtrent alt funnmateriale fra lokaliteten er sekundært avsatt. En indikasjon på de stratigrafiske forstyrrelsene gir også et funn av en grovt flateretusjert pilespiss fra yngre bronsealder eller førromersk jernalder blant funnførende lag med neolittisk funnmateriale. Funnmaterialet fra lokaliteten viser stor flintdominans, men gir ellers et variert bilde. Diagnostiske redskapsfunn er påvist ved den ovenfor omtalte pilspissen og et fragment av en bergartøks, som trolig er tverregget. Et avslag av skifer kan være et medialfragment av en grov skiferspiss, et slipt skiferstykke med parallelle sidekanter kan være et medialfragment av kraftig impact - skadet spiss. Både plattform og bipolar reduksjonsteknikk er representert i funnmaterialet, med en tilsynelatende overvekt av plattformteknikk. Materialet har kun en flekke, en retusjert smalflekke som er slått med bipolar teknikk og dermed fått den karakteristiske vridde avspaltingsflaten. Det heterogene funnbildet er trolig et resultat av redeponering av materiale fra flere lokaliteter og tidsfaser. Det er ikke hensiktsmessig å datere lokaliteten ved strandlinjedatering da materialet etter all sannsynlighet ikke er en primærdeponering. Funnmaterialet i seg selv viser et tidsspenn fra neolitikum til jernalder.
Topografisk er lokaliteten avgrenset av Ørnehaugen i nordvest og en skråningskant ned mot lok 44 i øst. Topografisk består lokaliteten av en plan flate som henger sammne med en oval skålformet skråning i nordøst. Det er sannsynlig at dette representerer en lokalitetsflate med tilhørende møddingsituasjon. De mektigste funnførende lagene ligger i den sansynlige skålformasjonen som har fungert som en sedimentfelle. I nord er lokaliteten avgrenset av et tilnærmet negativt prøvestikk med berg i dagen 40cm under overflaten. I sørlig retning er lokaliteten avgrenset av synkende funnkonsentrasjon og ved negativt prøvestikk inntil bergkanten i vest. Den selvdrenerende lokalitetsoverflaten består av beitemark med noe lyng og einer, det er noe storfetråkk i utkantene. Lokaliteten ligger godt skjermet for vestlige og nordvestlige vinder og med fri sikt mot øst og sørøst. Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet, med stedvis svært mektige akumulasjoner av brente og ubrente bein, skjørbrent stein og trekull. Det potensielle møddingområdet har oval form og ligger i le bak en bergkolle i sørøst og er derfor mindre utsatt for erosjon. Det diagnostiske redskapsmaterialet fra lokaliteten består av et fragment av et spyd eller en større skiferspiss. Funnmaterialet er ellers dominert av flint av varierende kvalitet. Den bipolare avspaltingsteknikken dominerer i materialet, selv om det også finnes mareriale som er redusert ved plattformteknikk. En malflekke av rhyolitt, sannsynlgivs av Siggjotypen er representert på lokaliteten. En mikroflekke i nederste bøttelag fra MS 60, tyder på at den eldste fasen på lokaliteten er seinmesolitisk. Funnmaterialet består totalt av 351 artefakter av disse er 8 vannrullet og 48 brent. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetesflaten (12,5 meter9 og vannkanten, bllir lokaliteten strandlinjedatert til 5400 BP. Fra det nederste laget i MS60 ble et stor trekullfragment datert til 5265 BP. Dateringer fra kasseprøvene, som ble tatt fra fem mekaniske sjikt (0-4) i den vestlige profilveggen på MS60, ga dateringer til: Kasse3 -Overgangen mellom seinmesolitikum og tidligneolitikum. Kasse4 - tidlig neolitisk datering, Kasse1 overganen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Den eldste fasen på lokaliteten er seinmesolittiks, det viser både funnmaterialet og C14-dateringene. Det er sannsynlig at hovedaktiviteten på lokaliteten har foregått i senmesolitikum, muligens er lokaliteten brukt kontinuerlig fra slutten av seinmesolittikum og inn i tidligneolittikum. Dateringen av det øverste laget i kasseprøvene viser aktivtet i bronsealder-jernalder. Denne aktivitet er trolig et resultat av beiting og avsviing i området, og har hatt en minimal påvirkning av funnmaterialet og funnkonteksten i prøvestikkene.
Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, men det funnførende laget grenser nært opptil definisjonen som er brukt på prosjektet. Det funnførende laget er et kompakt mørkegrått grusholdig sandlag blandet med trekull som ligger like under 25 cm med torv. Laget er stedvis noe fett, men det er ikke påvist beinfragment eller skjørbrent stein. Funnfrekvensen er generelt veldig lav og det er mulig lokaliteten representerer en lokalitetsrest etter kraftig erosjon. Prøvestikkene med høyest funnfrekvens ligger i le mot bergryggen i nord. Lokaliteten ligger svært eksponert til både mot nordvest og mot øst. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, men det funnførende laget grenser nært opptil definisjonen som er brukt på prosjektet. Den vertikale funndistribusjonen viser at det funnførende laget inneholder en jevn og svært lav funnfrekvens. Dette kan indikere at det funnførende laget er utsatt for erosjon og redeponering. Det er ikke påvist tidsdiagnostisk materiale fra lokaliteten. Hele funnmaterialet består av avslag og mikroavslag. Hele funnmaterialet består av flint av svært varierende kvalitet, med stort variasjonsspekter innenfor patinering og deponeringsskader. Både bipolar og plattformteknikk er representert i funnmaterialet Funnmaterialet er ikke påvirket av vannrulling og består av totalt 43 artefakter av disse er 8 brent. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 4900 BP. lokaliteten blir ut fra en samlet vurdering datert til neolitikum.
Rundhaug. Haugens Ø-re halvpart er delvis jevnet med bulldoser. Ca 8m igjen Ø-V. Utstrekningen derfor noe usikker. I haugen derbulldoseren har kjørt, var det antagelig et krater med gravkammer i bunnen. En stor helle som er skjøvet noe bort har antagelig ligget over dette. Den er 1,4 x 1,05m, og var antagelig vendt N-S. Under den var noen steiner, og det har vært gravet mellom disse. Sand. Rognekjerr o.a. Ca 17m N-S, ca 13m Ø-V, h 2,10m i V, 1,5m i Ø.
Karljohansvern orlogsstasjon ligger på Hortenshalvøya i Borre kommune. Forsvarets etablissement omfatter i dag et større område i indre havn samt øyene Mellomøya, Østøya og Vealøs.
Verftsområdet omfattet hele vestre del av Hortenstangen med halvøya Kyllinghodet. Her lå verft- og driftsområdet med beddinger, kaier, tørrdokk, verksteder, båtskur, lagerskur samt verftsadministrasjonen. I dag er bare den østlige delen i Forsvarets eie. Til tross for store endringer kan dette området fremdeles framvise et mangfold av bygninger som illustrerer ulike funksjoner og driftsfaser ved anlegget. Eksempler på det er magasin A og B i tegl med mellomliggende kanal, Laboratoriet, verksteder, materialskur samt Verftsporten med den sammenhengende muren som skiller verftsområdet fra områdene på utsiden.
Området på sør- og østsiden av Verftet utgjør samfunnsområdet på marinestasjonen med boliger, uthus, kontorer, skoler, tidligere også butikker, sykehus (revet) samt kirke (ute av Forsvarets eie). Før marinestasjonen ble etablert lå Horten gård, gjesttgiveri og fergested her. Rester etter den opprinnelig sivile bebyggelsen som ble ommbygget til militære formål, finnes fortsatt. Denne har høy alder og gir stedet kontinuitet. Fra den militære oppbyggingen finnes bl.a. to kvartaler med murte boligbrakker og uthus i empirestil, Ekserserhuset, Søkadettinstituttet (nå BSMA), det tidligere Farsottsykehuset «Epidemien» og boligen for overlege og sanitetsforvalter ved Marinens sykehus, alle bygget i pusset eller upusset tegl. Den tidligere Garnisonssbarakken (Sjømilitære Korps' kasene), Marinemusikken og Korpsskolebygningen (senere Befalsmessen Carl Johan) er alle bygd i utmurt bindingsverk som er panellkledt i motsetning til den eldre sivile bebyggelsen som er bygd i tradisjonelle, norske tømmer- og reisverkskonstruksjoner.
Sørlige del av Hortenstangen består av kanalområdet og forterrenget til marinestasjonen med Hortensskogen samt batteriet på Tangen. Sammen med batteriene i Tivoli i Hortensskogen og batteriet på Møringa utgjorde det støttepunkter til det eldre fortet på Vealøs. Ved innkjøringen til området ligger også Sjømilitære Samfunn, marineoffiserenes festivitets- og velferdslokale.
Nord for Hortensskogen ligger Møringa, tangen mellom Indre havn/Stjertebukta og Oslofjorden. Fra den eldste perioden finnes to kalkovner knyttet til utbyggingen av anlegget samt batteriet fra 1870-årene. Batteriet er utbygget med en skytebane, skytestillinger og ulike installasjoner fra perioden etter 2. verdenskrig. En rekke eldre skurbygninger tilknyttet den tidligere flyfabrikken er nå revet, men en eldre montasjehall for sjøfly og to store hangarbygninger utgjør idag markante landemerker. Deler av bukten på østsiden av tangen samt området på nordsiden er utfylt med fyllmasser. Det samme gjelder terrenget nord for batteriet som nå er forbundet med øya Vealøs via en bro over det grunne sundet.
På øya Vealøs ligger fortet Norske Løve. Fortet er anlagt som et ellipseformet mursteinsfort med kaserne og indre grav, omgitt av en murt enveloppe med kasematter og forbindelse ut til kaponnierer (overdekkede stillinger) i den ytre, tørre befestningsgraven.
Østøya og Mellomøya ligger på nordsiden av innseilingen til Karljohansvern og har i dag veiforbindelse til Løvøya og fastlandet. De to øyene har utgjort separate enheter med ulike bygningsmiljøer. Mellomøya er preget av eldre ammunisjonsmagasiner og en rekke små arbeidshus knyttet til fremstilling av ammunisjon fra 1. verdenskrig og utover. Østøya har gjennom lagervirksomhet vært knyttet til utviklingen av moderne miner og torpedoer helt fra 1870-tallet og frem til tyngdepunktet i Marinen ble overført til Vestlandet og Nord-Norge etter 2. verdenskrig. Øyene har også kulturminner knyttet til den eldste perioden ved verftet slik som den oppmurte Mastedammen, Oppsynsmannsboligen, Kjølhalingskaien og et fredskrutthus med dobbel mur og kobberbelagte dører, alle bygd rundt 1840.
(fra landsverneplan for Forsvaret 2000)
Karljohansvern orlogsstasjon ligger på Hortenshalvøya i Borre kommune. Forsvarets etablissement omfatter i dag et større område i indre havn samt øyene Mellomøya, Østøya og Vealøs.
Verftsområdet omfattet hele vestre del av Hortenstangen med halvøya Kyllinghodet. Her lå verft- og driftsområdet med beddinger, kaier, tørrdokk, verksteder, båtskur, lagerskur samt verftsadministrasjonen. I dag er bare den østlige delen i Forsvarets eie. Til tross for store endringer kan dette området fremdeles framvise et mangfold av bygninger som illustrerer ulike funksjoner og driftsfaser ved anlegget. Eksempler på det er magasin A og B i tegl med mellomliggende kanal, Laboratoriet, verksteder, materialskur samt Verftsporten med den sammenhengende muren som skiller verftsområdet fra områdene på utsiden.
Området på sør- og østsiden av Verftet utgjør samfunnsområdet på marinestasjonen med boliger, uthus, kontorer, skoler, tidligere også butikker, sykehus (revet) samt kirke (ute av Forsvarets eie). Før marinestasjonen ble etablert lå Horten gård, gjesttgiveri og fergested her. Rester etter den opprinnelig sivile bebyggelsen som ble ommbygget til militære formål, finnes fortsatt. Denne har høy alder og gir stedet kontinuitet. Fra den militære oppbyggingen finnes bl.a. to kvartaler med murte boligbrakker og uthus i empirestil, Ekserserhuset, Søkadettinstituttet (nå BSMA), det tidligere Farsottsykehuset «Epidemien» og boligen for overlege og sanitetsforvalter ved Marinens sykehus, alle bygget i pusset eller upusset tegl. Den tidligere Garnisonssbarakken (Sjømilitære Korps' kasene), Marinemusikken og Korpsskolebygningen (senere Befalsmessen Carl Johan) er alle bygd i utmurt bindingsverk som er panellkledt i motsetning til den eldre sivile bebyggelsen som er bygd i tradisjonelle, norske tømmer- og reisverkskonstruksjoner.
Sørlige del av Hortenstangen består av kanalområdet og forterrenget til marinestasjonen med Hortensskogen samt batteriet på Tangen. Sammen med batteriene i Tivoli i Hortensskogen og batteriet på Møringa utgjorde det støttepunkter til det eldre fortet på Vealøs. Ved innkjøringen til området ligger også Sjømilitære Samfunn, marineoffiserenes festivitets- og velferdslokale.
Nord for Hortensskogen ligger Møringa, tangen mellom Indre havn/Stjertebukta og Oslofjorden. Fra den eldste perioden finnes to kalkovner knyttet til utbyggingen av anlegget samt batteriet fra 1870-årene. Batteriet er utbygget med en skytebane, skytestillinger og ulike installasjoner fra perioden etter 2. verdenskrig. En rekke eldre skurbygninger tilknyttet den tidligere flyfabrikken er nå revet, men en eldre montasjehall for sjøfly og to store hangarbygninger utgjør idag markante landemerker. Deler av bukten på østsiden av tangen samt området på nordsiden er utfylt med fyllmasser. Det samme gjelder terrenget nord for batteriet som nå er forbundet med øya Vealøs via en bro over det grunne sundet.
På øya Vealøs ligger fortet Norske Løve. Fortet er anlagt som et ellipseformet mursteinsfort med kaserne og indre grav, omgitt av en murt enveloppe med kasematter og forbindelse ut til kaponnierer (overdekkede stillinger) i den ytre, tørre befestningsgraven.
Østøya og Mellomøya ligger på nordsiden av innseilingen til Karljohansvern og har i dag veiforbindelse til Løvøya og fastlandet. De to øyene har utgjort separate enheter med ulike bygningsmiljøer. Mellomøya er preget av eldre ammunisjonsmagasiner og en rekke små arbeidshus knyttet til fremstilling av ammunisjon fra 1. verdenskrig og utover. Østøya har gjennom lagervirksomhet vært knyttet til utviklingen av moderne miner og torpedoer helt fra 1870-tallet og frem til tyngdepunktet i Marinen ble overført til Vestlandet og Nord-Norge etter 2. verdenskrig. Øyene har også kulturminner knyttet til den eldste perioden ved verftet slik som den oppmurte Mastedammen, Oppsynsmannsboligen, Kjølhalingskaien og et fredskrutthus med dobbel mur og kobberbelagte dører, alle bygd rundt 1840.
(fra landsverneplan for Forsvaret 2000) Automatisk oppretting av enkeltminne "områdefredning"