Frå Per Fett: "Hustuft? på ei lita tørr flate ved bytet mellom bnr. 1 og 2, 40 m frå vegen 200 m VSV for husa på bnr. 1. 30 x 14 m O - V. Førhistorisk?"
Rundhaug, klart markert. Bygd av jord og stein. Haugen delvis ødelagt av jordkjeller. Gressbevokst. Flere løvtrær vokser på haugen. D 16m, h 1,75m. Gravhaugen ble arkeologisk undersøkt d. 29-30. oktober 1981 av Oldsaksamlingen. Denne viste at anleggelsen av potetkjelleren måtte ha ødelagt sentralgraven i haugen.
Frå Per Fett: "Røys på Ytsta Kvitaneset, 10 m frå sjøen, bratt opp. 7-8 m i tvm., 1-1,5 m høg, søkk i toppen."
Rett avstand er 25 meter frå sjøen. Røysa er og større enn Fetts beskrivelse, ca. 10 meter i tverrmål.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skadd av rydding i 1920-åra botnalg finnes att.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 10 x6Høyde: 0,3Type: LangrøysOrientering: Ø-V ;I 1959/2004 er botnlaget igjen, viser ei rektangulær røys i dag er botnlaget igjen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "1. "Gullurd" på bakketoppen ovanfor husa 55 m o. h., 20 x 17 m O - V, 1-2,5 m høg. Utgraven 1915 (Haakon Shetelig). Bygd over ein rund knaus av sers stor stein og jord, så den kunstige haugen berre var 0,5 m høg, dei største steinane øvst og synlege over torva. Brannlag på den opphavlege overflata 3 m O for toppen, l,5 x 1 m, med B 6807, dekt med fleire lag småheller."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 20x18Høyde: 1,5Type: RundhaugOrientering: N-S ;Haugen utgravd i 1915, funn av EJA. kvinnegrav B 6807.
ØYSTESE, gnr. 44 Øystese (Øystese sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 44) Øystese, på flata nær fjorden på nordsiden av dalbunnen, jf. ID 85946. Middelalderkirken skal ha vært en stavkirke med svaler rundt hele. Denne sto oppe ved tunet på gården. Seinest i 1845 ble det utført reparasjoner på den, og den ble revet i 1868. Kirken hadde portaler i skipet mot vest og sør, i koret mot sør. Støpulen skal i eldre tider ha stått på en haug kalt Støpelhaugen, men den er i senere tid blitt flyttet til vestre side for kirken. Ved rivingen i 1868 ble det i grunnen under den funnet en mynt og fem brakteater, mynten fra tidlig 1300-tallet (Bendixen 1889:45f, 1904:457ff). Da nybygget var en realitet i 1857 ble det bestemt å flytte kirkestedet ned til Øysteseøyra, om lag 3-400 m mot sørøst (Øystese kyrkje 1968:26ff). Ca. 1330 lå det høvelig med skyldparter og kyr til mensa, men kun et par parter til fabrica samt 10 kyr til et kors eller et korsalter (BK 80b-81a). Mht. prestebolet i 1329 – (51) Laupsa (BK 81a-b) – så ligger denne gården få kilometer øst for kirken, rundt en bratt odde. Ut fra topografiske og andre forhold bør Laupsa kunne regnes som en del av opphavsgården Øystese i tiden da kirken ble reist. Ca. 1600 lå det en skyldpart i Løbssehe til mensa ved Vikøy hovedkirke (JBB 226), så da var den bortbygslet. Øst for elva, på Øysteses grunn, lå det tidligere på en terrasse overfor den nå nedrevne kirke en gravhaug hvor det ble funnet ei øks – teigen ble kalt Munkestykket. Et gilde i Øystese er nevnt i 1482 (DN VIII:410), og biskopen på Hólar lovet da gildets brødre og søstre 40 dagers avlat når de skriftet og bøtet for sine synder, og brevet var stilet til Halldor Eysteinsson olldur mann j sancti Nicolaj gilldi j Austursyyn j Hardangur. Rett ved den tidligere dampskipskaia i Øystese lå en 18,5 m lang nausttuft (Bendixen 1889:41). Rett ut for (gnr. 54) Bergstø ligger ei lita øy kalt Tyvholmen (Bendixen 1889:42). Rett ved kirken ligger Støpulhaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: " Haug frampå ein bakkekam på Haugane, høgt over garden 35 m frå skogkanten, 90 moh men fint utsyn. 13-15 m i tvm. 1,5 m høg kantsett med svære steinar på nedsida, grøft på oppsida. Der er eit hol i vestsida etter tyskarane, tidlegare var eit søkk i toppen. Der står gamle bjørker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 15Høyde: 1,5Type: RundhaugAttributter: Fotkjede ;kantsett med svære steinar på nedsida, grøft på oppsida. i dag mykje skjemma av bustadfelt kring haugen
Frå Per Fett: "Helleristning med ein skipsfigur på veggen l,80 m høgt i Vikhelleren i Fitjadalen, 1,2 km V for Kvannevik støl, i bjørkeskog 350 m o. h. Berget er elles svært ujamt. På ei hylle ein annan stad i Helleren er nokre groper og sameleis på ein stein like framfor desse. Granska 1969 (Egil Bakka og Gro Mandt Larsen). Helleren er 80 m brei og 6 m djup, 20 m høg. Her er 1 m tjukt kulturlag, men prøvestikk 1951 (Per Fett) gav ikkje daterande resultat. B 10473. Her går hjortetrekk framom på veg mellom Strandebarm og fjellet mot Voss. Her er og fin voll framfor og serleg oppe på hamaren."
Frå Per Fett: "Røys ligg i skog på ei hylle i berget beint opp frå sjøen, oml. 500 m NO for Ålvik fk. nr. 8. 18 x 20 m vid, over 3 m høg. Søkk i toppen, der det er synleg ei helle, under den er berre røys."