Boplassen fra steinbrukende tid ligger på en flate på knappe 6 x 1,5 m, inn mot en østvendt bergvegg (mindre heller) på nordenden av Spissøy. Av to prøvestikk var det kun et i nordre del av flaten som var funnførende. Under et avsviingslag, ble det i et ca. 30 cm tykt lag funnet store mengder knust kvarts (ca. 80 % av den totale steinmassen), der mye var påviselig slått. Laget bestod av rødbrun, humusholdig grus og sand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omådet øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlanske perioden og muligens tidligere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Beliggende i kant av terasse ovenfor Sørlige del av Barentsburg, på linje med Trustens hovedkontor. Orientert mot Vest. Nedrast gruveinngang, bredt inngangsparti med U formet nedrasing i indre del. Synlig tak og vegg bjelker i bakre del. flatt mosebevokst ytre parti. Tipp i front, bred og bratt. bredde inngang front 4,2 meter Fra start nedrasing til bakre del av inngang 8 meter Tverrmål nedrasing 7,5 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 10,3 meter
Inntil en telefonstolpe ble C29226 Rangle av jern funnet i mai 1955. Den lå i en liten steinkiste som opprinnelig har ligget ca 1m under overflaten. Samme sted er det funnet 11 branngraver med brente bein og trekull.
Beskrivelse fra lokalitet:
innerst i Gladalen kommer i et område med mye stein og grus kommer et lite bekkefar ned. Dette er i hovedsak lagt i rør i dag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I dalen ovenfor konsulatet. en tømmerkonstruksjon på tvers av dalen NS retning. Består av kraftige liggende tømmer, plassert ovenpå hverandre, med spor, fuger. Innsatt med tjære og tettingsmateriale, dette er biologisk materiale (foto dokumentert). Stående tømmer med jevne mellomrom for å holde det liggende tømmer på plass. Det er også tatt ut masse i endene og laget en voll på forsiden (mot V). Tømmer er både hugd og sagd. Diameter på stokkene 20-30 cm lengde på demningen ca 40 meter
Beskrivelse fra lokalitet:
Inne i Barentsburg langs veien som går på øst siden av Kullager, På Øst siden av denne veie står noen fundamenter som skriver seg fra transportsystemet til NESPICO. Dette skal ha fraktet kull mellom gruva og lagret. Merknad 11.02.2016: Kilde: LASHIPA 5, 2008, lokalitet: H56 og H57.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Transport fundamenter. Fundament gjenbrukt av Russerne. 2 rader á 4 betongpillarer. De fire pillarene er bredest i bunnen, avstand 3.8 m i bunn og 4,3 m topp. De er støpt sammen med en betong drager. Russerne som har brukt fundamentene til å lage et hus av betongklosser. Veggfeltet mellom pillarene er fylt med tilsvarende betongklosser. Det er også spor av to paralelle murblokker av samme som i bygning sør for denne. Mål Lengde N-S 16,3 meter Ø-V 6 meter Bredde på fundamentene basis 100 cm topp 70 Avstand basis 380 cm topp 430 cm
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved gruveinngangen som enda er i bruk i Barentsburg har bygningsspor som skriver seg fra den NESPICO perioden. Merknad 11.02.2016. Kilde: LASHPA 2, 2005, lokalitet nr. "feature 7". LASHIPA 4, 2007, lokalitet nr. H43. Det dreier seg om en betongvegg til et bygg som ikke lengre står. Nytt bygg ble oppsatt av Trust Arktikugol etter krigen på samme sted. Betongveggen (bygning) står i nærheten av hovedinngangen til gruven og transportsystemet fra gruven til kaien som ble tatt i bruk av NESPICO i 1926.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nedenfor Administrasjons bygget til Trust Arktikugol ligger inngangen til gruva. Her ble det funnet en vegg som den dag i dag er en del av inngangs bygget, dvs halve veggen er en del av inngangen mens den andre halvdelen ikke har noe fungsjon. På utsiden i øst kan en se en vegg hvorav ca halve S del lener seg mot V, støttet av stolper. Murvegg med småstein og armering, jernbjelker vertikale hver ca 1,2m, med trebjelker utenpå disse, trebjelkene har har brann spor. Fra Nord og S skråner veggen oppover til mønet. Det er også her den sørlige veggen begynner og lene seg vestover. Lengde på veggen 17,40 Høyde Sør 1,6m Høyde Nord 0,9m Høyde midten 2,4m tykkelse 15 cm
Aktivitetsområde/busetting fra steinbrukande tid og jernalder. Funn av eldstad og eit avgrensa trekolhaldig sand og gruslag indikerer at det er ei tuft på staden. Det var ingen synlege tufterestar. Funn av kleberskår i eldstaden daterer staden til jernalder. Det vart også gjort funn av kjernar av kvarts, kvartsavslag og flatretusjeringsflis av flint.
Hvalfangststasjon, anlagt av hvalfangstselskapet "Finmarken", fra Tønsberg. Dette ble gjort etter at Stortinget i 1904 hadde vedtatt en lov som forbød hvalfangst langs kysten. (Hoel Adolf Svalbard s 56, Svalbards historie 1596-1965 bind I Oslo 1966).
Finneset stikker ut i Grønnfjorden og har gode havneforhold for mindre båter. Den er gress og mosebevokst med et våtområde i vest. Her har det tidligere vært vannfylt men den er nå igjengrodd.
Dalen ligger sør for Lade og jernbanelinja. Den store, forseggjorte murbygningen fra 1912 ble bygget som statlig blindeskole ved det som tidligere hadde vært Dalen gård.
Dalen blindeskole fra 1911 ble bygget på Dalen gård. Fra 1975 har det vært Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.
“Det store symmetriske monumental-bygget med to sidefløyer ligger i grønne, parkmessige omgivelser. Jugend-dekoren er noe enklere enn i E.C. Dahls stiftelse av samme arkitekt, som var ferdig noen år tidligere. En lang allé leder opp mot en halvsirkel-formet altan med et forsiktig framtrukket hagestuemotiv midt på fasaden. Under altanen ligger et lite svømmebasseng. Dekoren er behersket med kvaderpuss i striper mellom vinduene og ved utvendige hjørner. Undervisningsrom og sovesaler lå mot parken, administrasjon og hovedadkomst på baksiden.” (Arkitektur i 1000 år. Trondhjems arkitektforening. 2009. s.124).
Flere nyere tilbygg og byggetrinn, mellom de opprinnelige fløyene på nordsida og videre nordover, fra 1994 og 2014, ved Eggen arkitekter.
Av eldre bebyggelse på gården er det gamle våningshuset (Kapellangården), og vaktmesterboligen bevart.
De ligger nord for Dalen blindeskole fra 1912.