Dyrhaug - gården (med tre sikre tun) ser ut til å ha et bosetningsmønster der eldre tun ligger høyere opp enn yngre. Dagens tun, som ligger lengst ned, skal ifølge historiske kilder ha blitt tatt i bruk omkring 1860. Det midterste tunet ble antatt tatt i bruk da gården ble delt i 1657, og her er det opplysninger om en stor brann i 1721. Dette ble antatt bygd opp igjen. Øverst ligger det eldste sikre tun som altså var bebodd inntil 1657 (mulig lenger). Det eldste tunet består av stue, løe og smie der smia skal være murene som ligger øverst i dette tunet. Ifølge bestefaren til Jan Rune Dyrhaug, skulle det altså være et enda eldre tun lenger opp. (Antatt der hvor det ble tatt to prøvestikk (lokalitet øvre). Det ble gravd to prøvestikk i lokalitet øvre. I begge prøvestikka ble det gjort funn av trekull. Øvre stikk: ble tatt innenfor det som antatt var fundament til liten bygning (hus?). Her ble det funnet trekull i jordmassen. Trekull stammet fra nivå på omkring 25cm dybde. Total dybde på prøvestikket var omkring 30cm. Nedre stikk: Ble gravd i hjørnet av det som antatt var større bygning enn den som antatt var knyttet til øvre stikk. Trekull ble plukket fra profil på omkring 30cm dybde og bestod delvis av noe større biter enn i øvre stikk.
Røysen er også overvokst, men kuppelstein synlig. Røysen er rund, ca. 7-8m i diameter, men det er vanskelig å bestemme den nøyaktig da den er sterkt utkastet, helt til bunns, i en dybde av ca. 1,25m og virker som et stort krater i terrenget, og må ansees som fullstendig rasert. Nede i krateret ligger en steinhelle, 1,25m lang, 0,5m bred og ca. 18-20cm tykk. Den skriver seg sannsynligvis fra gravkammeret. (dekkhelle?). Lars L. Harnes opplyste at i hans barndom og ungdom hadde røysen ennå vært temmelig flat, uten det store krateret, så vidt han nå erindrer det. Utkastingen syntes forøvrig å være av noe eldre dato, så overvokst det hele nå var. Røysen er ikke omtalt tidligere, men er også blitt registrert av Petter O. Dyrkorn 11.2.1967. Han angir avstanden fra den tyske peilestasjonen til ca. 100m og har ellers en kort beskrivelse av røysen .
Røysen er rund, 4,70m i diameter, lav. Røysen er helt overvokst med lyng og stein, er ikke synlig. Men opplegget av stein kom til syne ved oppgraving. Det var intet innsøkk i midten, noe som kan tyde på at den er urørt. Den har tydeligvis vært helt ukjent på stedet, i motsetning til feltet på Røsokhalsen i nærheten.
I det S-vendte jordet, langs en Ø-V gående lav rygg, dyrka mark, har det de siste 25 år blitt oppløyd jernslagg i et område på ca 20m Ø-V. Ingen synlige spor i dag. Opplyst v/gårdens eier.