Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for grav under flat mark, dyrka vekk no.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
a. Tveegget sverd, nær [Rygh fig.495]R. 495, sterkt forrustet. Klingen avbrutt og defekt, haandtaket helt tilstede. b. Slank spydspiss av jern, sterkt forrustet og defekt, saa typen ikke sikkert kan bestemmes. Længde nu 21,4 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omtrentleg funnstad for gravkiste
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NB 1. Gravkiste av reiste heller med helledekke, under flat mark "østlig paa marken". Der låg pil eller spjut, øks, sverd
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for 9 røysar på Skarpareino
Beskrivelse fra Enkeltminne:
9. Røysar, små, borte omkr. 1840, låg langs Skarpareina 15-30 m frå 1. I kvar var ei mura grav 1 1/2-2 alner lange (Bendixens mål i meter er visseleg omrekna frå alner). (Etter Steine 1900 s. 221 var det eingravhaug med 8 små kister, utan funn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for mogleg ristningsstein, info i frå arkiv ikkje synfart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Informasjon frå registreringskart i frå 1991, informasjon om mogleg ristningar - groper. Desse er ikkje verifisert i 1991 eller i 2004
Funn av skeiforma skrapere B 11534 kjem mest truleg i frå bnr 10.
11534. Fire skraper av forskjellige varianter av grå flint. a. Ligner Gjessing: Rogalands steinalder fig. 248, men er grovere utført. Skaftet er tildannet med to langsgående slag på ryggsiden og med etterretusjering av sidekantene. Steil retusj på bladeggen. Ca. 3/4 av bladet er dekket av cortex. 7,2 cm lang, opptil 5 cm bred over bladet. b. er av lys grå flint. Den har ingen markert innsvingning mellom blad og skaft. Undersiden har to små spor etter avspaltninger midt på den ene siden. I skaftenden sitter litt av cortex, 7,2 cm lang, opptil 3,6 cm bred. c. er av lys grå flint med mørkere striper. Den er mer langstrakt enn b, og har uvanlig tynn egg. Ca. 1/3 av bladet er dekket av cortex, likeledes litt av skaftenden. 8,4 cm lang, opptil 3,4 cm bred. d. er av grå flint med lyse spetter. Skjeformen på bladet er her gitt av avslagets form idet hele bladet og litt av nakken er dekket av cortex. Bladeggen viser bare bruksspor langs hele kanten avvekslende på over- og underside. Bare skaftet har vært gjenstand for litt sekundær tilforming. 8 cm lang, opptil 3,7 cm bred. Funnet på Aksnes (?) Vikøy s. Kvam p., Hordaland, gnr. 3 og 4, før 1900, uvisst hvor på gården, men visstnok funnet sammen. Gave fra Lars M. Aksnes, Nordheimsund etter Mikkjel Aksnes, Ådland, som hadde hatt dem fra guttedagene.
Større samling fornminner bestående av minst 32 større og mindre gravhauger og gravrøyser og hustufter. Feltet er det største samlede fornminneområde i Jevnaker kommune, og hører med til et av de best bevarte. Nedenfor skal de største gravhaugene og røysene beskrives, nummerert fra V mot Ø. Eget kart over feltet er konstruert. 1. Rundrøys. Røysens avgrensning virker noe utflytende. Den har fotkjede som delvis sees rundt hele røysen. Bygget av til dels store blokker som er spredt vidt utover. Røysen er sterkt omrotet i overflaten. Enkelte hegg og gran står i røysen. D 16m, h 0,75m. 2. Rundrøys. Klart markert og avgrenset i terrenget. Fotkjede hele veien rundt som sees tydeligst i den V-lige halvdel. Jordblandet. Den V-lige halvdel er noe beskadiget, et krater/søkk sees i midten med utkastet masse i V, 1,5 x 2m, dybde 0,4m. D 12,5m, h 2m. 3. Rundrøys med fotkjede som er tydeligst i S. Bygget av jevnstore blokker lagt med lengste akse langs røysens omkrets. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler 1,5-2,5m, dybde 0,3m. D 11,5m, h 1,75m. 4. Rundrøys. I NØ-kvadrant er fotkjeden bevart, og enkelte stein fra fotkjeden sees i V. Det ser ut til at de øvrige stein fra fotkjeden er kastet sammen i NØ-kvadrant. Røysa har jevnt hvelvet overflate. Et lite søkk midt på røysen sees, ellers synes den å være uskadet. Berg i dagen NV i røysen. D 8m, h 1m. 5. Haugrest, del av den SV-kvadrant av gravhaug. 5 stein fra fotkjeden sees i periferien av gjenværende del av haugen. Traug for vanning av kyr står i haugresten. L 3,5m. 6. Rundhaug. Klart markert avgrensning i terrenget. Enkelte rester av en fotkjede sees i SV. Den virker omrotet i toppen som også er noe avflatet. En fjellknoll stikker opp i V-enden. D 15m, h 0,5-1,5m. 7. Rundhaug. Synes urørt. Kan være berg som stikker opp i dagen, men må foreløpig oppfattes som gravhaug. D 6m, h 0,2m. 8. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 7m, h 0,4m. 9. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 3m, h 0,3m. 10. Rundrøys med fotkjede, best synlig i S-lige halvdel. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 13m, h 1,75-2m. 11. Rundrøys med fotkjede. Fotkjeden er synlig rundt helerøysen, men svakest i V. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 11m, h 0,5m. 12. Rundrøys. Rester etter en delvis ødelagt fotkjede sees rundt hele røysen. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler (0,75x1)m2. D 7m, h 0,5-1m. 13. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt til tross for at den er noe omrotet i overflaten. D 6m, h 0,4m. 14. Rundrøys med fotkjede som er synlig hele veien rundt, men rast ned av det bare fjell i Ø. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Krater i midten, d 2m, dybde 0,3m. En større blokk ligger i kanten av krateret. D 9,5m, h 0,5m. 15. Rundrøys. Ingen tydelig markert fotkjede kan sees. Jevnt hvelvet overflate. Jordblandet. I midten sees et krater, d 2,5m, dybde 0,4m. D 10m, h 1,25m. Røysene 15 og 16 ligger nesten helt tett i hverandre. 16. Rundrøys. Jevnt hvelvet overflate. I midten krater, d 3m, dybde 0,2m. Midt i krateret sees en større blokk. D 14m, h 1,75m. 17. Langrøys, oval av form, orientert med lengste akse Ø-V. Jordblandet. Synes urørt. L 8m, br 4m, h 0,3m. 18. Rundrøys. Har mulig fotkjede som nå er dekket av vegetasjon. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater, d 3m, dybde 0,3m. En todelt bjørk vokser i sentrum på røysen. D 19m, h 1m. Denne røysen ligger i feltets SØ-ligste område. I dette området ligger det flere mindre røyser som ikke er tatt med i denne beskrivelsen. Likeledes ligger det flere andre røyser på hele feltet mellom de beskrevne, som registrator ikke har tatt seg tid til å beskrive nøyere da de stort sett er fra 2-6m og 0,1-0,3m høye. Mellom alle de synlige fortidsminnene på feltet må vi også regne med flatmarksgraver og mulig andre (for)historiske konstruksjoner/spor som kun vil komme fram ved nærmere arkeologiske undersøkelser. Hustuft I. (Ligger ved røys 15 og et stykke inn i røys 17).Hustuften er rektangulær av form, orientert med langveggene Ø-V. Murene er bygget av jevnstore stein. En diger blokk sees i NV-hjørne. Veggene måler Ø-V 13m, N-S 6m. Murenes t 0,5-0,75m. Hustuft II: Ligger på S-siden av den Ø-V-gående åsryggen gravfeltet ligger på, noe tilbaketrukket og i le, men har godt utsyn over både Tyrifjorden og Randsfjorden. Langveggene på tuften er orientert Ø-V. Langveggen måler: Ø-V 20m. Kortveggen måler: N-S 8m. Veggene er 1-2m tykke, og i N fremstår veggen som en tydelig markert jordvoll. Muligens har huset hatt inngang i Ø. TILLEGG TIL BESKRIVELSE AV FELTET: Gravfeltet med tuftene ligger i beiteland på en Ø-V-gående rygg i terrenget. Det er vidt utsyn i alle retninger. I SV over Jevnaker sentrum mot Tyrifjorden og Randsfjorden. I V over Kårstadtjernet. Ryggen er i dag beiteland med ganske få spredte trær. Vegetasjonen består vesentlig av gress. Dyrket mark grenser inntil feltet omtrent på alle kanter. Dette feltet er et av Jevnakers fineste og best bevarte fornminneområder.
Under bygging skal eigar av Tolovegen 13 ha gjort funn, moglegvis av kleber, spinnehjul, anonym kjelde og info. frå 1991 gjev HM i Bergen er ikkje undersøkt.